Reisetid – din skjulte arbeidstid?

Vår erfaring er at mange er usikre på hvilke rettigheter de har når det gjelder kompensasjon for reisetid. I denne artikkelen dykker vi ned i de juridiske aspektene ved reisetid, slik at du lettere kan sikre at du får den kompensasjonen du har krav på.
Merk at dersom du har en ledende eller særlig uavhengig stilling som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene etter arbeidsmiljøloven § 10-12, vil du normalt ikke ha rett til ekstra kompensasjon. Lovens grenser for alminnelig arbeidstid gjelder ikke for denne gruppen arbeidstakere, og kompensasjon for lengre arbeidstid er derfor ikke relevant.

Noen utgangspunkter

Reiser til og fra fast arbeidssted regnes ikke som arbeidstid. Du bestemmer selv hvordan denne tiden skal disponeres. Reiser til andre steder enn fast arbeidssted som finner sted i løpet av arbeidsdagen, vil normalt være arbeidstid. Møter du opp på kontoret på morgenen, for så å reise og returnere innen arbeidsdagens slutt, vil dette normalt være arbeidstid. For reiser som finner sted utenfor den vanlige arbeidstiden, må det gjøres en konkret vurdering i henhold til vilkårene nedenfor.

Mange har ikke et fast arbeidssted, men starter arbeidsdagen med å kjøre direkte til første kunde. Begynner arbeidstiden i det arbeidstaker reiser hjemmefra, eller først ved ankomst hos kunden? For arbeidstakere med varierende arbeidssted, må det gjøres en konkret vurdering av om de tre vilkårene nedenfor er oppfylt.

Uoversiktlig regelverk

Det er ikke rart at mange er usikre på hvilke regler som gjelder om reisetid, da regelverket er uoversiktlig og ikke kan leses direkte ut av lovteksten. Arbeidsmiljøloven kapittel 10 inneholder regler om arbeidstid, men sier ingenting om reisetid. Loven klassifiserer all tid som enten arbeidstid eller arbeidsfri, og spørsmålet blir da i hvilken av disse kategoriene reisetid skal plasseres.

I lang tid var utgangspunktet i norsk rett at reiser som fant sted utenfor den alminnelige arbeidstiden, ikke ble ansett for å være arbeidstid. Hvis du måtte reise en søndag for å rekke et møte på mandag morgen, måtte du altså benytte fritiden din til dette. Her har det imidlertid vært en rivende utvikling de siste årene, og rettstilstanden i dag er noe ganske annet enn hva den var for ti år siden. Flere reiser anses nå for å være arbeidstid.

Arbeidsmiljøloven gjennomfører EU-direktivet om arbeidstid, og avgjørelser og kommentarer fra EU/EFTA-domstolene har derfor betydning for hvordan den norske arbeidsmiljøloven skal tolkes. Både norske domstoler og EU/EFTA-domstolene har avsagt avgjørelser og kommet med presiserende uttalelser de siste årene. Det gjenstår likevel å se hvordan norske domstoler vil følge opp dette videre.

Tre vilkår

Slik rettstilstanden er i dag, må følgende tre vilkår være oppfylt for at reisetid skal anses å være arbeidstid:

1. Du må utføre en oppgave eller plikt som faller innenfor rammene av arbeidsforholdet
2. Du må stå til arbeidsgivers disposisjon
3. Du må utføre arbeid under reisen

Når det gjelder det første vilkåret, vil selve reisen anses å være en plikt som faller innenfor rammen av arbeidsforholdet dersom den er nødvendig for at du skal kunne utføre arbeidsoppgavene dine. Har du fast arbeidssted i Stavanger og blir pålagt å reise til Oslo for å delta på et kurs, vil både deltakelsen på kurset og reisetiden i utgangspunktet anses som arbeidstid.

I 2021 kom EFTA-domstolen med uttalelser vedrørende en islandsk flymekaniker som måtte reise for å utføre kontroll av fly i utlandet. Domstolen kommenterte at reisen var nødvendig for at arbeidstaker skulle kunne utføre sine arbeidsoppgaver, og reisen ble derfor ansett å være arbeidstid.

Det andre vilkåret anses oppfylt dersom du rettslig sett er forpliktet til å ta imot instrukser fra arbeidsgiver under reisen. Dette punktet kan være litt vrient å ta stilling til, og det er kanskje lettere å avgrense mot hva som er hviletid. EFTA-domstolen har uttrykt at «Det er bare når arbeidstakerne kan forlate arbeidsmiljøet i hvileperiodene og fritt og uavbrutt beskjeftige seg med egne interesser, at hvileperiodene kan anses effektive og ikke utgjøre ‘arbeidstid’»

Les også: Er arbeidsavtalen i tråd med regelverket?

Det tredje vilkåret vil som regel anses oppfylt dersom reisen er nødvendig for at du skal kunne utføre arbeidsoppgavene. Du trenger altså ikke å utføre faktiske arbeidsoppgaver på reisen, da reisen i seg selv anses som utførelse av en arbeidsoppgave. Dette gjelder selv om du for eksempel sover på flyreisen.

Det er altså vanskelig å si generelt hvorvidt en jobbreise skal anses som arbeidstid eller ikke. For hver reise må det gjøres en konkret vurdering av hvorvidt de tre vilkårene er oppfylt, hvor formålet med reisen står sentralt.

Merk at det kun er nødvendig reisetid som vil være arbeidstid. Legger du inn et ekstra stopp på veien for å besøke en venn, regnes ikke dette som arbeidstid. Det samme gjelder hotellopphold, da dette vanligvis er tid du selv disponerer over.

Kompensasjon

Kompensasjon av arbeidstid er ikke lovregulert. At reisetid skal regnes som arbeidstid betyr derfor ikke at du automatisk har rett til ekstra kompensasjon. Lønn er noe som avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og det kan avtales ulik lønn for ulik type arbeidstid. Arbeidsgiver kan for eksempel mene at reisetid er mindre belastende enn «aktivt» arbeid, og derfor skal kompenseres lavere.

De fleste arbeidstakere vil nok likevel ha en forventning om at dersom reisetiden først regnes som arbeidstid, så vil den gi rett til en eller annen form for kompensasjon. Vi ser at det vanligste blant våre medlemmer er at reisetid kompenseres med avspasering.
Når reisetid oftere blir regnet som arbeidstid, vil lovens grenser for alminnelig arbeidstid lettere kunne bli overskredet. I så fall vil du ha rett til overtidstillegg på minimum 40 prosent, eventuelt en høyere sats dersom dette er avtalt.