På toppen av det staselige Havnelageret på Langkaia i Oslo, med utsikt til Operaen og Ekebergåsen, finner vi Hurtigrutens hovedkontor, og blir ønsket velkommen av en travel og blid konsernsjef. Hun vil gjerne snakke om jobben hun ikke kunne takke nei til. Men det er vel litt skummelt også, å ta ansvar for selveste Hurtigruten?

– Det er et veldig stort ansvar, og mange har kommet til meg og sagt at jeg må ta vare på arvesølvet – 132 år med kystkultur. Og det er riktig, men vi kan ikke sovne i fortiden. Vi må finne nye løsninger. Hvor nært kan vi komme nullutslipp? Vi satser stort på lokale råvarer. Vi skal ikke glemme hva vi kommer fra og hvorfor Hurtigruten ble grunnlagt, men vi må utvikle oss videre. Jeg vil klare begge deler, sier Felin.

Tidligere i år, ble den utenlandske ekspedisjonsdelen i Hurtigruten skilt ut av konsernet. Det «nye» konsernet består av den norske virksomheten og Svalbard, med hoteller og utfluktsvirksomhet.

Ser mange likheter

47-åringen har mer enn 14 års erfaring fra ulike lederroller i Equinor. Før hun tok over som leder av konsernsjefens kontor, ledet hun Equinors olje- og gassvirksomhet på britisk sokkel. Hun har også vært direktør for sikkerhet og bærekraft i Equinors globale letevirksomhet. Før Felin begynte i Equinor jobbet hun som konsulent og prosjektleder innenfor blant annet shipping og olje og gass.

Hun trivdes der hun var, og hadde ingen planer om å bytte jobb, da denne muligheten dukket opp:

– En headhunter jeg har hatt kontakt med hvert år siden jeg kom hjem fra studiene i Frankrike tok kontakt, og sa at han hadde noe helt spesielt å snakke med meg om. Da lyttet jeg. Og det ble litt sånn «nå eller aldri», en jobb jeg ikke kunne takke nei til. Det var som å si ja til et eventyr, og jeg var ikke redd for at det var mye å ta tak i. Jeg har hatt slike utfordringer før.

Det er lett å tenke at overgangen var stor, og at erfaringene fra Equinor ikke så lett lot seg overføre til reiselivet da hun begynte i 2021, men det avviser hun:

– Jeg kunne ta med meg veldig mye videre: En stor organisasjon, det operasjonelle, sikkerhetskulturen, å jobbe med bærekraft, strategisk ledelse, et selskap folk kjenner og mener noe om. Det nye for meg var selve produktet. Reiseliv var et område jeg tidligere satte pris på, men ikke hadde jobbet med. Jeg var vant til å fortelle om Norge ute, nå får jeg utlandet til Norge. Det føltes kjent.

Vil profesjonalisere

Men noen overraskende utfordringer fulgte med eventyret:

– Reiselivsnæringen er mindre profesjonell enn energinæringen. Reiseliv er Norges femte største næring, men den får for lite politisk oppmerksomhet. Vi mangler både en reiselivs- og en cruisestrategi. Vi jobber mye sammen med Innovasjon Norge, og næringen selv tar tak i mye, men myndighetene må sikre at vi har rammebetingelser som gir rettferdig konkurranse. De norske rederiene blir behandlet annerledes enn de utenlandske. Vi betaler for eksempel merverdiavgift. Det gjør ikke de utenlandske cruiseselskapene. Vi benytter oss av lokal arbeidskraft og lokale produsenter. Det gjør ikke de store internasjonale aktørene, så det mener vi myndighetene må stille strengere krav til. Vi er Norges største reiselivsselskap, og jeg vil gjerne bidra til at bransjen blir mer profesjonalisert.

Må beherske norsk

Det har i mange år vært slik at besetningen på skip som seiler i norsk farvann i stor grad kommer fra andre land. På Hurtigrutens båter er det annerledes, selv om flere nasjonaliteter er representert.

– Hos oss er det et krav å beherske norsk, og vi har flest nordmenn om bord. Vi er heldige som har klart å besette alle skipene. Det skyldes nok blant annet at vi legger stor vekt på bærekraft og er vårt samfunnsansvar bevisst. Unge i dag er opptatt av det. Vi markedsfører oss som en kontrast til de internasjonale cruiseselskapene. Merkevaren tiltrekker seg folk og vi har gode søkere. Vi har et godt miljø, med mange nasjonaliteter, men ombord på skipene må man kunne snakke norsk. Men vi er et internasjonalt selskap med tilstedeværelse i mange land, og vi har jo ikke krav om at australske kolleger som jobber i Australia skal snakke norsk, så det er et unntak forteller Felin, og legger til noe hun er ordentlig stolt av:

– Vi er i dag Norges største maritime lærlingebedrift og vi ansetter mange av lærlingene etter endt læretid. Det gjelder både innen hotell- og restaurantfag, i maskinrommet og på dekk. Og stadig flere kvinner søker seg til oss. Det jobber vi bevisst med, for bransjen har vært veldig mannsdominert.

Ellen Johanne Jarli

Skal jobbe smartere

I en pressemelding fra august, kan man lese følgende:

«Hurtigruten Group legger frem sterke driftsresultater og solid inntektsvekst for første halvår 2025. Etter den vellykkede restruktureringen av selskapet tidligere i år – inkludert utskillelsen av cruiseekspedisjonsselskapet HX – opererer Hurtigruten nå ti skip langs norskekysten, i tillegg til hotellvirksomhet, utflukter og aktiviteter på Svalbard.»

Det er altså Hurtigruten Norge som opererer langs norskekysten, og om høsten og vinteren kan man også begynne reisen i Oslo, og seile til Nordkapp. Hurtigruten har vært gjennom en større endringsprosess over flere år, og mye har falt på plass, men Hedda Felin kan ikke akkurat tvinne tommeltotter i tiden som kommer. Og det passer henne utmerket.

– Jeg har alltid drevet med endringsledelse, og likt det. Da jeg tok denne jobben visste jeg at jeg skulle bidra til å gjennomføre en snuoperasjon. Da må du være litt uredd. Du vet jo ikke hvilke skjeletter som kan komme til å ramle ut av skapene. Motivasjonen har vært å ta vare på dette selskapet som betyr så mye for Norge. Nå har vi fått inn nye eiere, vært gjennom en refinansiering. Vi må jobbe smartere, være klar over at det er mange ting å ta tak i, og samtidig ta vare på de ansatte, slår hun fast.

Foretrekker utvikling

Hun understreker at de nå har fått en viss ro til det de skal jobbe med fremover.

– Vi kan ikke endre alt samtidig, men gjøre ting smart og gradvis. Noe må bli stabilt, før du går til et nytt område. Det gir gode resultater å ha den arbeidsroen vi har fått nå. Jeg snakker forresten ikke så mye om endringsledelse lenger, men om utvikling. Å jobbe veldig mye med endring kan bli litt introvert. Nå løfter vi blikket, ser gjestene og er i forkant av trendene, sier hun.

Forretningsutvikling, grønn omstilling, samfunnsansvar – det er mye som skal henge sammen i den ærverdige Hurtigruten. Og selskapet har en stor fordel, ifølge Hedda Felin:

– Vi er opptatt av å ta vare på den sårbare kysten vår og derfor tenker vi bærekraft i alt vi gjør. Det betyr at vi bidrar til lokal verdiskaping og skaper arbeidsplasser langs hele kysten. Det betyr også at vi gradvis faser inn ny, mer miljøvennlig teknologi for å redusere utslippene. Våre fire hybridskip bidrar til å redusere utslippene ytterligere. Vi lever av at det bor folk langs kysten. Det finnes selskaper som lever av å levere til oss. Vi bidrar med like mange indirekte arbeidsplasser som dem vi har selv. Norskekysten har et enormt potensial.

Tar mye ansvar

Det potensialet vil hun fylle, og det betyr ikke at kystbefolkningen skal miste noe.

– Vi har et stort ansvar, og føler oss varmt velkommen. Når skipene ligger til kai, kan folk komme om bord, ta en kaffe, spise lunsj. Det er viktig at vi ikke glemmer hvor vi kommer fra. Alle trenger ikke spise middag med mange retter. Vi har et samfunnsoppdrag. Vi føler oss som en del av noe større, og ønsker å legge igjen mer enn vi tar.

Når Hedda Felin ikke er på jobb, er hun først og fremst mamma.

– Jeg er gift, har to tenåringer, og det er en altoppslukende hobby. Å følge opp de to barna er hovedprioritet for mannen min og meg. Jeg er nok en ganske tilgjengelig mor, som kjører til og fra ishockeytrening og henter fra fest.

Bader overalt

Men hun får også noe tid til seg selv.

– Jeg leser mye, gjerne på fransk, for å holde språket ved like. Synes det er fint å kunne holde pressekonferanse på fransk i Frankrike. Ellers er jeg et hagemenneske. Klappe katten vår, lage mat og jobbe i hagen, det kan være en perfekt helg for meg. Jeg tar gjerne med meg oppskrifter fra skipskokkene våre, forteller hun og legger til med stor entusiasme:

– Jeg liker å bade! Jeg bader i alle havner jeg kommer til med Hurtigruten, og har badet både i Honningsvåg og Kirkenes. Hver søndag hele året bader jeg ute, ikke så langt hjemmefra.

Når vi spør hvordan mannen ville ha beskrevet henne med tre ord, kommer svaret ganske kjapt:

– Energisk, familiekjær og lidenskapelig. Jeg går «all in», tar mye ansvar. På foreldremøter ber han meg sette meg på hendene mine så jeg ikke skal melde meg til verv jeg ikke har tid til, sier hun med et selvironisk smil.