Innovatøren

Å komme inn i hulen til Dagestad i underetasjen hjemme, er som å komme inn i et spennende museum, men vi må ikke la oss lure. Denne fyren ser slett ikke bare etter skatter bakover i tid. Innovasjon peker fremover, og det er dette som er faget hans. Det andre er interesser som absolutt er seriøse.

– Jeg samler for å lære, og selger når jeg får en fornuftig pris. Jeg er et råskinn på samling, og salg av samlinger, slår han fast, mens han peker og forteller om de mest fantastiske ting. Det er lett å spore av fra dagens egentlige tema, i Dagestads hode bobler det over av historier, men vi prøver igjen.

Fra kunnskap til penger

– Forskning er å omsette penger til kunnskap. Innovasjon er å omsette kunnskap til penger. For å få mer innovasjon bør pengene til innovasjon gå til Innovasjon Norge, ikke til Forskningsrådet. Det er stor forskjell på forskning og innovasjon. Det blir ofte feil når det «smøres» sammen. Forskning for seg, og testing og utvikling for seg, hadde vært bedre, mener Dagestad, som i dag driver selskapet Innoco, som blant annet jobber med å få kundene til å lykkes med innovasjon og utvikling av innovasjonsfaget. Tidligere har han blant annet vært innovasjonssjef i Tomra.

Det er lett å merke Sjur Dagestads kreativitet. Innfall og ideer popper i ett sett. Men hva er egentlig forholdet mellom kreativitet og innovasjon?

– Å være kreativ er å være skapende, og er en viktig motor innen innovasjon. Kreativitet er et verktøy, som vann til skaperprosessen. Jeg begynte med innovasjon i 1988. Da hadde vi ingen andre verktøy. Kreativ galskap à la Stig og Stein dukket opp på 90-tallet.

Etter 2000 begynte vi å få verktøy, forteller han, og serverer to av flere definisjoner på innovasjon:

• En innovasjon er en ny løsning som er så god at den blir tatt i bruk
• En innovasjon er ny, nyttig og nyttiggjort

Reodor Felgen-prisen

Nye løsninger er ikke det samme som innovasjoner, ifølge Dagestad:

– Oppfinnelser er ikke nødvendigvis innovasjoner. Noen kaller prototyper som virker for innovasjoner, men det gjør ikke jeg.

Han ramlet inn i faget gjennom en blanding av tilfeldighet, flaks og TV-programmet «Opp med Norge», ledet av Tande-P, laget i samarbeid med SND som nå er en del av Innovasjon Norge.

– 1500 konkurrerte i programmet, og jeg og Tøm Ødemark hadde utviklet et tenningssystem for fakler til bruk i Nordsjøen. Vi vant Reodor Felgen-prisen, systemet ble en stor internasjonal suksess, jeg ble tent på å drive med produktutvikling i stedet for forskning, forteller han.

Kultur og ledelse

Mange har erfart at utviklingsarbeid og innovasjon ikke er det enkleste man driver med. Psykologisk trygghet må til om du som leder skal få medarbeiderne med deg.

– Kultur er jo hvordan vi gjør det her hos oss. Å endre menneskers handlingsmønster er noe av det vanskeligste vi gjør, det krever «svart belte». De ansatte er viktige, men viktigere enn alle andre er lederen. Ingenting blir bedre enn ledelsen. Det kan ta flere år å jobbe med å endre kulturen. Den bygges i millimeter og rives i kilometer, kommenterer Dagestad.

Han understreker at folk må gis rom for å prøve og feile, og at kompetanse koster.

– Organisasjonen må tørre å putte penger inn i noe som er usikkert. Det trengs en kraftfull og tydelig leder. Konsensus, og når alle skal få mene noe om alt, gir middelmådige resultater, sier han.

Han mener at ledere som ønsker innovasjon bør gå foran som gode eksempler, de kan ikke være redde for å ta risiko, og bør ha noen spesielle egenskaper:

– De må være kreative og se muligheter, være nettverksbyggere, observante og de må eksperimentere mer enn mange gjør.

Til inspirasjon

Sjur Dagestad er redaktør for, og mannen bak, Innovasjonsboka – Fornyelsens kunst, en svær, rosa «bibel» på 600 sider, et resultat av at 172 norske innovatører fra både offentlig og privat sektor, har løftet i lag. Over et år brukte Dagestad på å bygge nettverket som sammen har laget denne boka, eller verktøykassa, preget av kreativ tenkning og finurlige detaljer. Det er en bok som ikke likner andre bøker, men som selges i bokhandelen. Den er tung å bære, men ikke å lese, og en tredjedel av sidene er fylt med tegneserier.

– Klyngeskriving, sier Dagestad. Det er det han kaller det når han samler nettverk til å skrive sammen.

Da vi møttes i vår, hadde han holdt på i 14 måneder med å samle nettverk til et nytt prosjekt. Den boka skal handle om hva innovasjonslederen må kunne for å styre skuta inn i fremtiden.

Eksempel på kulturendring

Tilbake til kulturendringen som må til for å skape forandring. Mens Dagestad var professor II i innovasjon ved NTNU, sendte han flere ganger studentene ut for å få fylt opp tomme vannflasker på steder der de også solgte flaskevann. Studentene syntes det var fryktelig flaut.

– Det viser at kulturen var endret. Folk hadde begynt å kjøpe vann på flaske i Norge. Men det var mange konkurser før salg av flaskevann fikk fotfeste her i landet, forteller han.

Det sies at det fremmer kreativiteten å gå nye veier, ikke være for fastlåst i rutiner, forsøke å se en sak fra flere ulike vinkler, og så videre. Man kan trygt si at Sjur Dagestad har praktisert dette til gangs siden han var helt ung.

Skolegang med sidespor

– Da jeg var 17 år måtte jeg til rektor for å søke om en ukes fri for å bli sertifisert Jøtul-montør. I løpet av videregående på allmennfag monterte jeg 100 fyringsovner og utførte 300 servicer, forteller han, som ikke hadde de beste karakterene og derfor ikke kom rett inn på NTH (nå NTNU).

Han ble maskiningeniør på Gjøvik, før han ble både sivilingeniør, og senere også dr. ing. på turbulensmodellering ved NTH. Da han var 16 drømte han om å bli geolog, samlet på steiner, og gjorde et funn som førte til en langvarig utstilling på Naturhistorisk museum, Osa-funnet.

Forholdet til en festival

Burning Man er en grensesprengende, enorm festival som arrangeres i Nevada-ørkenen, i Black Rock City, som hver gang bygges opp til festivalen. Årets tema er en invitasjon til å forestille seg fremtiden på nye måter og virkeliggjøre den sammen. Oversatt fra programmet heter det: 2025-utgaven av Black Rock City vil vise frem Burning Mans globale kultur for kunst og innovasjon. Det vil gi oss en arena for å drømme, finne opp, prototype og dele våre beste og lyseste ideer for årene som kommer.

Dette er en festival etter Sjur Dagestads hjerte:

– Her finner du absolutt alt. Det råeste jeg har opplevd av innovasjonskultur, som har formet meg som innovatør og økt min bevissthet. Jeg kom jo fra en tid der patenter og lukket kultur regjerte. Å dra dit kan åpne deg opp, om du er åpen for det. Dessverre sementeres noen tidlig: «De fleste dør når de er 40, men lever til de er 80», avslutter han.