Hjernen er vårt eneste uerstattelige organ, og kontrollsenteret vårt. Nettopp derfor bør vi ta ekstra godt vare på den.
Andreas Engvig jobber til daglig som lege på Ullevål sykehus og har en doktorgrad i hvordan vi kan trene hjernen. Han forteller at det finnes en rekke måter du kan utsette hjernen for «trim».
– Forskning viser imidlertid at du kun blir bedre på det du trener på, ikke bedre på andre ting. Derfor må du velge hva du ønsker å forbedre. Ønsker du for eksempel å bli bedre på å huske navn og ansikter, må du trene spesifikt på det, forklarer Engvig.
Det skal litt til før hjernen vår endrer seg. Engvig foreslår å tenke på hjernen på samme måte som en muskel; for å øke muskelmassen må du utsette muskelen for større belastninger enn den er vant til – over tid. Det samme må du gjøre med hjernen.
For at hjernetreningen skal ha effekt må du holde på over lengre tid; gjerne et sted mellom fem til åtte uker. Som ved annen trening, går effekten gradvis tilbake når du slutter å trene.
– Hvis du har kapasitet til det, og ikke er veldig stresset, er 30 minutter tre ganger i uken tilstrekkelig hjernetrim, sier Engvig og legger til: Men husk at bare det å være på jobb er en form for hjernetrening. Noen jobber er av natur varierte og med skiftende krav fra dag til dag, det vil si at hjernen alltid utfordres.
Å finne ideer til å sette hjernen på prøve trenger slettes ikke være vanskelig. Hjerneforsker Kaja Nordengen har tidligere gitt flere eksempler på hvordan hjernen kan settes på prøve, blant dem: pusse tennene med «feil» hånd, spille sjakk eller lære fem nye ord på et språk du ikke kan.
Utfordrer du hjernen gjentatte ganger og over tid med hjernetrim, gir du et signal til hjernecellene om å endre seg.
– Du må utfordre hjerneressursene dine utover det de er vant til, og det som er tilgjengelig akkurat nå. Gjør du nye ting, eller ting som er vanskelig og ukomfortabelt, setter du hjernen på prøve. Utfordrer du hjernen gjentatte ganger og over tid med hjernetrim, gir du et signal til hjernecellene om å endre seg, forklarer Engvig.
Høyt blodtrykk kan gjøre at hjernen fungerer dårligere. Allerede fra 30-årsalderen er det vist at høyt blodtrykk reduserer reaksjonstiden og evnen til å skifte oppmerksomhet fra en oppgave til en annen. Derfor mener Engvig at det i noen tilfeller er viktigere å sørge for optimalt blodtrykk enn å drive med hjernetrim.
– Dersom du allerede jobber 12 timer om dagen og opplever stress, ville jeg ikke satt av 30 minutter hver dag til hjernetrim. Vi vet at stress reduserer hukommelsen, og evnen til å reagere raskt. Både søvn, blodtrykkskontroll og stressreduserende tiltak er viktig, særlig for en leder med høyt arbeidspress.
Han anbefaler ledere å lære stresshåndtering og slår et slag for korte «powernaps».
– Er du leder og kjenner deg trøtt, kanskje rundt to-tiden, viser undersøkelser at det fra et hukommelsesperspektiv er mer effektivt å legge seg nedpå i 20-minutter fremfor å fortsette å jobbe.
Det er ikke bare stress som virker inn på hjernen vår. Også hørselen, eller mangelen på sådan, spiller en avgjørende rolle. Allerede i 50-årene opplever rundt én av ti sviktende hørsel. Ifølge Engvig har hørselstap negativ innvirkning på hukommelsen, og er den vanligste risikofaktoren for redusert hukommelse.
– Å bruke høreapparat fra 50-årene er faktisk ikke dumt for å vedlikeholde hukommelsen. Hvis du ikke helt får med deg det som blir sagt, må du bruke ressurser på å forsøke å oppfatte det som sies, og hjernen må jobbe mer for å huske dette i etterkant, forklarer Engvig.
Hjerneforsker Thomas Z. Ramsøy har tidligere uttalt til Lederne at mange tror multitasking hjelper deg til å bli mer effektiv. I realiteten bidrar det til det økt stress.
Hjernen din klarer rett og slett ikke utfordringen den blir utsatt for, og konsekvensen er at du blir dårligere til å konsentrere deg, dårligere til å huske ting, og dårligere til å skjelne mellom relevant og ikke-relevant informasjon.
Engvig nikker gjenkjennende til dette. Han forteller at flere studier peker på at personer som stadig bedriver multitasking med mobil, nettbrett, og lignende gjør det dårligere på å løse oppgaver som handler om å løse problemer eller skifte oppmerksomhet.
Flere studier peker på at personer som stadig bedriver multitasking gjør det dårligere på å løse oppgaver som handler om å løse problemer eller skifte oppmerksomhet.
– Hjernen har bare en viss mengde kapasitet til å behandle all informasjon. Blir det for mange baller i luften og for mye på en gang, blir hjernen nødt til å selektere og det gjør at informasjon kan glippe. Hjernen har begrenset ressurser, og det er grunnen til at multitasking kan være vanskelig, sier Engvig.
Han fortsetter: – En undersøkelse viste at voksne som multitasker mye kan ha nytte av mindfulness-teknikker for å stoppe opp og være mer tilstede i øyeblikket.
Les også: Mindfulness gjør deg mer robust