– Forventningene til ledere er ofte høye, og mange medarbeidere vil nok fort avskrive en sliten leder som en dårlig leder, uten å vite hvorfor lederen er demotivert og tom for energi, sier Karp.

Han er professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Innlandet. Han forsker på og underviser i organisatorisk ledelse, operativ ledelse, selvledelse, strategisk ledelse og endringsledelse. I tillegg er han fagbokforfatter og har lang fartstid fra industri og næringsliv før han ble en del av akademia.

Slitne som alle andre

Du har kanskje selv kjent hvordan det er å jobbe med en leder som mangler energi og motivasjon; det er lett å bli usikker, misforstå, tro at du har gjort noe galt. Eller du reagerer med irritasjon, og tenker «denne jobben er du pokker meg betalt for å gjøre».

– Ledere er også mennesker, de blir som alle andre slitne og demotiverte, og da presterer de dårligere, blir stressa, kanskje lei seg. Det er ikke uvanlig, men man snakker ikke så mye om det. Det kan være skambelagt, sier Karp.

Man ser de samme tegnene hos ledere som hos andre.

– Det er frivillig å si ja til en lederjobb, og da kan man lett tenke at dette må jeg stå i. Men har man da sagt ja til alt av stress og press? Det er viktig å huske på at lederen over leder har det samme ansvaret som andre for sine medarbeidere. Og de er ofte ikke så gode til å følge opp ledere de har ansvaret for. Mange toppledere har nok med sitt, og forventer at ledere selv håndterer trykket i lederjobben, mener Karp.

Syltynne grenser

Men hva om medarbeiderne ønsker å bidra til å løse situasjonen, hjelpe den lederen de ser sliter? En del erfarne medarbeidere vil kunne reagere slik. Hva mener Tom Karp om det?

– De kan bidra, men lederen har ansvaret for å vise at han er et menneske, invitere inn i det rommet der det er lov å spørre hvordan lederen egentlig har det. Det krever den psykologiske tryggheten som lederen har ansvar for å skape. Noen vil våge å spørre uansett, men for mange medarbeidere er det vanskelig å vise omsorg for ledere uten å vite at det er greit at de gjør det.

Han sier at det finnes noen syltynne grenser her. Makt, autoritet og asymmetriske relasjoner kan komme i spill.

– Mange ledere kunne nok ha godt å senke skuldrene litt, men det lærer de ikke så mye om på høyskolenes og universitetenes masterprogram.

Viktig å vite

Hva skjer med meg når jeg blir veldig sliten, og det går på motivasjonen løs?

– Det er et fundamentalt spørsmål, som en leder bør stille seg før energien blir borte. Ledere bør vite det om seg selv. Mange fortsetter halvveis for lenge. Ledere bør ha et forhold til hva som driver dem, hvorfor de vil være ledere. Det går jo an å slutte. Men mange vil oppleve seg som mislykket om de går på en smell, selv om det kan ha mange ulike årsaker. Tapsfølelsen kan bli stor. Det å være leder kan ha blitt en viktig del av identiteten din. Den sosiale rankingen og lønnen betyr mye for mange, sier Karp.

Det å miste motivasjonen og fungere dårlig kan gi mye skamfølelse.

– Som leder er du synlig, og det sosiale fallet kan være tøft, mener Karp.

Forventer vi rett og slett at ledere skal tåle alt? Hvor kommer i så fall den idéen fra?

– I 2026 har vi voldsomme forventninger til ledelse. Jeg kaller det lederisme. Det er en kraftfull ideologi, med røtter i amerikansk ledelsesforskning siden tiden etter andre verdenskrig. Forventningene er enorme, og det har blitt en del av samfunnsveven. Lederen har ofte et stort press fra arbeidsgiver, medarbeidere skal ses og høres, og summen kan det bli et voldsom trøkk. Da blir det viktig å kunne tenke «godt nok».

Ledelse har fått for stor plass, mener Tom Karp, som har skrevet om dette i boka Lederisme, som kom ut i 2024.

Fagartikler

Fagartiklene våre går i dybden på sentrale problemstillinger og faglige temaer.

Snakk om det!

Tom Karp har ingen kjapp løsning på problemet, men mener definitivt at dette er noe man må snakke om:

– Hvor lederavhengig skal organisasjonen være? Hvor mye kontroll må lederen ha? Skal medarbeiderne har mye autonomi? Skal man ha mange mål, og hvor realistiske er de? Hvor legger du lista? Trengs det en kulturendring? Snakk om alt dette! La oss menneskeliggjøre ledelse, sier vi på mine masterkurs.

Hans erfaring er at mange i hvert fall må «gå på en lettvegg» før de reagerer og kanskje begynner å lytte til signalene fra kroppen. Men det er veldig individuelt.

– Jeg treffer en del ledere og vi snakker om dette. Du kan ikke underslå at det ligger et ansvar hos deg selv. Man må forstå at du som leder ikke deltar i et sprintløp, men i en maraton. Du skal holde en stund. Når vi tar opp trøkket ledere står i, kjenner mange på en lettelse for at de ikke er alene. Det er deilig å vite at man ikke opplever jobben som enkel, og mange får en økt bevissthet. Man må lære seg å si nei, at det faktisk er et ord som fins, sier han, og legger til:

– Men mange har en stor såkalt «fomo» – fear of missing out. Og noen forstår ikke hva jeg snakker om når vi sier at det å være leder er krevende. Men de fleste opplever stor resonans.