Lederne gir ikke råd eller bistand knyttet til dette temaet. Vi ønsker likevel med denne teksten å gi litt generell informasjon, ettersom dette er et tema som berører noen av våre medlemmer. Vi presiserer at dette er generelle råd som gis i et forebyggende perspektiv, og at du selv må gjøre grundige undersøkelser for å sikre at du ivaretar dine interesser.

Hva bør jeg tenke på før jeg kjøper aksjer?

Før du kjøper aksjer i virksomheten, bør du innhente tilstrekkelig informasjon fra arbeidsgiver om aksjeprogrammet. Du bør vurdere tilbudet opp mot markedet og egen økonomi. Du bør særlig avklare: 

• Hvordan er vilkårene i akjseprogrammet?
• Aksjeklasse – hvilken type aksjer tilbys, og hvilke rettigheter følger med?
• Pris – er tilbudsprisen riktig sett opp mot markedsverdi?
• Risiko – hvor stor er sjansen for at du taper hele innskuddet?
• Restriksjoner – er det begrensninger på videre salg av aksjene?

Aksjeprogram

Arbeidsgiver har i stor grad frihet til å tilpasse aksjeprogrammet som tilbys etter egne ønsker og behov, og det finnes derfor mange forskjellige aksjeprogram. Det er derfor viktig at du leser grundig igjennom tilbudet du får fra arbeidsgiver.

Et aksjeprogram regulerer rammene for kjøp og salg av aksjer i virksomheten du er ansatt i. Aksjeprogrammet vil ofte gi informasjon om hvor mange aksjer som kan kjøpes, til hvilket tidspunkt de kan kjøpes, og til hvilken pris. I tillegg vil aksjeprogrammet ofte si noe om aksjeklasse, eventuelle salgsbegrensninger, samt hva som skjer med aksjene dersom arbeidsforholdet opphører.

Aksjeklasser

I noen selskaper har alle aksjer lik verdi og like rettigheter. I andre selskaper er aksjene delt inn i klasser, typisk betegnet A- og B-aksjer. Klassene kan gi ulike rettigheter knyttet til stemmerett på generalforsamling eller rett til utbytte. Sjekk hvilken aksjeklasse du tilbys, og hva det innebærer i praksis.

Pris og verdier

Tilbudsprisen vil ofte samsvare med markedsverdi, men noen ganger tilbys aksjene under markedspris. Det vil ofte være enklere å avgjøre hva som er markedsverdi for børsnoterte selskaper enn for unoterte selskaper. Du bør gjøre en selvstendig vurdering av hva du mener er riktig markedsverdi for aksjene, for å kunne ta stilling til om arbeidsgivers tilbud er gunstig for deg. 

Risiko

Du betaler selv for aksjene og bærer risikoen for verdiutviklingen. Det finnes ingen garanti for at aksjene holder seg i verdi, og i verste fall kan du tape hele innskuddet.

Noen arbeidsgivere tilbyr lånefinansiering av aksjekjøpet. Vær obs på at den totale risikoen øker hvis du benytter deg av dette, og du kan ende opp med gjeld hvis aksjene faller i verdi.

Vedtekter

Alle aksjeselskaper er lovpålagt å ha vedtekter som regulerer forholdet mellom selskapet og aksjeeierne. Vedtektene er offentlig tilgjengelige og bør leses før du kjøper aksjer.

Vedtektene skal minst inneholde informasjon om:

• Selskapets foretaksnavn og formål
• Aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende verdi

I tillegg kan vedtektene regulere blant annet utbytte- og stemmerettigheter, forkjøpsretter og andre aksjonærrettigheter.

Aksjonæravtale

Mange selskaper supplerer vedtektene med en aksjonæravtale mellom aksjeeierne. Denne avtalen er ikke offentlig og regulerer normalt:

• Stemme- og utbytterettigheter
• Restriksjoner på salg av aksjer (for eksempel forkjøpsrett og samtykkekrav)
• Hva som skjer med aksjene dersom en aksjonær slutter i selskapet

Rettighetene du har som aksjeeier reguleres av aksjonæravtalen og vedtektene, og må skilles fra ansettelsesavtalen som regulerer ditt arbeidsforhold.

Rettigheter og plikter som aksjeeier

Som aksjeeier blir du deleier i selskapet. Hvilke rettigheter og plikter du har som aksjeeier vil avhenge av hva slags bestemmelser som følger av vedtektene eller aksjonæravtalen om din aksjeklasse. Ofte vil du som aksjeeier kunne ha rett til å stemme ved generalforsamlingen, samt rett til å få utbetalt utbytte. Det vil også innebære muligheter for verdistigning på aksjene, samt en risiko for tap av innskuddet.

Utbytte

Utbytte er en utbetaling fra selskapet til aksjonærene, og fastsettes normalt på grunnlag av virksomhetens overskudd. Størrelsen og hyppigheten varierer fra selskap til selskap og fra år til år, og det er ingen garanti for at det betales ut utbytte.

Konkurranseklausul

Noen aksjonæravtaler inneholder en egen konkurranseklausul som begrenser aksjeeiernes mulighet til å starte eller engasjere seg i konkurrerende virksomhet. Adgangen til å avtale konkurranseklausul er videre etter aksjeloven enn arbeidsmiljøloven.

Det er viktig å være klar over at arbeidsmiljølovens verneregler om konkurranseklausuler, i utgangspunktet ikke vil gjelde for konkurranseklausuler ilagt gjennom en aksjonæravtale. Når aksjeeier også er arbeidstaker, kan det imidlertid oppstå usikkerhet om hvorvidt arbeidsmiljølovens regler knyttet til konkurranseklausuler likevel skal gjelde i enkelte tilfeller.

Feriepenger og pensjon

Inntekt fra aksjer som for eksempel utbytte eller aksjegevinst, anses normalt ikke som vederlag for arbeid, og inngår derfor ikke i grunnlaget for feriepenger eller pensjon.

Skatt

Dersom du kjøper aksjene til en pris som er under markedsverdi, vil differansen mellom markedspris og prisen du betaler, normalt beskattes som lønn.

Utbytte og gevinst ved salg av aksjer vil i utgangspunktet beskattes med en skattesats på 37,8 %. Til forskjell fra lønn, trekkes vanligvis ikke skatt av utbyttet før utbetaling, og du må selv sørge for at riktig skatt blir betalt.

Merk at dette er generelle utgangspunkter, og at det finnes flere regler som kan komme til anvendelse og påvirke din skattebelastning. Du bør derfor undersøke grundigere hvordan akkurat din skattebelastning vil være.

Opphør av arbeidsforholdet

Ledernes erfaring er at de fleste tvister knyttet til aksjekjøp, oppstår i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet. Det er derfor viktig at aksjeprogrammet tydelig regulerer hva som skjer med aksjene når du slutter.

Følgende spørsmål bør være besvart i programmet:

• Kan du beholde aksjene etter at arbeidsforholdet er avsluttet?
• Har arbeidsgiver rett til å kjøpe aksjene tilbake (såkalt innløsningsrett)?
• Hvilken pris skal legges til grunn ved et eventuelt tilbakekjøp?
• Hvem kan du selge aksjene til dersom du ønsker å realisere dem?

Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver krever å kjøpe tilbake aksjene til en lavere pris enn det arbeidstaker mener er riktig. Unngå tvil og gjør nødvendige avklaringer før du signerer aksjonæravtalen.