Lederne kritisk til Storberget-utvalgets nye rapport

• Les hele Storberget-utvalgets rapport “Du er henta!” her

Kunnskapsdepartementet oppnevnte i februar et partsammennsatt utvalg med Virke, KS, Private barnehagers landsforbund (PBL), Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Utvalget har nå kartlagt finansieringssystemet for private barnehager, og har vurdert fordeler og ulemper ved ordningen. Utvalget kommer også med forslag til endringer i regelverket i denne ferske rapporten, som de har kalt “Du er henta!”.

Felles utgangspunkter

Rapporten er basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag, blant annet fra Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13), forskningsinstitusjoner og revisorfirmaer. Av felles utgangspunkter for utvalget kan disse punktene trekkes frem:

• Dagens finansiering ivaretar i for liten grad de små barnehagene
• Forutsigbart finansieringssystem
• Redusere administrative og rettslige kostnader for alle
• Åpenhet og transparens i offentlig finansiert velferd sikrer legitimitet
• Regulering og finansiering som bidrar til kvalitetsheving

Alle i utvalget er enige om at dagens situasjon er slik at kjedebarnehager har en god økonomisk situasjon med relativt solide driftsmarginer de seneste årene, og at det er verre for de små og ideelle barnehagene. Utvalgets flertall mener at det ikke kan utelukkes at det realiseres superprofitt (meravkastning utover normalavkastning). Det betyr at driftsmarginene for noen av barnehagene er for høye; her er risiko og inntektsbilde tatt med i betraktning. Alle er i tillegg enige om at det er et behov for tiltak som sikrer bedre kontroll, tilsyn og transparens.

Storberget trakk frem at mindretallet mener at det er stor variasjon i lønnsomheten i barnehager. En av tre barnehager har underskudd og det er store variasjoner i tilskuddene.

Kritikk av flertallet

To finansieringsmodeller foreslås videreført fremover. Disse to er “Lokal samhandlingsmodell” og “Kvalitets- og mangfoldsmodellen”. Sistnevnte modell er det Private barnehagers landsforbund (PBL) som står bak, og de mener at utvalgets flertall nå baner vei for en rekke lov- og regelverksendringer som vil gi kommunene verktøy til å forskjellsbehandle kommunale og private barnehager. Selv utgjør PBL mindretallet i utvalget.

På sine hjemmesider skriver PBL blant annet at flertallet vil gi kommunene spillerom til å:

• Nedprioritere nivåene på driftstilskudd til private barnehager.
• Fastsette lokale nivåer på kapitaltilskudd til private barnehager.
• Tidsbegrense tilskuddsavtaler med private barnehager.
• Avvikle barnehageplasser som foreldre vil ha, for i stedet å tilby dem barnehageplasser som kommunen mener de bør ha.
• Gi ulikt tilskudd til ulike barnehager, utfra individuelle vurderinger.
• Pålegge private barnehager som skal selges, til å selge dem til kommunen.
• Pålegge barnehageeiere som legger ned virksomheten til å overføre balanseverdiene i selskapet (med fratrekk av eiers innskutte kapital) til kommunen.

PBLs modell tar sikte på å jevne ut de økonomiske forskjellene i sektoren gjennom å etablere et grunntilskudd for å sikre finansiering av de nasjonale kravene alle barnehager skal innfri.

– Vi er enige med PBL om at det må tilrettelegges for at finansieringsmodellen som legges til grunn for fremtidens barnehager, både kommunalt og privat, skal ha like gode premisser for forutsigbarhet og langsiktighet til å kunne drive gode barnehager, sier nestleder i Lederne, Liv Spjeld By.

Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL, mener at flertallet nå har lagt frem forslag som fjerner all forutsigbarhet og langsiktighet.

– Det virker ikke som de har skjønt konsekvensene av det de har gått inn for, sier Lindboe ifølge PBLs nettsider.