– Hjernen er litt lat
Det er noe trygt ved det velkjente. Hjernen vår liker det. Hvorfor er det slik, og hva kan man gjøre for å skape endringsvilje? Her trenger vi eksperthjelp.
Ellen Johanne Jarli
På hjemmekontor på Hamar fikk vi en oppklarende prat med Ole Petter Hjelle. Han er allmennlege ved Volvat, har en doktorgrad i nevrobiologi og forsker og underviser ved Universitetet i Innlandet. I tillegg er han leder av ABEL-Instituttet, skriver bøker og bruker mye tid på å holde foredrag både om formidlingskunst og den utrolige hjernen vår. Så hvorfor er mange så konservative og skeptiske i møte med endring?
– Hjernen vår er fortsatt en «steinalderhjerne». Urinstinktet vårt er å reagere med skepsis, og noen ganger frykt, på det som er nytt og annerledes. Fight or flight, kjemp eller flykt-responsen, har jo mange hørt om. Det er noe trygt ved det man har og kjenner. Vi trenger ofte ikke den reaksjonen i dag, men hjernen er der fremdeles. Det er et dyptliggende urinstinkt som ikke styres av den rasjonelle hjernen. Men den rasjonelle vil også reagere, og kanskje spørre: Hvordan vil denne endringen påvirke meg?, forklarer Hjelle.
Truende eller spennende
Det er forskjeller. Noen er veldig skeptiske og føler seg truet av det som er nytt, og bruker lang tid på å akseptere forandringer, mens andre synes det er spennende og ønsker endring og utvikling velkommen. Og mange befinner seg et sted imellom.
– Det styres av gener, personlighet og er også til en viss grad tillært. For noen er endring truende, for andre betyr det nye muligheter, kommenterer hjerneforskeren, og legger til:
– Rasjonelt kan vi si at vi har lært at endring har ført til forbedringer og utvikling opp gjennom historien. Alle forbedringer starter jo med endring. De fleste forstår på et rasjonelt plan at endring kan føre til noe godt, men vi har vel alle følt på kampen mellom fornuft og følelser. Og den fornuftige hjernen svekkes når vi er stressa eller slitne. Det er det greit å være klar over.
Mye av motstanden kommer altså fra den primitive delen av hjernen. Men vi kan overstyre reaksjonene derfra.
– I møte med endring er det lurt å bruke tid på å reflektere, og det er lettere om man ikke er stressa. For å håndtere endringer og stress, bør man være så robust som mulig. Fysisk aktivitet, nok søvn og det å være ute i naturen gjør deg mer motstandsdyktig. En som er i dårlig form, og har underskudd på søvn, tåler stress mye dårligere, sier Hjelle.
Ellen Johanne Jarli
God kommunikasjon
Det er viktig at du som leder er klar over at det er naturlig med motstand. Det handler ikke nødvendigvis om at medarbeideren er vanskelig eller konservativ, understreker Hjelle.
– Det man kan gjøre er å forklare hvorfor endring er nødvendig, og hvilke konsekvenser det eventuelt vil få for den enkelte. Og det aller viktigste er å involvere medarbeiderne, høre dem underveis i prosessen. Kommunikasjon er ekstremt viktig – i forkant og underveis. Gi god informasjon, og forklar betydningen for den enkelte.
Det er viktig at begge parter er klar over hvordan hjernen fungerer, for å normalisere reaksjonene.
– Vi mennesker er vanedyr, vi elsker vaner. Da bruker vi lite energi, hjernen er litt lat, og bruker gjerne få kalorier. Den er både skeptisk og litt lat av natur. Og jo eldre vi er, desto mer inngrodde kan vanene våre være, men det er store individuelle forskjeller. Noe er genetisk, og noe er sosialt og tillært. Resultatet av tidligere endringer vil prege deg, forklarer Hjelle.
Slik skaper du psykologisk trygghet
Tillit og troverdighet
Tillit og psykologisk trygghet betyr mye når endringer skal innføres.
– Det er ekstremt viktig! Jo større tillit du har til lederen din, desto større er sjansen for at du aksepterer endringen. Det er kjemiske prosesser i hjernen som bidrar til å styre det, slår hjerneforskeren fast.
Hvem som kommuniserer budskapet, betyr veldig mye.
– Det er viktig hvordan du kommuniserer, men vel så viktig hvem som gjør det. Hva slags troverdighet har de? Kommunikasjonen og handlingene må henge sammen, ikke skurre. Sier man «alle mann til pumpene», må det også gjelde ledelsen. Det er slående hvor ofte man hører om ledergrupper som ikke lar sparetiltakene gjelde seg selv. Når ansatte får beskjed om at de ikke lenger kan bruke kaffemaskinen gratis, men samtidig ser ledelsen dra på en kostbar utenlandstur, oppstår en følelse av urettferdighet og mistillit. Vær bevisst hvilke signaler du sender som leder, minner Ole Petter Hjelle om.


