Hva bør arbeidskontrakten alltid inneholde, og hva gjør du dersom den er mangelfull? Advokat i Ledernes seksjon for arbeidsliv og jus, Thomas Ostermann, guider deg gjennom arbeidsavtalen fra a til å.
- Foto
- Getty Images
- Dato
Thomas Ostermann
Advokat i Ledernes seksjon for arbeidsliv og jus.
Som ansatt har du krav på en skriftlig arbeidskontrakt. Arbeidsmiljøloven definerer hva som skal stå i avtalen, og i tillegg til de absolutte kravene er det en rekke punkter som bør være inkludert.
Men i lykkerus over å ha fått et nytt jobbtilbud er det lett å fokusere mest på lønnen og glemme andre vesentlige forhold. Det kan potensielt skape trøbbel senere i arbeidsforholdet.
Thomas Ostermann jobber som advokat i Lederne og har lang erfaring innenfor arbeidsrett. Han bistår både medlemmer og tillitsvalgte med arbeidsrettslige saker og spørsmål, og har hjulpet mange med deres arbeidskontrakter.
Syv tips til hva du bør sjekke før du signerer arbeidskontrakten:
- Tariffavtale
Sjekk om virksomheten har en tariffavtale. Er virksomheten tariffbundet bør det fremgå i arbeidskontrakten. Ostermann råder til å også sørge for at det er spesifisert hvilke foreninger som har inngått avtale med bedriften.
- Særskilt uavhengig eller ledende stilling
Beskrivelsen «ledende eller særskilt uavhengig stilling» er en gjenganger i mange kontrakter. Er du en av dem som har en slik stilling, bør det spesifiseres.
Ostermann er imidlertid tydelig på at Arbeidstilsynet er kjent med og skeptisk til at mange arbeidsgivere misbruker formålet med å kunne ansette arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger.
– Det må innebære enn reell uavhengig stilling. Dersom du for eksempel fører timer eller registrerer når du kommer og går på jobb – altså en hyppig bruk av overvåkning – har du i praksis ikke en uavhengig stilling.
Han fortsetter: – Har du likevel denne beskrivelsen i kontrakten bør varsellampene lyse, ettersom dette ikke gir deg rett til overtidsbetaling.
- Arbeidstid
Mange går ut ifra at de har fleksitid, men i realiteten stemmer ikke dette alltid. Derfor råder Ostermann til å sjekke nøye om du er omfattet av fleksitid eller om du er pålagt å jobbe innenfor et spesifikt tidsrom, eksempelvis fra 8-16.
- Lønn
Det er kanskje åpenbart, men sørg for at lønnen alltid er med i kontrakten. Eventuelle tillegg til lønn må også med.
- Oppsigelsestid
– Veldig mange tror man har krav på tre måneders oppsigelsestid. Selv om dette er vanlig praksis er det ikke lovbestemt, sier Ostermann.
Hovedregelen er én måned, med mindre du har fastsatt lengre oppsigelsestid i kontrakt eller tariffavtale. Derfor er det viktig at du får definert hvilken oppsigelsesfrist som gjelder i kontrakten.
- Ferie
Alle arbeidstakere har krav på 25 virkedager hvert ferieår, så lenge du har tiltrådt i stillingen senest 30. september. Dette er regulert i ferieloven. Med virkedager menes alle hverdager inkludert lørdager. Normalt vil seks virkedager tilsvare en uke. Loven gir altså rett til fire uker og en dag ferie hvert kalenderår. Det er også slik at det er mange arbeidstakere som har en avtale- eller tariffestet rett på en femte ferieuke. Du som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har i tillegg et lovfestet krav på en uke ekstra ferie. Les mer om ferie og feriepenger.
- Prøvetid
Arbeidskontrakten skal inneholde informasjon om du er omfattet av prøvetid eller ikke. I denne perioden har du et litt dårligere stillingsvern.
– Hvis arbeidsgiver glemmer å opplyse om prøvetid i kontrakt eller i annen skriftlig avtale, gjelder ikke bestemmelsen om prøvetid selv om du er nyansatt.
I tillegg til de overnevnte punktene, råder Ostermann deg til å tenke på tre andre forhold som er av betydning for arbeidskontrakten og arbeidsforholdet ditt:
- Arbeidsgivers styringsrett
Arbeidsgivers styringsrett er et ulovfestet prinsipp som gir arbeidsgiver rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet. Som arbeidstaker har du rett til medbestemmelse ved beslutninger som er av betydning for arbeidsforholdet.
– For å bevare styringsretten er det vanlig at stillingsbeskrivelsen er generelt beskrevet, forklarer Ostermann.
– Har du signert en avtale som for eksempel sier at du «for tiden har arbeidsplass i Oslo», har arbeidsgiver styringsrett til å flytte deg til et annet sted. Det kan være greit å være klar over, fortsetter han.
- Overtid
Bestemmelsene om overtid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6. I utgangspunktet har du krav på overtidsbetaling, men i mange kontrakter står det at «overtid inngår i lønn».
Det mener Ostermann man bør være oppmerksom på, særlig hvis du er nyutdannet eller relativt fersk arbeidstaker.
– Har du en ledende eller særlig uavhengig stilling og ikke får utbetalt overtid, bør du i praksis ha en betydelig høyere grunnlønn som kompensasjon. Det er ikke lovpålagt, men det er også vanlig å få en ekstra ferieuke.
- Virksomhetsoverdragelse
Når virksomheten eller en del av en virksomheten overdras til en annen arbeidsgiver, kalles dette for virksomhetsoverdragelse. Det er særlig aktuelt for privat sektor. Virksomhetsoverdragelse kan få betydning for deg som arbeidstaker.
Ostermann forteller at du har rett til å beholde de opprinnelige betingelsene som følger den individuelle avtalen, selv om du får utstedt en ny arbeidskontrakt. For eksempel har du rett på å få videreført lønnen du hadde.
Hva gjør du hvis du er usikker på arbeidskontrakten din?
Som medlem i Lederne kan du få råd og juridisk bistand i saker som angår arbeidsforholdet ditt, slik som arbeidskontrakt, stillingsendringer og oppsigelse.
I seksjon for arbeidsliv og jus bistår rådgivere, jurister og advokater medlemmer og tillitsvalgte i saker relatert til lønns- og arbeidsvilkår og stillingsvern.
Er det ikke tillitsvalgt på arbeidsplassen, kan du sende e-post til arbeidsrett@lederne.no eller ringe Ledernes vakttelefon på 23 68 86 86 (mandag til fredag kl. 08.30 – 15.00).
Her kan du lese mer om arbeidsrettslig bistand fra Lederne og om privatjuridisk bistand.
Ikke medlem, men kunne tenkt deg å bli det? Les mer om medlemsfordelene i Lederne og meld deg inn her.
Kilder: Lovdata.no og arbeidstilsynet.no
