– Det skjer jo så mye endring, ikke minst innen bærekraft og digitalisering. Du er bare nødt til å oppdatere deg. Mye er ekspertkunnskap du må lære gjennom praksis, og noe er det vanskelig å tilegne seg. Vi har utviklet nye kurs på grunn av nye problemstillinger, forteller Gro Ladegård.

Hun er professor i ledelse ved fakultetet Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og underviser blant annet studenter som tar erfaringsbasert master.

– Det er mye å lære og veldig spennende å kombinere den grønne økonomien med typiske NMBU-fag. Vil man for eksempel utvikle bruken av tang og tare, må noen være villig til å kjøpe produktene. Skal det fungere må noen tjene penger på det, understreker hun.

Nye karriereløp

Det er ikke slik lenger at gullklokke for lang og tro tjeneste er et mål. Nå bygges en karriere ved ikke å bli for lenge på hvert sted, særlig de første årene i arbeidslivet. Det er mye å lære. Vi må henge med i svingene, ikke bare på jobben. Digitaliseringen preger livene våre også utenfor arbeidslivet.

– Utvikling er i større grad det viktige. Du må ikke stivne. Før var vi litt gamle da vi passerte 50, nå er du ikke der før du er 90!, kommenterer Ladegård, litt satt på spissen.

Ledelse krever trening

Kunnskap er ikke noe du tilegner deg en gang for alle på skoler og universiteter. Kunnskapsdeling på jobben, og ikke minst den øvelsen du får i arbeidshverdagen blir viktigere og viktigere, selvsagt kombinert med påfyll fra kurs, webinarer og videreutdanning.

– Jeg underviser jo i ledelse. Du kan lære om ledelse i et klasserom, men ikke å bli en god leder. Det må praktiseres. Selve lederjobben må du faktisk jobbe med, for mye må erfares. Det gjelder de fleste fag – kombinasjonen av kunnskap og trening. Og kunnskap er viktig. Mange som har vært ledere i mange år tror de kan alt. God ledelse krever refleksjon. Både erfaring uten kunnskap, og kunnskap uten erfaring, blir halvveis. Det er viktig å trene refleksjon og analytiske
ferdigheter, understreker Ladegård.

Hva skjer i hjernen?

Hjernen vår veier omtrent 1400 gram, har over 100 milliarder hjerneceller og 900 milliarder gliaceller (hjelpeceller). Én hjernecelle kan ha kontakt med over 10 000 andre celler.

– Hver gang vi lærer noe nytt dannes det nye koblinger i hjernen. Når vi bruker etablerte koblinger flere ganger, oppstår det «motorveier» i hjernen, som e ektiviserer arbeidet og gjør det lettere. Det er krevende å lage nye motorveier, men det er lettere å tenke læring når du vet det. Og koblinger oppstår lettere når noe er gjenkjennelig eller litt kjent, forklarer Gro Ladegård, og legger til:

– Når du er sammen med andre oppstår det flere koblingsmuligheter. Det blir flere stimuli, og kan virke mindre slitsomt. Dessuten er vi mennesker sosiale dyr. Mange har best utbytte av læring sammen med andre. Men først og fremst er vi forskjellige når det kommer til hvordan vi liker å lære. Også introverte kan like å lære sammen med andre.

Ellen Johanne Jarli

Ikke så bekymret

Hun understreker at enkelte ting krever dyp konsentrasjon, og er best å gjøre alene. Å løse en komplisert matematisk oppgave for eksempel. Med ledelse er det annerledes. Det krever andre læringsmåter, en kombinasjon av kunnskap, refleksjon og praktisk trening. Det snakkes mye om at unge mennesker ikke klarer å konsentrere seg over tid, og har blitt dårligere til å lese. Gro Ladegård er ikke så bekymret:

– Min erfaring er at dagens unge også kan konsentrere seg. De må bare få anledning til det. Vi må bidra til å skape rom og ro til å arbeide konsentrert uten forstyrrelser. Og vi må klare å vise at arbeidet er relevant og viktig.

Læring krever struktur

Behovet for kontinuerlig utvikling, krever at man skaper seg noen gode vaner, læringsstrategier, som gjør at du får det til samtidig som jobben skal utføres.

– Å lære krever disiplin og struktur. Du må beskytte deg mot andre stimuli, og skape det rommet du trenger ved å prioritere, og skyve noe annet unna. I sosial læring er du nødt til å kommunisere, utveksle refleksjoner og erfaringer. Det må være fokusert, noe annet enn den uformelle praten, poengterer Ladegård, og kommer med et eksempel:

– En måte er å skape et prosjekt der man reflekterer etter at noe er gjort – sammen og hver for seg – før man går videre i prosjektet. Uansett må det være struktur og det må settes av tid. Og skal en virksomhet sende noen på kurs er det nytteløst å sende bare én. Send minst to! Det er nesten umulig å komme tilbake alene for så å skulle dele kunnskapen.

Teknologi og digitalisering

Her får du innsikt i verktøy, trender og beste praksis som gjør deg tryggere i en stadig mer teknologidrevet hverdag.

Små vaner og motivasjon

Det kan være smart å skape seg noen gode vaner i det små, mikrovaner, som gjør at du lærer noe uten at det krever altfor mye. Da er det lurt å tenke langsiktig, mener professoren:

– Spør deg selv om det er noe du ikke bare skal skue unna i en travel hverdag, men som du kan sette deg bedre inn i for å få nytte av senere. Tenk langsiktig! Hvilken nytte kan jeg ha av dette. På den måten blir dagen også mer spennende, og gir motivasjon.

Motivasjon gjør det nemlig lettere å lære, og det mest motiverende er det som er relevant for deg.

– Å mestre og utvikle seg er motiverende. Den indre motivasjonen er for det som er nær deg, men noe må du bare lære for å komme videre til det som virkelig engasjerer deg. På et studium kan det være noe du må sette deg inn i selv om akkurat det temaet ikke interesserer deg veldig. Det kan likevel virke motiverende at det bedrer sjansene for å få en spennende jobb.

Psykologisk trygghet

En trygghet for at det er greit å dumme seg ut eller stille dumme spørsmål er viktig for å lære.

– Det er påtakelig hvor livredde mange er for å drite seg ut. Når jeg underviser ledere, opplever jeg at den psykologiske tryggheten oppstår i mindre grupper, ikke i en stor sal. Det er viktig å oppmuntre til en kultur der det er lov å stille dumme spørsmål. Som leder kan du ikke lære bort trygghet, men du kan bidra til bygge en kultur ved å gjøre feil selv, innrømme dem og vise at du er et menneske, sier Ladegård, og forteller en liten historie om seg selv:

– Da jeg var yngre var jeg typisk flink pike, og opptatt av ikke å drite meg ut. Og er du redd for å gjøre feil, gjør du ikke så mange feil. Men man bør gjøre feil og dumme seg ut, for det lærer vi av. Selv oppsøkte jeg et kurs i improvisasjonsteater. Der er poenget å drite seg ut. Man må faktisk trene på å gjøre feil. Humor og selvironi er bra.

Samspill med teknologien

Pandemien ga oss en revolusjon når det gjelder bruken av teknologi. Vi ble tvunget til endringer som har lært oss nye måter å jobbe på.

– Teknologien erstatter ikke det å møtes, men gir flere stimuli og større variasjon. På lederkurs nå gjør vi det annerledes enn før. I stedet for foredrag, får deltakerne tilsendt videoklipp som de studerer i forkant, slik at vi kan bruke mer av tiden på kurs til å jobbe sammen. Dessuten har vi jo nettbaserte quizer, spill og simuleringer som kan brukes til læring, sier Ladegård.

Selv bruker hun Chat GPT mye som en sparringspartner:

– Det kan gi en dypere refleksjon når man sitter alene og jobber. Man må bare ikke bruke det til å finne fasitsvar uten å faktasjekke grundig!