Det kan lønne seg i den jobben du gjør, men ikke minst for ditt eget ve og vel. Ofte handler det om å oppnå en bedre balanse i livet.
Tom Karp er professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, og professor II ved Handelshøgskolen ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet. Han har gitt ut boka Til meg selv: Om selvledelse, og forsket på fenomenet. Hvordan vil han definere selvledelse?
-Selvledelse er å påvirke seg selv – egne tanker, følelser og atferd. Det handler om livsmestring, og ikke minst kunne sette grenser for å oppnå en god balanse mellom jobb og privatliv.
De senere årene har temaet selvledelse blitt løftet fram i flere sammenhenger. Det angår så mange.
– Vi har fått en stadig flatere struktur i arbeidslivet, og behovet for å lede seg selv har derfor blitt større. Flere har jobber i kunnskapsbedrifter med større grad av autonomi. Det bidrar til etterspørselen. Det samme har «24/7-livene» våre, med all verdens press, som fører til utfordringer. Vi blir stilt overfor stadig flere tilbud og valg, sosiale medier og andre forstyrrelser spiser av tiden vår, og mange bør kanskje regulere oss selv bedre, mener Karp.
Selvledelse er ikke noe nytt. Det startet en bølge i USA på 80-tallet, men der handler det mest om å øke prestasjoner med tanke på bunnlinjen.
-Det er veldig amerikansk. Jeg mener det bare er en bit av selvledelse. Det handler om en helhet. Generelt er samfunnet mer grenseløst, og vi trenger å velge bort noe. På jobben får mange mer ansvar og styres i mindre grad av ledere. Friheten vi har gir oss også utfordringer. Å ha mange valg kan være stressende. Unge mennesker kan bli helt handlingslammet av å vite at de kan gjøre og bli «hva som helst», mener Karp.
Vi har fått en stadig flatere struktur i arbeidslivet, og behovet for å lede seg selv har derfor blitt større.
Tom Karp
Så det er egentlig snakk om å lære seg å mestre livet, og da er det jo smart å begynne tidlig. Det har politikerne gjort noe med. Folkehelse og livsmestring, demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling kommer inn i de nye læreplanene for grunnskolen, som skal gjelde fra 2020.
– Livsmestring handler om at elevene skal være rustet til å håndtere oppturer og nedturer. Mange snakker om stress og psykiske helseutfordringer, og livsmestring går inn under skolens brede samfunnsoppdrag, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner til VG i sommer.
Så hva kan man gjøre rent praktisk, for å komme i gang, om du for eksempel er en stresset mellomleder?
-Det finnes mange ulike verktøy man kan lære om, og alt passer ikke alle. Vi må finne ut av dette selv ved å prøve oss fram, sier Karp.
Noen kan for eksempel ha utbytte av kurs i mindfullness. Ellers er det ofte små grep, for eksempel i form av noen nye vaner, som kan hjelpe deg på veien til å få mer overskudd og evne til å prioritere: