Streik og konflikt

Hvilke regler gjelder i en streik og konflikt? Her får du oversikt over prosessen.

Når en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon og en arbeidstakerorganisasjon har blitt enige om en ny tariffavtale, gjelder det en fredsplikt i den tidsperioden tariffavtalen gjelder for. Det er ikke adgang til å forsøke å tvinge frem endringer i tariffavtalen ved å ta i bruk kampmidler som for eksempel streik mens tariffavtalen er aktiv.

Eventuelle rettstvister (tvister om tariffavtalens gyldighet, forståelse eller eksistens) må løses ved rettslige midler, for eksempel ved bruk av spesialdomstolen Arbeidsretten eller voldgift.  Rettstvister kan prøves gjennom voldgift eller for Arbeidsretten i hele tariffperioden.

Bruk av arbeidskampmidler som streik eller lockout er kun lovlig ved interessetvister, det vil si tvister om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår i forbindelse med opprettelse av ny tariffavtale eller revisjon av en eldre tariffavtale.

De vanligste formene for arbeidskamp er streik fra arbeidstakernes side eller lockout fra arbeidsgivers side.

En streik er et virkemiddel som brukes av arbeidstakere for å få gjennomslag for sine krav i en konflikt med arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Formålet med streiken er å sette arbeidsgiveren i en vanskelig økonomisk situasjon og dermed øke presset på å komme frem til enighet.

Vilkårene for bruk av arbeidskamp reguleres av arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Her omtales streik i forbindelse med revisjon av tariffavtaler. Annen type streik er sympatistreik og politisk demonstrasjonsstreik.

 

Streik i forbindelse med tariffoppgjør

Brudd i forhandlingene

Tariffavtaler opprettes og revideres ved forhandlinger. Revisjonene skjer normalt i det som kalles hovedoppgjør som er annethvert år og finner sted i partallsår. Viser det seg at partene under forhandlingene står langt fra hverandre, kan den ene eller begge parter bryte forhandlingene eller forkaste forhandlingsresultatet.

Når bruddet er et faktum, må reglene i arbeidstvistloven, arbeidsmiljøloven og hovedavtalen følges. Disse lovene og avtalene regulerer prosedyrene før en streik kan iverksettes.

Riksmekleren skal varsles om bruddet, og vanligvis vil det nedlegges et midlertidig forbud mot arbeidsstans. Riksmekleren vil også kalle inn partene til mekling.

 

Plassoppsigelse

Så fort det blir brudd i forhandlingene sender arbeidstakerorganisasjonen en kollektiv plassoppsigelse til den aktuelle arbeidsgivermotparten. En plassoppsigelse medfører en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler og er et varsel om at samtlige medlemmer på tariffavtalen kan tas ut i streik fra en bestemt dato.

 

Mekling

Når partene ikke selv klarer å bli enige i forhandlinger under et tariffoppgjør, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Riksmekleren er en faglig uavhengig institusjon som hverken kan instrueres av regjeringen eller organisasjonene i arbeidslivet. Hovedformålet med meklingen er å hjelpe partene til å unngå konflikt og dermed sikre arbeidsfreden.

Meklingen må ifølge arbeidstvistloven vare i minst ti dager før en av partene kan kreve at meklingen skal avsluttes. Deretter har mekleren fire dager til å avslutte meklingen. Det vil si at det må gå minst 14 dager fra et midlertidig forbud mot streik og til en konflikt kan bryte ut.

Som oftest får mekleren partene til å bli enige om en løsning. Når meklingen skal avsluttes lager mekleren normalt et forslag til løsning. Hvis partene godtar meklerens forslag, blir det ikke streik.

Hvis Riksmekleren ikke fremlegger et meklingsforslag, eller en eller begge parter forkaster forslaget, kan streiken iverksettes når overenskomstens utløpsdato er passert og de formelle meklingsfristene er utløpt.

Plassfratredelse

Plassfratredelse meldes til hver enkelt arbeidsgiver fire dager før streik eventuelt skal iverksettes. Plassfratredelsen inneholder en navneliste med de medlemmene som vil gå ut i streik dersom meklingen ikke resulterer i enighet. Streikeuttaket kan deretter økes etter at konflikten først har brutt ut.

Streik

Hvis meklingen ikke har ført frem, blir det streik. Streik er hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening. Ved streik suspenderes arbeidsforholdet midlertidig i den tiden streiken foregår. Dette betyr at arbeidsgivers og arbeidstakers gjensidige forpliktelser og rettigheter i det enkelte arbeidsforhold opphører midlertidig under streiken.

En streik vil som regel starte ved arbeidstidens begynnelse dagen etter meklingsavslutning. De ansatte som har gått på skift før streiken er en realitet arbeider skiftet ut.

Når streiken inntrer, må arbeidstakeren fratre hele sin stilling. Det vil si at hele ansvars- og arbeidsområdet for stillingen bortfaller i streikeperioden. Det er ikke adgang til å streike bare for deler av stillingen.

Arbeidstakere i den samme bedriften, som ikke er i streik, må kunne utføre sine vanlige oppgaver, men ikke de oppgaver som de streikende normalt utfører. Ledere i rett oppadgående linje kan imidlertid overta sine underordnedes arbeidsoppgaver uten at det regnes som streikebryteri.

Det er viktig å være klar over at det er forbundet som er i streik, selv om det er et begrenset antall medlemmer som faktisk streiker. De streikende står til forbundets disposisjon så lenge streiken varer, og man er forpliktet til å ta på seg oppgaver som blir bestemt av den lokale streikekomiteen. Man står til streikekomiteens disposisjon i den tiden man ellers skulle vært på jobb.

Normalt avsluttes streiken ved at partene kommer til enighet. Hvis arbeidskonflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen, kan regjeringen gripe inn og fremme forslag om tvungen lønnsnemnd for Stortinget. Vanligvis avsluttes streiken straks regjeringen varsler at den vil fremme et slikt forslag.

 

Lockout

Arbeidsgiver har også rett til å bryte forhandlingene om ny tariffavtale. Lockout innebærer at arbeidsgiver stenger arbeidstakerne ut fra arbeidsplassen og iverksettes på samme vilkår som streik.

I praksis skilles det mellom passiv og aktiv lockout. Passiv lockout er når arbeidsgiver iverksetter lockout som følge av igangsatt streik fra arbeidstakersiden. Dette er mest aktuelt når arbeidstakersiden har begrenset arbeidskampen ved å kun ta ut en mindre gruppe av arbeidstakere i streik først. For å motvirke en slik begrenset iverksettelse av streiken, kan arbeidsgiversiden ta andre grupper som er omfattet av plassoppsigelsen ut i arbeidskamp.

Aktiv lockout er når det er arbeidsgiversiden som har tatt initiativ til arbeidskamp for å tvinge frem en løsning av interessetvisten.

 

Lønn og andre ytelser under streik

Når arbeidsstans, streik eller lockout inntrer, opphører bedriftens lønnsforpliktelser. Opptjent lønn i perioden før streiken utbetales snarest mulig, og senest første lønningsdag etter at konflikten er avsluttet. Helligdagsgodtgjørelse ytes ikke under arbeidsstans.

Det ytes ikke dagpenger til de som deltar i streik, og arbeidstaker mister også sitt krav på sykepenger under arbeidsstans. Videre bortfaller arbeidstakerens rett til bruk av firmaets frynsegoder. Arbeidstaker har ikke adgang til arbeidsplassen under en streik, og må være forberedt på å levere inn nøkler, redskaper mv. som tilhører arbeidsgiver.

Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp. Avtalt ferie og feriepenger løper uavhengig av konflikten.

 

Streikebidrag

Streikebidrag betales av Lederne. Størrelsen på streikebidraget vurderes ut fra omfanget av konflikten.  I begrensede konflikter har Lederne som hovedprinsipp at medlemmer som tas ut i streik skal være tilnærmet økonomisk skadefrie. Streikebidrag er skattefritt i henhold til skatteloven, og skal derfor i prinsippet være kompensasjon for bortfall av nettolønn – det vil si lønn etter skattetrekk.