Øvelser for et mer kreativt liv

Kreativitet er en egenskap vi alle trenger. Det er nøkkelen til suksess, driver samfunnet fremover og hjelper oss til å møte fremtidens utfordringer. Også i dagliglivet er kreativitet viktig.

– I en arbeidshverdag med krav og høyt tempo trenger vi hjelp til å se muligheter i stedet for hindringer. Vi trenger rom i hverdagen for å finne skaperkraft og nytenkning, og idéer for å finne løsninger på reelle utfordringer, forklarer Dietrichson.

Målet med Dietrichsons kreativitetsøvelser er å skape en økt bevissthet for hvordan kreativ tenkning kan være et kraftfullt verktøy, og dette krever at man trener, utvikler og gjenlærer denne evnen.

– Den gode nyheten er at vi alle er kreative. Den dårlige nyheten er at kreativiteten synker med alderen. Vi vokser opp med rammer og regler, og ting blir tillært etter hvert som vi blir eldre, og ifølge kreativitetseksperten Balder Onarheim, som jeg deler flere av mine tips fra, blir vår kreativitet avlært med tiden, sier Dietrichson.

Accordion

• Hva er kreativitet?

  • Ordet kreativitet kommer fra det latinske begrepet «creare», som betyr «å lage» eller «å skape».
  • Ifølge professor i kreativitet, Erik Lerdahl, er det forbundet med «evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye idéer».
  • Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner, og for å skape forandring og fornyelse.

Arv og miljø 

Evnen til å tenke kreativt er både genetisk betinget og basert på tillærte erfaringer. Det genetiske handler om hvordan hjernen kobler sammen informasjon. Hvor åpen, nysgjerrig og risikovillig du er har genetiske komponenter. Den tillærte delen har med hvordan du trener dine forutsetninger til å være kreativ.

Dietrichson peker på to måter vi mennesker tenker på; fixed mindset (låst tankesett) og growth mindset (vekstorientert tankesett). Disse tankesettene handler om en rekke overbevisninger vi har med oss, og som enten begrenser eller beriker oss. Enkelt forklart handler førstnevnte om å tenke innenfor boksen og se endringer som en trussel, mens sistnevnte fremmer endring og alternativ tenkning.

– Grovt sett kan man bruke hjernen enten på å spesialisere den på noe som allerede finnes, eller tenke nytt, finne opp noe nytt og sette noe sammen på en ny måte, forklarer hun.

Hvordan trene på å bli mer kreativ?

Dietrichsson sammenligner kreativitetstrening med å trene fysisk, og på en annen måte enn du pleier. Ved å gjøre det blir du muligens bevisst på muskler du ikke ante du hadde. På samme måte er det med kreativitetsøvelser for hjernen;

– Hjernen er en muskel i den forstand at den må trenes til å bli god på det du har lyst til at den skal bli god på. Kreativitet oppstår i brytningen mellom bevisste og ubevisste prosesser, og at begge hjernehalvdelene er involverte. Dette krever litt disiplin og utholdenhet, åpenhet og risikovillighet, men gir deg uante fordeler på jobb og ellers i livet.

Her gir Dietrichson deg noen enkle eksempler på kreative kickstartere, og 5 praktiske verktøy du kan bruke fra og med i dag:

Små daglige øvelser:  

•  Idemyldringer: Gi deg selv fem minutter til å skrive så mange idéer som du kommer på innenfor et bestemt tema. Temaet kan være nye bruksområder for en binders, et skohorn eller for en gressklipper. Ingen hemninger, bare slipp løs fantasien.
• Hva om-leken: Still deg for eksempel spørsmålet «Hva om dyr kunne snakke?», «Hva om vi hadde 48 timer i døgnet?» eller «Hva om vi hadde seks bein?». Utforsk konsekvensene.
• Omvendt tenkning: Når du møter en utfordring, så prøv å finne den aller dårligste løsningen først. Ofte dukker de gode idéene opp som kontrasten til de dårlige. 

 Bygg kreative vaner: 

•  Lag deg en idébok: Kjøp en notatbok som du får lyst til å skrive i, og noter ned tanker, setninger, drømmer og bilder du får i hverdagen, og som du finner inspirerende. Dette skaper et råmateriale som du kan bygge din kreativitet videre på.
• Gi deg selv mikroutfordringer: Sett deg et lite mål, gjerne ut måneden. Ta et annerledes bilde hver dag, tegn en tegning, eller skriv en setning til en fiktiv historie.
• Varier inntrykk: Lytt til ny musikk, les om et annet fagfelt enn du kan, eller lag mat fra en annen del av verden. Ny stimuli skaper uventede koblinger i hjernen. 

 Lek og eksperimenter: 

• Spill, mal, bygg: Prøv noe du ikke kan. Spill et nytt instrument, mal uten å tenke på resultatet, eller bygg LEGO alene eller med andre uten å tenke på resultatet.
• Improviser: Lek med ord, historier, eller driv med rollespill. 

 Skap rom for refleksjon: 

• Dagdrøm uten mobil: Gi deg selv tid til å gå en tur, og la tankene flyte. Tankene og idéene kommer lettere frem når hjernen går på tomgang.
• Still åpne spørsmål: Ikke spør deg selv bare «Hvordan løser jeg dette?», men også «Hvilke andre måter kan dette forstås på?». 

 

 

Kreativitetsøvelser – 5 hovedverktøy: 

1. Bryt mønsteret

Hvis du endrer på tankemønsteret ditt, så kan det bli enklere å bruke hjernen din på alternative måter. På fagspråket kalles det kognitiv fleksibilitet, og betegner hjernens endringsvilje. Jo mer du bryter med de fastlåste mønstrene, desto mer trener du hjernen din til å være mer endringsparat. 

2. Tilfeldig ordramse

Denne øvelsen dreier seg om å skrive opp en liste med ord som ikke har noe med hverandre å gjøre. Vi er vant med å assosiere synonyme ord og tanker, men her skal du øve hjernen din til å tenke motsatt. Hvert ord du skriver ned skal ikke ha noe med det forrige å gjøre. Når du er ferdig, skal du vurdere hvor langt ordene er fra hverandre. Legg merke til hvor «vondt» det gjør når du tvinger hjernen din til å bryte med de nære assosiasjonene.

3. Tilfeldig artikkel

Her skal du først velge en utfordring du vil løse for deg selv. Det kan være en hverdagslig eller en dyp utfordring. Så skal du velge en tilfeldig kilde til stimuli, ved oppsøke en artikkel på Wikipedia som du ikke ellers ville ha søkt på. Wikipedia har en funksjon som heter «random article», så bruk den.  

Les artikkelen, og fokuser på hvordan innholdet kan utløse tanker, minner eller forbindelser som kan føre til en ukonvensjonell løsning på det opprinnelige problemet ditt. Idémyldringen av forbindelser generer nye ideer ved å fokusere på hvordan den tilfeldige stimulusen og det opprinnelige problemet kan bringes sammen på nye måter.  

4. Sov på det

Når du sover er hjernen fristilt fra de reglene og rammene den har når du er våken. Mulighetene den har til å være kreativ og løse problemer mens du sover er gode, så hvorfor ikke utnytte det? Tenk gjennom utfordringens kjerne og forutsetninger mens du faller i søvn.   

Bevisstgjør deg alle elementene som problemet består av, men uten å prøve å løse det. På forhånd kan du prøve å stille inn klokken slik at du våkner i en av REM-fasene, og skriv umiddelbart ned hva hjernen din kan ha kommet med av svar. Det er ikke sikkert at hjernen din har kommet frem med et svar, men kanskje kan drømmene hjelpe deg med å se det hele fra et annet perspektiv?

5. Negativ brainstorming

Her handler det om å tenke motsatt fra vanlig brainstorming, og møte utfordringen din med de dummeste idéene du kan komme på. Sett opp en liste med de ti dårligste måtene du kan løse den på; inkluder gjerne de livsfarlige og ulovlige idéene. Når du har den klar, lager du to nye lister – en som begrunner hvorfor idéene er gode, og en for hvorfor de er dårlige. Prøv så å fjerne noen av de dårlige elementene, og se om du kan oppdage ett eller annet ved idéen som har noe ved seg. Fjern elementer som er ulovlig eller uakseptabelt, så klart.  

Stressfrie avbrekk 

Kreativitet handler om avslapning og redusert press, og det er i situasjoner hvor disse kriteriene forekommer at de fleste sier at de blir kreative. Det kan være når man dusjer, går tur, ligger i en hengekøye, eller bare stirrer ut av vinduet.