Hjem Nyheter Oljepionerene krever handling: – Hvor ble det av løftene?

Oljepionerene krever handling: – Hvor ble det av løftene?

På et fullsatt møte ved Norsk Oljemuseum 21. mai samlet oljepionerer, pårørende, fagmiljøer og politikere seg for å stille et stadig mer presserende spørsmål: Hvor ble det av løftene til oljepionerene?

Plakat med revidert nasjonalbudsjett Privat


Marginal forbedring i revidert nasjonalbudsjett

Bakgrunnen for møtet var manglende forbedringer i revidert nasjonalbudsjett for gruppen som bygget opp norsk olje- og gassindustri – mange av dem med alvorlige sykdommer og skader etter eksponering for kjemikalier, støy og farlige arbeidsforhold.

Lederene har vært opptatt av denne saken i en en årrekke, i likhet med de andre fagforeningene som organiserer oljepionerer, samt en rekke interesseorgansiasjoner, som alle krever bedre og mer omfattende innretting og kompensasjonsbeløp på den eksisterende kompensasjonsordnignen. På møtet i Stavanger møtte nestleder Trude Arlen Horne kjemikalieskadde oljepionerer, politikere og en rekke andre organisasjoner.

Dystert bilde og tunge skjebner

Gjennom kvelden beskrev flere et alvorlig bilde av en gruppe mennesker som opplever å ha falt mellom alle stoler. Flere innlegg handlet om hvordan dagens ordning oppleves som snever, vanskelig tilgjengelig og urettferdig. Det ble vist til at mange ikke orker å søke kompensasjon, av frykt for avslag eller fordi prosessen oppleves som belastende.

Mangeårig leder i oljebransjen Rolf Wiborg, pekte på statens ansvar for sektoren i pionértiden og trakk paralleller til kompensasjonsordningen for nordsjødykkerne. Han viste til at staten hadde et omfattende godkjennings- og kontrollregime i perioden, samtidig som mye kunnskap om risiko ikke ble reflektert godt nok i regelverk og praksis.

Kreftforeningen understreket at dagens ordning fortsatt ikke favner mange av de skadde, og at flere diagnoser samt en reell sikkerhetsventil må på plass. Organisasjonen viste også til beregninger som antyder at enkelte oljepionerer kunne fått langt høyere erstatning dersom de ordinære yrkesskadereglene hadde fungert etter hensikten.

Blant de sterkeste innslagene var historiene fra pårørende og tidligere arbeidere som fortalte om sykdom, avslag, usikkerhet og følelsen av ikke å bli trodd. Flere pekte på at fravær av forskning på enkelte sykdommer ikke nødvendigvis betyr at det ikke finnes en sammenheng mellom eksponering og sykdom.

Tydelig politisk signal

Avslutningsvis deltok representanter fra flere partier i en politisk samtale om veien videre. Det var bred enighet om at dagens ordning ikke oppleves tilstrekkelig, og flere tok til orde for både høyere kompensasjon, flere godkjente diagnoser og en mer rettferdig behandling av gruppen. Samtidig ble det uttrykt sterk skuffelse over at revidert nasjonalbudsjett ikke inneholdt forbedringer.

Representanter fra politiske partier Lederne
Nesten alle de politiske partiene var tilstede på Norsk Oljemuseum torsdag 21. mai. De fikk høre veldig tunge historier, fikk tidivs veldig tydlige og emosjonelle tilbakemeldinger fra oljepionerer, pårørende og etterlatte.

Budskapet fra møtet var tydelig: Tiden for nye utredninger og nye runder oppleves som over for mange av oljepionerene. Nå etterlyses handling, verdighet og en løsning som står i forhold til innsatsen og belastningene denne gruppen har båret for Norge.

Nå har politikerne tiden frem til 19. juni til å vedta de endringene nær sagt alle fremmøtte i Stavanger ønsker seg i revidert nasjonalbudsjett. Hvis ikke, så fortsetter kampen for oljepionerene utover høsten.