Har arbeids- og inkluderingsbransjen en framtid?

Dagens situasjon i arbeids- og inkluderingsbransjen og hvilke utfordringer og fremtidige oppgaver som må løses var i fokus.

Rapport med viktig innsikt

Erlend Skogli fra Menon Economics presenterte ferske tall fra rapporten «De private og ideelle arbeids- og inkluderingsvirksomhetenes samfunnsverdi». Per august i 2025 var det 374 700 som går på uføretrygd i Norge, altså 10,5 prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år. Tallene viser også at andelen med unge uføre øker.

Årsakene til uførhet og generell arbeidsledighet er ofte sammensatte, viser Menons rapport. Mangel på utdannelse, formell kompetanse, relevant erfaring og språkkunnskaper er de største hindringene, i tillegg til funksjonsnedsettelser og helseproblemer. Løsningen på disse sammensatte utfordringene krever samarbeid på tvers av tjenesteområder, etater og støttetjenester.

De individuelle og samfunnsøkonomiske gevinstene av arbeids- og inkluderingstiltak er store. På individnivå betyr det bedre helse, økt livskvalitet og arbeidsvilje, kompetanseheving og en følelse av tilhørighet. For samfunnet gir tiltakene reduserte kostnader knyttet til blant annet helse, kriminalitet, og produksjonstapet ved å ha folk stående utenfor arbeidslivet.

Store utfordringer

Funnene viser at de private og ideelle arbeids- og inkluderingsbedriftene bidrar til en betydelig reduksjon av samfunnskostnader, men utfordringene de møter er mange. Noen av virksomhetenes største utfordringer er at de mottar fragmentert og uforutsigbar finansiering, lite fleksibilitet, og utfordringer knyttet til rammeavtaler med Nav.

Løsningene som kommer frem i rapporten er behovet for lengre og mer forutsigbare rammeavtaler, samarbeid på tvers av sektorer for å sikre helhetlige tilbud, og økt innsikt i hvorfor noen bedrifter velger å bidra til arbeidsinkludering på eget initiativ. Innsikten til sistnevnte kan få flere bedrifter til å bidra.

Tallene må ned

Avdelingsdirektør i Nav, Anders Kise, presenterte hva bransjen står overfor: 700 000 personer i yrkesaktiv alder stod utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2024. Det tilsvarer 20,5 prosent av befolkningen i aldersgruppen 20 til 66 år. Kise påpekte at tallene må ned, og kom med tiltak som skal til for å klare det.

Gode arbeidsmarkedstiltak er viktig, ifølge Kise. Nav har med tanke på det innført en ny arbeidsindikator. Dette er et nytt verktøy som gir Nav bedre grunnlag enn tidligere til å vurdere om endringer som blir gjort fungerer. Denne innsikten kan Nav bruke til å forbedre seg. Kise fremhevet også tettere oppfølging med sine samarbeidspartnere.

Kise stilte seg klart positiv til at arbeids- og inkluderingsbransjen har en fremtid. Han fremhevet at det er avgjørende for mennesker å ha en stabil tilknytning til arbeidslivet. For å sikre dette for mottakerne av tjenestene, er det behov for best mulig kvalitet i tiltaksløpet, og i samhandlingen mellom Nav og arrangørene av tjenestene, ifølge han.

Mer optimisme

Det samlede inntrykket fra bidragene ellers var at arbeids- og inkluderingsbransjen utgjør en viktig tjenesteyter og samarbeidspartner for NAV i arbeidet med å få mennesker ut i jobb, og å hjelpe flest mulig av dem som står utenfor arbeidslivet. Etter en mer «krisepreget august», med full eller delvis stans i tiltaksmidler fra Nav, er det nå optimisme i bransjen.

I løpet av konferansen var det bred enighet om viktigheten av at mottakerne skal ha eierskap til planene sine, og å bygge mestringstroen deres. Det å skape et godt fagmiljø og styrke kompetansen til veilederne ble også trukket frem.

Økt samarbeid og dialog med NAV om den videre utviklingen fremstår som et tydelig ønske fra alle parter. Bransjen vil stå sterkere ved å synliggjøre de samfunnsmessige gevinstene den skaper, både i form av bedre livskvalitet for enkeltmennesker og i form av besparelser og verdiskaping for samfunnet.