I den trivelige loftsleiligheten er det helt tydelig at musikk har stor plass, og kommunedirektøren ser i grunnen mer ut som en musiker. Men først må vi snakke om jobb og ledelse.

Ifølge Øyvind Henriksen selv har han aldri jaktet toppjobbene. Likevel har han knapt vært noe annet enn leder etter at han tok musikk og religion på universitetet, toppet med lærerskolen. Det kan jo brukes til alt. Ingen karriereplan altså. Veien blir til mens man går, og han har kost seg mye underveis.

Omfattende jobb

Jobben hans i dag er å være øverste administrative leder i Nordre Follo, kommunen som inntil 2020 var to: Ski og Oppegård. Hva innebærer det egentlig å være toppleder i en norsk kommune?

– Alt egentlig. Jobben favner vidt: Fra å mene noe om hvor mange elg som skal felles, til å sørge for at folk har vann i springen, en skole å gå på. Og så videre og så videre. Det er en veldig variert og spennende jobb. Når noe går galt, havner det på mitt bord, slår han fast.

Da han ble ansatt høsten i 2020 hadde Øyvind Henriksen absolutt ingen planer om å forlate jobben som bydelsdirektør i Nordre Aker i Oslo. I Oppegård avis uttalte han blant annet:

«Da jeg ble oppringt av rekrutteringsfirmaet fattet jeg umiddelbar interesse. Jeg var ikke på jobbjakt, da jeg akkurat var i gang med mitt andre åremål i Nordre Aker, men bydelen er godt drevet med sunn økonomi, tjenester med høy kvalitet og tilfredse medarbeidere, og timingen for et skifte var derfor god. Jeg reiser ikke fra noe, men til noe som jeg er veldig motivert for».

Godt samarbeid

Siden han gikk fra parlamentarismen i Oslo til den mye vanligere formannskapsmodellen i Nordre Follo har han lært seg noe viktig: Det er helt avgjørende å ha et godt samarbeid med ordføreren, den øverste politiske lederen.

– Jeg skal jo gjøre faglige vurderinger uavhengig av politisk farge, men vi har et godt og tillitsbasert samarbeid. Det er nemlig ikke sjelden i kommune-Norge at det skjærer seg og man ryker uklar med kommunestyret og politisk ledelse, betror han oss.

Men om han hadde det så bra som bydelsdirektør, hvorfor ble han ikke bare? Han var jo 62, og kunne cruise inn i pensjonisttilværelsen i en jobb han kjente.

– Det var en spennende utfordring. To kommuner ble slått sammen, jeg skulle hente ut effektene. Og en av mine medarbeidere i Nordre Aker overtok etter meg. Jeg tenkte at det kunne være fint for bydelen å få inn en ny. Dessuten har jeg sansen for god seniorpolitikk, at vi fortsatt blir sett på som god arbeidskraft etter at vi har passert 60. Jeg er veldig glad for at kommunestyret gikk for meg.

De merket vel at han på ingen måte hadde lagt inn årene, og tester viste sikkert at han både er verdistyrt og glad i mennesker.

Synlig i organisasjonen

– Da jeg begynte «speed datet» jeg 60 ansatte fra ulike deler av organisasjonen. Jeg tar også på meg vakter innimellom for å holde meg orientert om hvordan det står til der kommunens folk møter innbyggerne.

Det forteller mannen som scorer skyhøyt på ekstroversjon. Han får påfyll av mennesker, men er ikke særlig glad i overflatisk mingling. Mening er derimot viktig for ham, og kommunedirektøren mener selv han er over snittet opptatt av å skape retning i arbeidet.

– Jeg er flink til å formidle det jeg mener vi skal få til. Jeg skriver ukebrev eller lager en video som deles på intranettet hver uke. Nå for tiden er jeg på virksomhetsbesøk to ganger i uka. Jeg har jo egentlig ikke tid, men mener det er viktig. Jeg liker å følge med. Nå må jo vi i kommunene spare, og jeg vil gjerne snakke dirkete med folk i stedet for bare å ta det gjennom lederne jeg har ansvaret for, forteller Øyvind, og legger til:

– Jeg har alltid jobbet tillitsbasert. Noen vil kanskje si jeg er naiv. Tillitsbasert ledelse er det vi har jobbet mest med. Det er lurt. Det virker. Det ligger i blodet å få til samspill. Det har jeg fra musikken. Jeg har både spilt i band og dirigert kor i mange år. Det er krevende å skape retning og virke samlende for så mange ulike fagområder som du finner i en kommune, men jeg har alltid hatt et godt samarbeid med tillitsvalgte.

Som toppleder har man også et stort ansvar som rollemodell. Det tar Øyvind på alvor.

– Jeg har vært leder på flere nivåer, hatt ulike roller, og har fått mange utfordringer. Jeg har aldri jaktet høyere lederstillinger, men jeg har alltid deltatt på lederprogrammer for å holde meg våken. Det jeg sier og gjør betyr mye for organisasjonen.

Han holder seg også våken ved å sitte i KS strategiske råd for innovasjon og forskning. Og han stikker gjerne innom et senter for sosialt entreprenørskap i nærheten av der han bor, for å snakke med unge folk, ta seg en øl og få litt inspirasjon.

Litt som Askeladden

Som leder i en kommune må man regne med å få pressens søkelys på seg. Det kan være krevende.

– Jeg merker at pressen her er mer kritisk enn lokalpressen jeg var vant til i Oslo, ikke minst er de veldig opptatt av kommunesammenslåingen. Det er pressens jobb å belyse og stille kritiske spørsmål. Det lever jeg godt med, men det kan være tøft å stå i kritikk som føles urettferdig. Jeg liker ikke når de er useriøse og bare ute etter sensasjon.

Det hjelper sikkert med lang erfaring, og en bevisst holdning til eget virke. Bevisstheten har delvis gått ut på ikke egentlig å være så opptatt av egen karriere.

– Jeg hadde ingen plan, eller drøm om hva jeg skulle gjøre. Det kan anbefales, å være litt som Askeladden. Jeg begynte med å jobbe med ungdom, studerte, men jeg visste tidlig at jeg ikke skulle bli lærer. Jeg så vel på lærerskolen mer som en anvendelig bakgrunn.

Oppvekstfeltet har hele tiden ligget hjertet hans nær. Så har det blitt som det har blitt, og han anbefaler unge ledere å være litt mer avslappet og mindre karriereorientert, for det kan bli veldig bra likevel:

– Ha det gøy underveis, stol på folk, gi dem frihet! Ikke ta for stor plass som leder, la folk skinne, for da vokser du selv! Og ikke minst, vær til stede der du er. Hvis du bare har et mål om å klatre videre, er du ikke til stede nå.

Fagartikler

Fagartiklene våre går i dybden på sentrale problemstillinger og faglige temaer. Her får du grundige analyser, faglig forankrede perspektiver og oppdatert kunnskap.

Musikk og vin

Så var det dette med musikk da. Røttene har han i jazzen, men kaller seg altetende. Band og kor måtte han slutte med da familielivet og lederjobb tok mye plass for mange år siden. Stua hjemme i loftsleiligheten bærer likevel preg av musikk, han lytter mye, går på konserter, og vi fikk en liten smakebit på nydelig tangentspill mens vi var på besøk. Gården i Ungarn og vinen måtte vi nøye oss med å høre om:

– Der gjør vi alt selv, og er der i alle ferier. Når jeg kjører motorveien fra Budapest, og jeg ser åsene der vingården ligger, blir jeg helt euforisk.

Vi i denne sammenhenger er han og kjæresten, som han tidligere har vært gift med. Han har også barn og barnebarn, og en annen stor glede i livet er når barnebarna kommer løpende mot ham og roper «morfar!». Å dra ut i skogen og padle er også noe som gjør livet godt. Og samværet med gutta. Han mener de nærmeste vennene vil si han er initiativrik. Han sørger for å samle dem.

– Og jeg blir glad når jeg finner løsninger for barn og unge som folk setter pris på. Jeg gleder meg bestandig til å gå på jobb. Sånn har jeg alltid hatt det. Jeg er nok lett å begeistre.