Lønnsoppgjøret 2026

Årets lønnsoppgjør sparkes snart i gang, og Lederne følger utviklingen for å gi våre medlemmer oppdatert og relevant informasjon. Årets oppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre bestemmelser i tariffavtalene. På denne siden finner du oppdatert informasjon om lønnsoppgjøret, hva det betyr for Ledernes medlemmer, og hva som venter fremover.

Bli medlem

Logg inn

Lønnsoppgjør og streik

Om årets lønnsforhandlinger

Foreløpig rapport fra Teknisk Beregningsutvalg

I midten av februar publiserte Teknisk Beregningsutvalg (TBU) sin foreløpige rapport, blant annet med oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen, prisprognose for inneværende år og utviklingen i konkurranseevne. TBU har som oppgave å legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har et felles datagrunnlag og felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi og arbeidsliv, i forkant av de årlige lønnsforhandlingene.

Internasjonal økonomi har stor betydning både for norsk økonomi og for den norske lønnsdannelsen. Internasjonalt var det en ganske stabil økonomisk utvikling i 2025, til tross for mye uro. Et krevende geopolitisk bilde, samt økt bruk av toll og trusler om toll, var faktorer med negativ betydning for internasjonal økonomi. Dette ble imidlertid i stor grad oppveid av at mange land har ført en ekspansiv finanspolitikk, at inflasjonstallene gradvis har gått nedover og at også rentene dermed har beveget seg nedover – med påfølgende økt aktivitet og forbruk. Veksten i verdensøkonomien og blant Norges handelspartnere, ligger noe under normalnivået. Det er stor usikkerhet fremover, særlig knyttet til geopolitisk uro og politikken som føres fra USA. Det har vært investert tungt i KI, og dersom produktivitetsgevinstene knyttet til disse investeringene ikke blir like store som forventet, innebærer også dette risiko for den økonomiske utviklingen. Det er også verdt å merke seg at mange land i etterkant av pandemien og krigen i Ukraina, har pådratt seg statsgjeld. Statsgjeld og underskudd i statsfinansene gjør at mange land fremover står dårligere rustet til å møte nye utfordringer.

Norge: den foreløpige rapporten fra TBU viser blant annet:

Utvalget anslår nå konsumprisveksten fra 2025 til 2026 til 3,0 prosent, mens prisveksten var 3,1 prosent året før.

Ifølge foreløpige tall vokste BNP Fastlands-Norge med 1,8 prosent fra 2024 til 2025, målt i faste priser. SSB omtaler dette som et normalt nivå. Økt privat konsum og fastlandseksport, samt høye investeringer på norsk sokkel bidro til veksten. Boliginvesteringene falt videre som årsgjennomsnitt, men økte gjennom de tre siste kvartalene i fjor. Offentlig etterspørsel innen forsvar økte kraftig, men etterspørselen fra sivil offentlig forvaltning vokste nesten ikke. Oljepengebruken over statsbudsjettet har økt de siste årene, og har isolert sett bidratt til høyere økonomisk aktivitet i 2025. Styringsrenten har virket nedkjølende på norsk økonomi de siste årene. Den lå stabilt på 4,5 prosent gjennom 2024 og ble redusert med 0,5 prosentpoeng i løpet av 2025. Beregninger i Nasjonalbudsjettet i fjor høst indikerte at innretningen av finanspolitikken i 2024-2026 vil virke ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i 2026. Det forventes videre vekst i norsk økonomi

Antall sysselsatte steg med 0,7 prosent i fjor, men arbeidsledigheten økte samtidig fra 4 prosent til 4,5 prosent. Det forventes ikke vesentlig endring i arbeidsledigheten fremover. Det er interessant å merke seg at det har blitt flere funksjonærer i industrien.

For alle lønnstakere viser foreløpige tall at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2024 til 2025 var 5,0 prosent. Lønnstakere med slik lønnsvekst, har fått en økning i reallønn på 1,9 prosent fra 2024 til 2025. Etter skatt kan en slik reallønnsvekst i realiteten være på 1,4 prosent.

Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 er foreløpig beregnet til 4,4 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 4,5 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 4,3 prosent i helseforetakene, 4,8 prosent for ansatte i staten og 4,6 prosent for ansatte i kommunene. Årslønnsveksten fra 2024 til 2025 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 5,1 prosent.

TBU kommer med sin endelige rapport i månedsskiftet mars – april.

Frontfaget

Frontfaget gjelder den delen av norsk industri som lever av å selge varer og tjenester til andre land.

Etter hvert blir det klart hva rammen for frontfagsoppgjøret blir i 2026. I 2025 ble rammen 4,4 prosent. En slik ramme betyr imidlertid ikke at den enkeltes lønn blir justert med samme prosent, verken for arbeidstakere i eller utenfor frontfaget.

I lønnsoppgjørene som følger utover året, er det praksis for at partene ser hen til frontfagets ramme. Rammen innebærer imidlertid ikke en øvre eller nedre grense for den enkeltes lønnsjustering. Noen vil kunne få mer, mens andre vil kunne få mindre. Det er lokale forhandlinger og individuelle vurderinger som er avgjørende for hvordan de fleste av Ledernes medlemmer kommer ut av lønnsoppgjøret.

Tidslinje for frontfaget 2026:

23. mars starter lønnsoppgjøret med kravoverlevering mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.
26. mars er det frist for å bli enige i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.
7. april er det oppstart av mekling hvis det blir brudd i forhandlingene. Partene får i så fall hjelp av Riksmekleren.
11. april kan det bli streik i privat sektor. Fristen for meklingen er ved midnatt 11. april.

Selv om Lederne ikke streiker, kan du likevel bli påvirket av at dine kollegaer tas ut i streik. Les mer her:

Lønnsforhandlinger i kjølvannet av frontfaget:

Spekter: Hovedoppgjøret starter tentativt 15. april med innledende sentrale forhandlinger. Frister for lokale forhandlinger vil bli avtalt i de innledende forhandlingene.

Kommunal sektor: KS og forhandlingssammenslutningene starter forhandlingene 10. april og har forhandlingsfrist 30. april. Eventuell mekling starter 7. mai, med frist 28. mai. I 2025 endte den samlede rammen i KS-området på 4,4 prosent.

Statlig sektor: De sentrale forhandlingene starter 16.april med frist 30. april. Oppstart av mekling blir eventuelt 7. mai med frist 28. mai. I 2025 endte rammen i Staten på 4,4, prosent.

Frontfagets betydning for Ledernes medlemmer

Frontfaget, som representerer konkurranseutsatt industri, danner grunnlaget for lønnsveksten i resten av arbeidsmarkedet. Det er imidlertid viktig å understreke at frontfaget ikke er en fasit for lønnsoppgjøret i den enkelte bedrift. For Ledernes medlemmer er det den aktuelle tariffavtalen og lokale forhold som i stor grad legger føringer for hvordan lønnsevnen til bedriften skal vurderes – ikke frontfaget.

Vi har de siste årene sett tendenser til at tallene og resultatet fra frontfaget tillegges for stor vekt under lokale lønnsforhandlinger, og at partene har en tendens til å binde seg til resultatet fra frontfaget. Derfor er det avgjørende at partene i bedriften har et omforent syn på bruken av frontfaget. Rammen fra frontfaget innebærer verken en øvre eller nedre grense for lønnsjusteringer, men fungerer som en normgivende faktor over tid. Lokale forhandlinger og individuelle vurderinger er avgjørende for hvordan lønnsoppgjøret påvirker den enkelte.

Lønnsforhandlinger for Ledernes medlemmer

Ledernes medlemmer forhandler i all hovedsak lønn lokalt, og ikke gjennom sentrale forhandlinger. Det er store forskjeller blant Ledernes medlemmer – noen jobber i arbeids- og inkluderingsbedrifter med stram og usikker/varierende offentlig finansering, mens andre jobber i store private virksomheter med milliardoverskudd. Følgen av dette er store lønnsforskjeller på tvers av virksomheter, bransjer og regioner.

For Ledernes medlemmer i bedrifter som er organisert i NHO og Virke vil det være opp til de lokale partene å bli enige om tidspunkt for forhandlinger – når det gjelder lønn. Lederne gjennomfører sentrale forhandlinger med NHO og Virke om avtaletekst i tariffavtalene.

Sentrale forhandlinger på sokkeloverenskomsten mellom Lederne og Offshore Norge, finner sted i slutten av april.

Innenfor stat og kommune foregår forhandlingene på hovedsammenslutningsnivå. Lederne er ikke en del av en hovedsammenslutning, og deltar derfor ikke her. For de aller fleste av Ledernes medlemmer i kommunene forhandles lønnen i de årlige lokale forhandlingene. Disse er som regel på høsten og pågår frem til november.

Info om lønnsforhandlinger

Vil du lese mer om lønnsforhandlinger, eventuelt få noen konkrete tips, kan du lese mer om dette her: Lønn og pensjon

Lederne har mye spennende informasjon til sine medlemmer som du kan få tilgang til ved å logge inn på Min Side. For deg som er tillitsvalgt finner du mer om lønnsforhandlinger her: Lønnsforhandlinger

Lurer du på noe om streik, kan du lese mer her:
Hva skjer når kollegaene dine streiker?
Hvilke regler gjelder i en streik og konflikt?

Lønnsforhandlinger for medlemmer uten tariffavtale 

For de som jobber i bedrifter uten tariffavtale, har arbeidsgiver ingen plikt til å forhandle eller innfri krav om lønnsjustering, med mindre det er nedfelt i f.eks. arbeidsavtale eller et personalreglement. Likevel står du som arbeidstaker fritt til å be om en lønnssamtale og fremme dine ønsker.
Også her kan du styrke din posisjon ved å være godt forberedt. Lederne anbefaler at du:

Dokumenterer din verdi: Vis til konkrete resultater og bidrag som øker bedriftens produktivitet eller lønnsomhet.
Undersøker markedet: Finn ut hva som er vanlig lønnsnivå i din bransje og region for å ha et realistisk utgangspunkt.
Fremmer dine krav tydelig: Vær konkret og saklig i dine argumenter, og legg vekt på hvordan dine bidrag støtter bedriftens mål.

Selv om arbeidsgiver ikke har plikt til å forhandle, kan en konstruktiv dialog ofte føre til lønnsjustering.

Hva er frontfaget og frontfagsmodellen?

Frontfaget omfatter norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Resultatet av disse forhandlingene legger rammene for de øvrige lønnsoppgjørene i samfunnet.

Frontfagsmodellen går altså ut på at forhandlingene om lønn i denne delen av industrien skal skje først. Dette for å sikre en så god lønnsutvikling som mulig uten at det svekker vår konkurranseevne mot utlandet. Øvrige sektorer og bransjer forhandler deretter sine lønnsoppgjør med utgangspunkt i frontfagsoppgjøret. Arbeidsgiversiden vil gjerne hevde at frontfaget, som fastsettes som lønnsutvikling i prosent, skal forstås som et tak for lønnsutvikling. Arbeidstakersiden vil tilsvarende anse det som et gulv for lønnsutvikling.

Dersom modellen skal virke hensiktsmessig, må den være normgivende over tid, men hvor det like fullt må være adgang til å gi lønnsoppgjør utover frontfaget. Dersom øvrige sektorer eller bransjer ikke var lojale mot frontfagsmodellen, kunne en konsekvens blitt at det kunne bli vanskelig å rekruttere arbeidstakere til konkurranseutsatt industri.

Norge er et lite land og norsk økonomi er avhengig av å selge varer og tjenester til utlandet. Dersom lønnsøkningene blir for høye, kan det bety at de konkurranseutsatte bedriftene taper i konkurranse med utenlandske bedrifter som har lavere kostnader. Dette kan også medføre at den norske krona blir dyr, noe som kan gjøre at det blir for dyrt for utenlandske bedrifter å kjøpe varer og tjenester fra Norge. Et resultat av dette kan igjen bli at økonomien til norske bedrifter blir dårlig og at folk kan miste jobbene sine.

En solid del av lønnsøkningen som fordeles gjennom lønnsoppgjøret, avhenger med andre ord av at norsk industri får solgt varene sine. Hvis høye lønninger svekker denne konkurransekraften blir Norges inntekter lavere, og den økonomiske kaken blir mindre for ansatte i både privat og offentlig sektor.

På denne måten sikrer frontfagsmodellen norske arbeidstakere lønnsvekst, samtidig som bedriftene ikke får høyere kostnader enn de kan tåle.