Toppmotivert

Hun møter oss med et stort smil i Kreftforeningens Vitensenter i Oslo sentrum, og deler mer enn gjerne av egne erfaringer. Det er ingen tvil om hva som er hennes motivasjon for å jobbe akkurat i Kreftforeningen:

– Jeg får muligheten til å gjøre en forskjell. Kreft berører alle. Tenk å få jobbe for en sak der man bidrar til at mennesker får det bedre! Vi gjør alt vi kan for at færre skal dø av kreft ved at flere forskningskoder knekkes!

Engasjementet er lett å få øye på. Hun kan nesten virke «nyfrelst», men Ingrid Stenstadvold Ross har jobbet i Kreftforeningen siden 2014 og har vært generalsekretær siden 2020. Fram til 2017 ledet hun det forebyggende arbeidet, og deretter var hun leder for kommunikasjonsog samfunnsavdelingen.

«Ross har imponert styret og meg, og hun representerer en nødvendig fornying i Kreftforeningen. Hun har solid organisasjonsforståelse, et stort nettverk og inngående erfaring med politiske prosesser. Hun evner å sette fremtidsrettede tanker i system», uttalte nestleder i styret, Øyvind Eriksen, da hun ble ansatt som generalsekretær.

Full fart for kreftsaken

Det er travelt å være Ingrid. Hun er veldig glad i jobben sin, og det hadde vært vanskelig å stå på som hun gjør ellers, med en uendelig strøm av henvendelser og mye reisevirksomhet.

– Dagene mine er veldig ulike, men jeg bruker omtrent halvparten av tiden min i løpet av et år på å fronte Kreftforeningen på en eller annen måte: Pressehenvendelser, foredrag og møter rundt i landet, besøk hos bedrifter, sykehus og forskningsinstitusjoner. Det er viktig at forskningen og nye behandlingsformer kommer folk til gode over hele landet, ikke bare i sentrale strøk, understreker hun, og fortsetter:

– Den andre halvparten bruker jeg som leder internt. Jeg må lede slik at vi klarer å levere på strategien vår, og slik at vi hele tiden får maks ut av pengene vi får inn.
Takket være gaver fra bedrifter og folk, bidrar Kreftforeningen med en tredjedel av midlene til norsk kreftforskning, like mye som Forskningsrådet.

Jeg mener det følger av saken at jobben skal være gøy og fylt av håp.

Ingrid Stenstadvold Ross

del

Ikke bare forskning

I fjor ga Kreftforeningen nærmere 300 millioner kroner til forskning. Det er ikke vanskelig å forstå at det gir mening og skaper stolthet å lede en organisasjon som kan bidra på den måten. Og forskning er slett ikke det eneste pengene går til:

Foreningen sprer kunnskap og gir gode råd både til pasienter, pårørende, etterlatte og resten av befolkningen. De tilbyr gratis møteplasser, rådgivning og støtteordninger. De er et talerør for pasienter og pårørende i møte med myndighetene. Å spre informasjon om forebygging er også en del av virksomheten, og de deltar aktivt i politiske fora i internasjonale organisasjoner og nettverk.

Accordion

• 5 KJAPPE

  1. Hvilken leder skulle du gjerne ha byttet jobb med?
  – Akkurat nå tror jeg det må bli departementsråd Cathrine Lofthus i Helsedepartementet.

  2. Hvilken bransje skulle du gjerne ha jobbet i?
  – Jeg er ikke opptatt av bransje. Jeg vil gjøre en forskjell, bidra til å gjøre menneskers liv bedre.

  3. Hvilken egenskap skulle du gjerne ha vært foruten?
  – Jeg jobber hele tiden med å få stadig bedre struktur. Det kreative i meg og tidspresset gjør at jeg er avhengig av gode rutiner.

  4. Når overrasker du deg selv?
  – Når jeg beveger meg skikkelig langt utenfor komfortsonen.

  5. Hva er det beste med jobben din?
  – Engasjementet som bor i mennesker som er berørt av kreft. Å få jobbe med så mye mening og engasjement er helt fantastisk.

Tillit og kompetanse

Det er svært viktig for at giverviljen skal opprettholdes at pengene brukes klokt, og at engasjementet kanaliseres riktig. Så hva er det som preger lederstilen til Ingrid Stenstadvold Ross, slik hun selv ser det?

– Høy grad av tillitsbasert ledelse, og det er det god grunn til! Den er også preget av engasjement og entusiasme. Jeg mener det følger av saken at jobben skal være gøy og fylt av håp. Jeg har jevnt, godt humør. Alle som har hatt kreft tett på, vet at det utløser mye følelser. Jeg vil gjerne bidra til å bruke de følelsene konstruktivt, kanalisere dem til noe positivt.

Hun trenger ikke streve med å finne engasjement, motivasjon og eierskap i organisasjonen. Saken, i kombinasjon med høy grad av kompetanse sørger for det.

– Vi trenger påvirkningskraft, rekrutterer veldig bra, og har sinnssykt flinke folk, slår hun fast.

Tøffe prioriteringer

Men selvsagt finnes det utfordringer:

– Vi er på vei inn i en tid der politikerne må prioritere mye hardere hva skattepengene skal gå til, og jeg vil bidra til at helse får nok. Vi må ikke som samfunn spare oss til fant. Vi må bruke pengene riktig. I likhet med Forsvaret står helsevesenet foran en stor transformasjon. Vi i Kreftforeningen må hele tiden jobbe smartere, for å få mest mulig ut av midlene vi får inn. Vi må gå riktig inn i fremtiden, så det blir mye endringsledelse. Det kan også være en utfordring å styre alt det flotte engasjementet hos medarbeiderne slik at det gir best mulig resultater.

Organisasjonens samfunnsoppdrag påvirker Ingrids lederrolle i veldig sterk grad. Forbedring, forbedring og atter forbedring.

– Jeg må kunne svare på «alt» om kreft og kreftsaken. Målet må jo være at vi ikke finnes. Vi skal ikke maksimere en bunnlinje. Vi bør jobbe så mye med innovasjon og utvikling at vi blir overflødige. Det krever mye av oss. Vi plikter å bruke ressursene godt. Da handler det hele tiden om å effektivisere gjennom digital transformasjon og automatisering av prosesser. Heldigvis har vi kompetente folk, understreker hun, og legger til:

– Vi må være attraktive for folk med høy kompetanse, og hele tiden drive tjenesteutvikling, og spørre oss: Hvordan kan vi gjøre størst mulig forskjell? Vi kan ikke være lønnsledende, men vi kan konkurrere med et spennende kompetansemiljø.

Generalsekretæren må stå i tøffe prioriteringsdebatter. Det nytter ikke å være tilbakelent.

– Jeg blir irritert når pasientgrupper settes opp mot hverandre. Det er så uverdig. Den enkelte bør slippe å tenke at min dyre behandling gjør at andre ikke får det de trenger. Det går an å prioritere på andre måter. Jeg står i mange spisse prioriteringsdebatter. Helsevesenet skal klare å romme behovene for topp kvalitet i helsehjelp og behandling, mener hun.

Viktige kampsaker

Vi lurer på om kampsaker er noe hun holder seg med og får umiddelbart svar.

– Ja, alltid! Og noen går igjen, som arbeidet med oljepionerene. Det var en fantastisk slutt på 2024 å sitte på galleriet i Stortinget og høre at det kommer en kompensasjonsordning. Det jobbes fortsatt med hvordan ordningen skal innrettes. Nå må bare regjeringen bestemme seg, svarer hun kontant.

Hun er litt overrasket over hvor mange grupper som er spesielt utsatt for kreft gjennom arbeidslivet, som brannmenn, offshore-arbeidere og sykepleiere som jobber skift. Det er nok å ta tak i.

– En hjertesak til er livmorhalskreft, og #sjekkdegkampanjen. Den har jeg fulgt fra oppstarten av. Å arbeide sammen med kreftrammede Thea Steen fikk meg til å forstå hvor mye én enkelt person kan bety. Arven etter Thea lever videre. Det er ekstremt tilfredsstillende å se at flere sjekker seg, og dermed liv blir reddet. Nå har vi også fått flere innovasjoner, som HPV-test man kan ta hjemme. Det er viktig, sier hun.

Thea Steen døde av livmorhalskreft, bare 26 år gammel, men hun rakk å gjøre en svært viktig innsats sammen med Kreftforeningen for å få kvinner til å sjekke seg jevnlig.

Arbeidsglede og kontraster

Det er ingen tvil om at Ingrid har store opplevelser gjennom arbeidet sitt. Hun elsker å jobbe:

– Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb og møter så mange som gjør inntrykk på meg. Rundt meg har jeg så mange flinke folk. Jeg føler meg heldig.

– Jeg finner glede i at livet er busy. Jeg er ekstrovert og liker å være sosial med venner, men jeg liker etter hvert også å kunne kople helt av ved å lande i naturen. Å ha kontraster i livet gjør meg glad, forteller hun.

Når hun ikke er på jobb i Oslo sentrum eller et annet sted rundt i Norge, befinner hun seg gjerne like utenfor byen, i generasjonsboligen hun, legemannen, tenåringsbarna og hunden deler med svigerforeldrene.

– Det er så mye jobb at jeg synes det er viktig å være tett på familien min når jeg har fri. Jeg håper på mer tid til å reise med venner og familie senere i livet. Nå blir det mest tid på fjellet – ofte på hytta – noen ganger på jakt på høsten, forteller Ingrid.