Kreativ tenkning bidrar til implementering av KI

Det ble spådd at kunstig intelligens var i ferd med å ta plass i norsk arbeidsliv, men ifølge SSB var det per september 2024 kun to av ti norske virksomheter som var kommet i gang.

– En årsak til at det er utfordrende å komme i gang, er at den tradisjonelle metoden for innføring av nye IT-verktøy benyttes, en prosess som i stor grad har vært reaktiv og basert på adopsjon, forklarer Stein D. Wesenberg, universitetslektor ved NMBU og daglig leder i TRI Consulting.

Adopsjonsmetoden innebærer at virksomhetene tar i bruk og tilpasser seg nye verktøy etter at de er utviklet, en prosess som ofte starter med at et behov identifiseres og løses ved hjelp av teknologi. Utfordringen er at den teknologiske utviklingen går raskere enn noen gang. I tillegg er KI i de aller fleste tilfeller ikke ferdig utviklet. Det er et dynamisk verktøy som kan brukes og utvikles i henhold til organisasjonens behov.

– Teknologien er i konstant endring, og den krever en ny tilnærming som gjør det mulig for virksomheter å være fleksible og responsive i sanntid. Vi må derfor endre måten vi tenker på. Det er på tide å gå fra tilpasning til utforskning – fra å akseptere endringer til å være med på å forme dem, mener Wesenberg.

Det er viktig at ledere legger til rette for at de ansatte får muligheten til å utforske ulike bruksområder for KI og lære av organisasjoner som allerede har implementert teknologien.

Stein D. Wesenberg

del

Fremmer nye løsninger

En utforskende tilnærming til kunstig intelligens innebærer at både ledere og ansatte blir aktive deltakere i utviklingen av løsninger, fremfor å være passive mottakere av ferdig utviklede systemer.

– Denne tilnærmingen er brukerdrevet, og gir ansatte mulighet til å utforske hvordan kunstig intelligens kan brukes på deres arbeidsplass og i arbeidshverdagen, forteller han.

Ved å bruke KI på en kreativ måte kan man finne nye arbeidsmetoder, øke effektivitet, og kanskje til og med oppdage helt nye løsninger på gamle problemer. For å komme i gang med denne utforskende metoden, er det viktig å dele prosessen opp i flere faser. Den første fasen er læring, der ansatte får grunnleggende forståelse av KI og hvordan teknologi kan anvendes.

– Det er viktig at ledere legger til rette for at de ansatte får muligheten til å utforske ulike bruksområder for KI og lære av organisasjoner som allerede har implementert teknologien, forklarer Stein.

Kreativ tenkning

Den andre fasen handler om kreativitet. Dette er en fase hvor ansatte får utvikle sine ferdigheter i å tenke nytt og utenfor boksen.

– Hjernen kan trenes til å være mer kreativ. Ved å bruke metoder som oppfordrer til å kombinere eksisterende kunnskap på nye måter eller utfordre etablerte rammer, kan ansatte utvikle en mer kreativ tilnærming til KI-bruken på arbeidsplassen, sier Stein Wesenberg.

Den siste fasen er utforskning og testing. Her er det viktig at både enkeltmedarbeidere og team får muligheten til å prøve ut nye løsninger, samtidig som de oppfordres til å være åpne for idéer som kanskje ikke lar seg gjennomføre umiddelbart.

– Ledere spiller en avgjørende rolle i å skape et trygt miljø der ideer kan testes uten frykt for at de blir kritisert eller forkastet umiddelbart, understreker han.

Kultur for innovasjon

En av de største fordelene med en utforskende tilnærming er at den fremmer innovasjon. Når ansatte og ledere er med på å forme bruken av KI, kan de oppdage nye arbeidsmetoder, forbedre produktiviteten og redusere kostnader. Dette kan føre til langt mer effektive prosesser enn det som kunne vært oppnådd med en mer tradisjonell, adopsjonsbasert tilnærming. Wesenberg ser optimistisk på fremtiden.

– Erfaringene viser at når ledere og ansatte omfavner denne metoden, skjer det en raskere implementering og bedre resultater. For å lykkes er det derfor viktig å endre tankegangen: Det handler ikke lenger om å tilpasse seg teknologi – det handler om å utforske, eksperimentere og skape nye løsninger, avslutter Wesenberg.