Historie

En reise til sentral forhandling i 1955

«Vi var begge meget spendt på hvordan forbundet stilte seg, men vi blev siden stort overrasket over deres holdning». Dette skriver to tillitsvalgte på Svalbard i et reisenotat fra 1955 før sitt første møte med ledelsen i Norges Arbeidsledeforbund (NALF), forløperen til Lederne.

Tekst
Trond Jakobsen
Foto
Digitalmuseum / SNL.no / H.Larsson-Feddes samling
Sist oppdatert

Ledernes avdeling Longyear City ble stiftet i 1921, for snart 100 år siden. Det ble den første, stabile fagforeningen på Svalbard. Lenge bestod den kun av medlemmer ansatt i Store Norske Spitsbergen Kulkompani med egen tillitsvalgt og klubbstyre.

Reisen og oppholdet ble opprinnelig nedskrevet av en av aktørene, Harry Johnsen, og sitater derfra står som de er skrevet i den originale reisebeskrivelsen fra 1955.

Reisen til Oslo

Reisen Longyearbyen-Oslo startet onsdag 17. august 1955 kl. 21.00 – altså for snart 65 år siden – for to representanter fra Longyear City Arbeidslederforening, Ole Thomasen og Harry Johnsen.

Forfatter av reisenotatet, Harry, skriver at formålet med reisen var «forhandlinger om de ting som forelå, og det var Pangsjon, lønn, tonnøre, overtid og forskjellige saker».

Reisen startet med kullbåten Ingerfem til Tromsø, og så hurtigruten til Bodø «fordi Ole hadde et ærende i der». De tok inn på Grand hotell kl. 03 natt til mandag. «Ole ville gjerne bade, men siden de ikke hadde sepe så ble det ingen bad den morgenen», skriver Harry.

Oles søster hentet de på hotellet, kjørte til lufthavna med bagasjen, hilste på svogeren til Ole og spiste middag i et nydelig vær på Turisthytta. Før klokken 14 kjørte de til flyplassen, og gikk om bord i flyet.

SAS-fly på 50-tallet

I reisenotatet står det at stewardessen spurte Ole om han hadde ett blått kort. «Ole svarte nei, jeg har to kort, men han hadde jo ingen, fordi jeg hadde begge to, så da fikk stewardessen sig en liten latter», skriver Harry.

Flyturen beskrives slik: «Det var den første flytur med rutefly for oss begge, som å sveve på såpeskum siden vi fløy over skydekket, det var rett en opplevelse i 1850 meters høyde og i 330 km pr time».

I løpet av den tre timer lange flyturen fikk de servert sigaretter, kaker og kaffe før de landet sjokkert på Fornebu mens flammene stod ut av høyre motor, men de antok at alt var som det skulle være.

Det ble buss inn til SAS-kontoret, drosje til Regina hotell til hvert sitt dobbeltværelse før de fant det mer sosialt å flytte sammen på ett værelse. På grunn av varmen i Oslo måtte de to fra Svalbard «ta seg en iskald Whiskypjolter før de badet». Deretter ble det en aftens på hotellet, en ny liten tynn en før en tur på byen. De gikk raskt tilbake til hotellet og snakket om forhandlingsopplegget før de køyet kl. 23.

Viktige møter

«Vi var begge meget spendt på hvordan forbundet stilte seg, men vi blev siden stort overrasket over deres holdning», står det i reisebrevet.

Etter frokost på tirsdag morgen, stilte de opp på forbundskontoret kl. 10 og møtte daværende generalsekretær Hverven og sekretær Stenrud. Her presenterte de hvordan de så på forhandlingsopplegget.

Hverven beroliget de med at plassoppsigelse var drøftet i forretningsutvalget kvelden før, så hvis Brodtkorb (Direktør i Store Norske) skulle sette seg på bakbeina, ville forbundet gå til plassoppsigelse for alle mann, og forbundet skulle bestride alle utgifter. «Nu var Ole og jeg sikre på vår vi hadde forbundet å vi blev meget lettet.» leser vi i notatet.

Kontorillustrasjon 50-tallet

Hverven anbefalte å få på plass en fast avtale som på fastlandet i Norge, men var rystet over den lille forskjellen som var mellom arbeidernes og deres lønninger. Et nytt møte i forbundet ble avholdt onsdag fra kl 10.00 til 19.35 med oppsett og nytt avtaleforslag.

Harrys bursdag

Siden torsdagen var Harrys bursdag, mente Ole at de måtte komme seg inn på Regnbuen for feiring. Før det ble det inntatt ny pjolter på hotellet, siden det fortsatt var noe igjen av det de hadde med seg. På Regnbuen valgte de «lam fra fjellet men Ole mente at dette lammet aldri hadde sett fjellet». Deretter kaffe og en konjakk før avslutning kl. 00.30.

Klokken 10 på torsdag 25. august, åtte dager etter avreise fra Svalbard, møtte de på Store Norskes kontor, hilste på Ingeniør Westby før direktør Brodtkorb. Harry forteller:

«Brodtkorb begynte med å rive ut or seg en masse dritt om formennene både med hensyn til brennevin, drikking i lag med arbeiderne i brakkene, slåssing på huset, langing av brennevin, og formenn som ikke passet jobben sin, og at det var enkelte formenn som var blitt varskodd om forholdet, sa Brodtkorb. Vi sa igjen at vi trodde Direktøren var misfornøyd med sine formenn.»

Da de kom inn på avtalen, var direktøren ikke helt uvillig, og han lovte å lese avtaleforslaget. Møtet avsluttet møtet kl 15.00. De spiste middag før de besøkte Harrys søster.

Avtalen i havn

Fredag den 26. august ble det holdt et nytt møte hos Store Norske, og med enkelte forandringer ble avtalen oppsatt. Generalsekretær Hverven engasjerte seg sterkt slik at man kom fram til «enighet om lønnstillegg, dyrtidstillegg, tonnøre og pangsjon». Overtid var imidlertid nå også regulert i avtalen.

Lørdag 27. august ble protokollen underskrevet, og det ble avklart at Harry og Ole ikke skulle trekkes i lønn når de var på forhandlinger.

Regina hotell i Rådhusgata, Oslo

«Etter møtet kjøpte (generalsekretær) Hverven en flaske konjakk før vi samlet gikk til hotellet til en hyggelig stund».

Hverven ringte til forbundsformann Holm Eriksen som også kom til hotellet. Forbundsformannen syntes det ble et meget godt resultat siden det var første gangen. Harry skriver at: «siden vi ennu hadde Whisky igjen, så fikk de også smake Svalbard-drikken

Formann Holm Eriksen holdt tale og sa:

«at man gjennom denne forhandling var kommet mer i kontakt med hverandre, takket Ole og meg for arbeidet i avdelingen og ba oss hilse hjem». Så talte Hverven, og sa «at han gjerne ville få lov til å takke representantene for den greie måten de hadde oppført seg på, og for det greie opplegget vi hadde gjort». «Så sa jeg (Harry) i min lille tale at det var en glede med mer kontakt med forbundet, at vi fikk hilse på forbundsformannen og rettet en spesiell tale til generalsekretær Hverven for den greie måten han hadde hjulpet oss til et såpass bra resultat. Det ble drukket en skål for godt samarbeid før det ble oppbrudd og Hverven og formannen måtte reise hjem».

Diverse gjøremål og hjemreise

Harry skriver etter forhandlingene at «Ole og jeg skulle egentlig tatt en fest, men den måtte vi utsette siden jeg skulle hjemom en tur til Ulefoss og han skulle treffe sin datter og svigersønn».

Kullbåten Ingerfem

Mandag 29. august var Harry tilbake i Oslo. Han bestilte fane til avdelingen og hentet protokollen på forbundskontoret. Dagen etter tok han fly til Harstad fly-kai og møtte Ole. Det ble overnatting på Grand i Harstad før avreise tilbake med kullbåten Ingerfem den 1. september, og ankomst i Longyearbyen 3. september – etter 49 timer overfart.

Altså tok hele forhandlingsrunden 17 dager, inklusiv reise.