Etter 10 år med studier fikk Heidi Krebs et tips om en stilling i en inkluderingsbedrift i hennes hjemtrakter i Porsgrunn.

– Jeg hadde ikke hørt om feltet i det hele tatt, men fikk oppfordring om å søke på en stilling i Porsgrunn Produkter, forteller Krebs.

Senere skulle firmaet bli hetende Grep, der hun jobber den dag i dag. Det skulle vise seg å bli starten på en lang karriere innen arbeidsinkludering. Selskapet har gjennom årene vært gjennom flere endringer og omorganiseringer, men Krebs er fortsatt ansatt i GREP den dag i dag.

– Utdannet sosialantropolog som jeg er, har jeg alltid vært nysgjerrig på annerledeshet. Forskjellige mennesker og kulturer har alltid engasjert meg. Generelt sett er jeg nysgjerrig på det aller meste rundt meg, og interessert i å forstå sammenhenger, sier Krebs.

Annerledes-bransjen

Arbeids- og inkluderingsbransjen er en litt annerledes bransje. Den blir finansiert av både stat og kommune, og den er styrt av politiske føringer. Krebs var allerede tillitsvalgt, men innså at hun ville mer, og bidra til forbedringer for hele bransjen.

– Som tillitsvalgt har du muligheten til å påvirke mye internt i bedriften, men jeg hadde et stort ønske om å påvirke mer, og helst på det politiske nivået. Da var det naturlig å bli en del av bransjeutvalget i Lederne, for der har vi muligheten til å påvirke politikere og sentrale aktører, sier Krebs.

Nå som Krebs er utvalgsmedlem i bransjeutvalget har hun også en stemme inn i arbeidsinkluderings-nettverket, der arbeidsgiverforeningene og brukerorganisasjonene er.

– Det gjør at du får et nytt perspektiv på bransjen, og når vi nå jobber mer og mer systematisk, og står sammen om felles høringsinnspill til myndighetene og ekspertutvalget til Nav, så tror jeg at vi har mye mer påvirkningskraft enn før, sier Krebs.

Felles ståsted

Krebs påpeker at det finnes ulike interesser innen bransjen, som i alle andre bransjer, og at det foregår gode diskusjoner om hva utvalget skal fokusere på.

– Det er viktig for oss å få innspill og ha opplyste diskusjoner, og samlet sett er det en helhetlig enighet om de overordnede utfordringene til bransjen. Det viktigste er at vi samles om noe felles, har en etablert stemme i regi av Lederne, og får en fot innenfor for å kunne påvirke politiske beslutninger i vår retning.

Motivasjonen til å påvirke kommer fra erfaringene hun har fra Grep Arbeid, og fra alle menneskemøtene der.

– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre en forskjell, og brenner for at mennesker skal få muligheten til å lykkes. Samtidig ser jeg ofte at det finnes rammevilkår og systemer som gjør dette vanskeligere enn nødvendig. Da er det vanskelig for meg å bare se på. Det er derfor jeg synes arbeidet i bransjeutvalget er så spennende, fordi det gir mulighet til å påvirke og bidra til endringer som kan komme enda flere til gode.

Les mer om Ledernes bransjeutvalg for arbeid og inkludering

Endringer kreves

Bransjen står overfor store utfordringer, og Krebs er tydelig på hva som må til for å lykkes med arbeidsinkludering i større skala.

– Arbeidslivet har et skrikende behov for arbeidskraft, samtidig som nærmere 700 000 mennesker står utenfor arbeid og utdanning. For meg er det noe av det største paradokset vi har i samfunnet i dag. Arbeidsinkluderingsbransjen har kompetanse, metoder og erfaring som kan bidra til å bygge bro mellom disse behovene, men da må systemene rundt oss fungere bedre.

Krebs mener en av de største utfordringene er manglende forutsigbarhet i rammevilkårene.

– Vi er avhengige av langsiktighet for å kunne utvikle gode tilbud og levere kvalitet over tid. Samtidig opplever mange i bransjen at Nav som bestiller kan være en uforutsigbar samarbeidspartner. Nav har en helt sentral rolle som både bestiller, premissgiver og på enkelte områder også utfører, og det skaper utfordringer når de ulike rollene ikke er tydelig nok adskilt.

Hun ser også at potensialet for arbeidsinkludering ofte undervurderes.

– Vi trenger flere arbeidsgivere som tør å se mulighetene fremfor begrensningene. Mange av dem som står utenfor arbeidslivet kan ikke nødvendigvis gå rett inn i ordinære stillinger, men de kan utføre viktige oppgaver som avlaster fagarbeidere og spesialister slik at disse får brukt kompetansen sin der den trengs mest. Dette gjelder særlig innen helse- og omsorgssektoren, men også i mange andre bransjer.

Dette krever både bedre samhandling og et sterkere politisk fokus på arbeidsinkludering;

– Skal vi lykkes med å få flere inn i arbeid, trenger vi mer forutsigbare rammevilkår, tettere samarbeid mellom NAV, arbeidsgivere og arbeidsinkluderingsbedriftene, og en større anerkjennelse av arbeidsinkludering som en del av løsningen på framtidens arbeidskraftbehov. Vi har ikke råd til å la så mange mennesker bli stående utenfor når både samfunnet og arbeidslivet trenger ressursene deres.