Sjefsmekleren

En blid og svært lite høytidelig fyr møter oss i det stille lokalet, før høstens meklinger, og inviterer oss inn i det fine hjørnekontoret midt i Oslo sentrum. I sofaen ligger en pute søsteren har brodert til ham, med den oppmuntrende teksten Keep calm and carry on.

Den kommer nok godt med i de tøffeste periodene, sammen meg fleecevesten som henger over stolryggen og nødprovianten i skrivebordsskuffen. Sene kvelder og seige netter hører med jobben. Når vi er på besøk i august er det ikke lenge til de kabinansatte i SAS og ledelsen i flyselskapet skal i mekling. Riksmekleren er klar. I ettertid vet vi at det ble bare en kortvarig streik. Hvorfor er det så viktig med reelle og gode forhandlinger?

Stor innflytelse

– Det er svært viktig for å finne gode løsninger. Det danner grunnlaget, og er avgjørende for maktbalansen.Ellers hadde vi hatt et mye mer urolig arbeidsliv. Norske arbeidstakere har mye større innflytelse enn i de fleste andre land, slår Ruland fast.

Han understreker at det overordnet er partenes ansvar å finne løsninger.

– De sitter på faktagrunnlaget, og dermed på nøkkelen. Mitt ansvar er å hjelpe partene der de kjører seg fast. Jeg overtar aldri ansvaret for løsninger.

Hans største oppgave er å lede meklingen.

– Meklerinstituttets rolle i samfunnet er å bevare arbeidsfreden, sørge for at meklingen blir gjort på en effektiv måte, der vi hjelper begge sider. Vi har også noen andre særoppgaver knyttet til ulike tvistenemder. I tillegg holder jeg 30-40 foredrag i året om Riksmekleren og mekling, for advokater, parter i arbeidslivet og noen som bare ønsker å vite mer om mekling generelt. Det kommer også besøk fra andre land, som vil lære av hvordan vi gjør dette i Norge, forteller han.

Det hører også med at Ruland leder meklingsinstitusjonen med flere kretsmeklere og spesielt oppnevnte meklere.

Langt bord

Han viser oss velvillig rundt i lokalet som hovedsakelig består av møterom i ulike størrelser:

– Vi flyttet inn i januar i år. Her er det nytt og pent i motsetning til lokalet vi flyttet fra. Det er ikke noe luksus her, men gode stoler er viktig.

I det største møterommet er det hele 50 av dem, rundt det lengste møtebordet Ledernes utsendte har sett.

– På de største meklingene deltar langt over 100 personer totalt. Mekling er rituelt, og alle meklinger starter i møterommet Paal Berg. Så fordeler spesialistene på ulike fagområder seg rundt i ulike rom, og jeg vandrer rundt, forteller han.

Riksmekleren trives. Det er en jobb der han hele tiden får mange spennende og vanskelige utfordringer. Han får jobbe med dyktige folk, arbeidet er viktig for samfunnet, og gir ham mening.

– Jeg håper at jeg har egenskaper som er positive, at jeg har fått det til. Personlige egenskaper betyr mye.

Man må kunne snakke med folk. I tarifforhandlinger er mennesker den viktigste kapitalen. Jobben krever også analytiske evner, og det er bra med erfaring. Mengdetrening er viktig her som ellers, mener han.

Relevant erfaring

Ruland har permisjon fra jobben som lagdommer. Han har også vært advokat i mange år og tingrettsdommer i tre år. Fra rettssalen har han med seg nyttig erfaring:

– Prosessledelse er noe av det viktigste, og evnen til å skape struktur og forutsigbarhet. Som dommer får du også god trening i å stille spørsmål. Advokatjobben handler jo også mye om konfliktløsning.

Det kan også oppstå situasjoner underveis som kan være både ubehagelige og utfordrende rent menneskelig.

Mats Wilhelm Ruland

del

Når det er noe ledig tid innimellom, jobber han som lagdommer fortsatt, særlig i den stilleste tiden om vinteren.

Ruland er snart ferdig med sitt andre åremål på tre år som riksmekler, og i høst må han søke om en ny periode. Det er ikke noe tak på hvor mange år du kan sitte, og han er ikke lei ennå, selv om jobben kan være krevende.

– Det er særlig når det låser seg i meklingen. Da er det alltid vanskelig å finne gode grep. Det kan også oppstå situasjoner underveis som kan være både ubehagelige og utfordrende rent menneskelig. Det opplever vel de fleste ledere. Spørsmål kan dessuten være veldig komplekse, vanskelige å forstå, ikke minst å kunne se konsekvensene, forteller han.

Kaffe og fnising

For en som stort sett har opplevd ham og hans forgjengere på TV sent på kvelden, er det lett å tenke at det kan gå litt i ball utpå natten.

– Materien er jo godt og grundig bearbeidet før meklingen starter, vi har ansvarlige parter i arbeidslivet, og det har vist seg effektivt å ha en tidsfrist. Men man blir jo sliten, og har lyst til å bli ferdig. Stort sett kommer man til en enighet. Men det er ikke særlig glamorøst. Hardt arbeid, ofte med mye kaffe og litt dårlig kroppslukt etter hvert. Noen kan bli litt fnisete når de blir overtrøtte, innrømmer han med et smil.

At Ruland valgte jus i sin tid, var nokså tilfeldig. Han har ingen jurister i familien, og vokste opp i Valle utenfor Ålesund med en slekt av lærere, fiskere og gårdbrukere.

– Jeg skjønte at det var en utdannelse som ga meg mange muligheter, så jeg måtte ikke ta det endelige valget med en gang. Det virket også mest spennende den gangen.

Les også: Han er direktøren som vil ha de ansatte på toppen

Har en drøm

I dag bor han med familien på Lambertseter i Oslo, og forteller at fritiden i stor grad handler om logistikk og barnas idretter. Men familien har hytte på fjellet, så han får også gått litt på ski om vinteren. Han har dessuten en drøm:

– Jeg har vært interessert i biler siden jeg var veldig liten. Skulle gjerne hatt en Porsche, men det lar seg ikke kombinere med jobb i staten. Jeg er også glad i musikk: jazz, rock, blues, men det blir ikke så ofte festivaler lenger.

Når vi ber ham tippe hvordan kona ville ha beskrevet ham med tre ord, blir han svar skyldig og litt kledelig flau. Bare utålmodig dukker opp i hodet hans.
Spesielt selvopptatt virker han i hvert fall ikke.