Har lært av tøff erfaring

– Komfortsonemodellen tydeliggjør sammenhengen mellom angst og ytelse, og er relevant på veien mot et mer balansert liv. I komfortsonen går vi inn i mønstre for hva som oppleves normalt for oss. Vi lager også regler for oss selv. Det kan oppleves mer komfortabelt å være konservativ, ikke bytte jobb eller partner, men det er ikke nødvendigvis så bra for oss. Og komfortsonen er ikke alltid så komfortabel heller, sier hun som i over 20 år har bistått ledere og organisasjoner med å utfordre seg selv.

Fjellheim forklarer at folk som holder seg i komfortsonen ofte er redde for å bli sett, at de blir avvist, og blir hengende etter. Mange vet at de kunne ha gjort noe mer, kommet seg videre, men behovet for trygghet og opplevelse av kontroll veier tyngre.

Endringsvilje

– I jobbsammenheng er vi nødt til å være villige til å lære nye ting for å henge med i den raske utviklingen. Det er flott å være endringsvillig, og ha et vekstorientert tankesett. Det kan være en lang vei fra komfortsonen der du kanskje er ubevisst inkompetent, til å bli bevisst på din inkompetanse, for deretter å bli bevisst kompetent, sier hun og kaller det med et smil for «learning by tryning».

Lene er opptatt av at vi er på jobben for å levere resultater, og vi må være både resultat-, menneske- og endringsorienterte for å skape et lærende og motiverende arbeidsmiljø. Men hvordan kan man unngå angst og panikk for å gjøre nye ting?

– Noen ganger går vi for raskt fram. Det er viktig å være observant, lage en plan. Skal du begynne å trene kan det være lurt å bruke en personlig trener for å komme skikkelig i gang, i stedet for å begynne på egen hånd og gi opp raskt. Skal du holde en presentasjon kan du se på video, lese deg opp, eller snakke med kolleger som er dyktige til dette. Mange av oss er for redde for å be om hjelp. Men folk er jo ofte glade for å kunne hjelpe, sier hun.

Komfortsonemodellen tydeliggjør sammenhengen mellom angst og ytelse, og er veldig relevant på veien mot et mer balansert liv.

Lene Fjellheim

del

Å jobbe med seg selv

Hun begynte å jobbe på BI rett etter videregående, og ble leder da hun var 22 år.

– Jeg var en god administrator, og en dårlig leder. Så ble jeg flyvertinne, og startet et eget firma innen det som den gangen het EDB, mens jeg også fløy. Jeg drev firmaet i ti år. Etter at jeg solgte, fikk jeg ME, falt helt sammen. Jeg brukte noen år på å komme meg igjen. Jeg har måttet jobbe med meg selv. Jeg var en Duracell-kanin som måtte lære meg å slappe av og puste dypere.

Noe av det som gjorde henne frisk var at hun ble mer til stede her og nå.

– Jeg var alltid i fortid og fremtid da jeg ble syk – ikke i nåtid. Jeg har alltid slitt med lav selvfølelse, fra jeg ble mobbet som barn, men jeg har lært at det er viktig å være villig til å jobbe med seg selv kontinuerlig. Jeg kan fortsatt slite med selvfølelsen, men sjeldnere og sjeldnere.

Mening og nysgjerrighet

Fjellheim understreker viktigheten av balanse og mening i livet:

– Balanse i et langsiktig perspektiv, er det vi trenger. Å finne mening i hverdagen ved å stille oss selv spørsmål som hvorfor, hva, hvordan – og hva om, og ikke bare gjøre ting på autopilot. Det å være nysgjerrig, se seg selv i speilet og stille seg selv spørsmål om egne holdninger og atferd. Og gjør du endringer så sjekk ut om de fungerer både for deg og dem rundt deg, sier hun, og legger til at ved mestringstro og ønske om vekst blir livet mye enklere og morsommere.

Fjellheim understreker at det er viktig å finne motivasjonen ved å vite hvorfor vi vil endre. Vil du bort fra noe, eller til noe? For de fleste av oss er endring krevende, og vi glir lett tilbake i gamle vaner. Derfor er det essensielt å kunne være sin egen heiagjeng underveis.

Ut på tur

Det er lett å være for selvkritisk, da er det godt å huske dette:

– Tanker og følelser er «bare» det. De er ikke nødvendigvis sanne, og heller ikke konstruktive å lytte til. Vær nysgjerrig på dine egne følelser, på deg selv. Vaner kan avlæres. Ofte er det små endringer som skal til.

– Vi har tre hunder og for meg er ettermiddagsturen den beste måten å roe ned og reflektere etter en hektisk arbeidsdag. Jeg går igjennom dagen og trekker lærdom. Hva jeg er fornøyd med, og hva jeg kan gjøre bedre ved neste anledning, og hva kan jeg strekke meg etter? Jeg har gitt meg selv tillatelse til ikke å skulle kunne alt, og anerkjenne de små forbedringene jeg får til, avslutter hun.