Mindfulness: Blid dame står utendørs med et skjerf rundt halsen.
HJERNETRENING

Mindfulness gjør deg mer robust

Mindfulness har i løpet av få år blitt et stuerent begrep som tas på alvor i stadig nye miljøer. Flere og flere oppdager at en mental pustepause skjerper sansene.

Tekst
Sissel Fantoft
Foto
Ellen Johanne Jarli
Sist oppdatert

Hvis du oppfatter deg selv som god til å multitaske tar du feil. Ifølge Harvard-psykologen George A Miller har den bevisste delen av hjernen vår bare plass til sju informasjonsenheter om gangen. Blir det mer går det fort i stå.

– Det er en illusjon å tro at vi klarer å fokusere på mange ulike oppgaver samtidig. Høyt presterende mennesker har en tendens til å overvurdere egen kapasitet. Det er imidlertid dokumentert at produktiviteten og evnen til å fokusere går ned når antall oppgaver øker, sier mindfulness-trener Inger Marie Moen Reiten. Hun har lang erfaring som kursholder for toppledere, mellomledere og andre med jobber som krever mye av dem.

Et gjennomsnittsmenneske tenker om lag 60 000 tanker i løpet av en dag. Ni av ti er de samme som dagen før, og rundt 85 prosent er bekymringer. Mindfulness handler om å være til stede i øyeblikket, uten at tankene er fortapt i fortiden eller opptatt med hva som skal skje framover.

– Du får ikke bort tankene som strømmer gjennom hodet, men du kan trene på hvordan du forholder deg til dem. Med en viss distanse vil du lære å akseptere dine egne tanker uten å bedømme dem. Du vil også oppdage at det er mye du kan gi slipp på, sier hun.

Mindfulness: Blid dame står foran en flipover.

Det er ikke noe new age eller mystisk med mindfulness, det er rett og slett en teknikk for å stoppe opp og være til stede i øyeblikket, sier Inger Marie Moen Reiten.

Mindfulness er en teknikk

Å ikke stritte imot tankestrømmene gjør oss mindre stresset, mer fokusert og gir bedre helse, både fysisk og psykisk.

– Vi blir mer robust til stede, og dermed bedre i stand til å takle hverdagens oppgaver uten at de fører til stress. Det er ikke noe new age eller mystisk med mindfulness, det er rett og slett en teknikk for å stoppe opp og være til stede i øyeblikket, sier Reiten.

For noen år siden viet Time Magazine hele forsiden til «The Mindful Revolution», og hos bokhandlerne bugner hyllene av mindfulness-litteratur.

– Vi må lære oss å ta vare på det mentale på lik linje som det fysiske: Skal du gå en fjelltur er det en fordel å være i så god form at det blir en fin opplevelse. På samme måte bør vi strebe etter å gjøre hverdagen positiv. Det er ingen grunn til å hele tiden føle at livet er et slit. Hjernen er en muskel som også kan trenes, sier Reiten.

Nesten 300 psykologi- og medisinstudenter fra Tromsø og Oslo har deltatt i en studie om mindfulness og stressmestring. Studien ble utført av forskere fra blant annet Folkehelseinstituttet og Universitetet i Nord-Norge. Halvparten av studentene deltok på kurs i mindfulness over sju uker, mens resten fortsatte studiene som vanlig. Deretter ble de fulgt opp i seks år. Resultatene som ble publisert i 2018 viste at studentene som deltok på kurset rapporterte om bedre evne til å være nærværende og økt velvære. De opplevde også i større grad å se på stress som muligheter for vekst og utvikling.

 

Husk at du ikke er en human doing, men en human being.

Inger Marie Moen Reiten

 

Mental pustepause

Inger Marie Moen Reiten har en mastergrad i strategi og ledelse, og har jobbet som leder og rådgiver innen PR og kommunikasjon. Hun har spesialisert seg på å forbygge sykefravær, og lærer bort mindfulness-teknikker til kundene sine.

– Jeg møter ofte frustrerte kunder som flyr fra møte til møte uten å oppleve at de utretter stort. Ved å ta ett steg tilbake og reflektere over at de selv kan påvirke sin egen situasjon lærer de å bli mer til stede i øyeblikket, sier hun.

Hun anbefaler å gjøre avtaler med seg selv.

– Få deg selv på agendaen – det handler om selvledelse, men også om selvbeskyttelse. Husk at du ikke er en human doing, men en human being, understreker hun.

Jo tettere timeplaner og høyere arbeidspress, desto større er behovet for luker med egentid for at ikke stresset skal ta overhånd.

– Ta en time out til faste tider som handler om å skape indre ro. Det gir større kapasitet til å tåle det som skjer rundt deg ellers. Du kan også bruke teknikkene spontant når du har behov for en mental pustepause, sier hun.

– Innimellom er det fint å nullstille seg og fylle på med ingenting, legger hun til.

 

 

Klinisk metode siden 1979

  • Oversettes gjerne til oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening.
  • Betegner innen psykologi det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig og åpen holdning. En egenskap som alle har og som kan styrkes ved øvelse.
  • Har røtter i buddhismen.
  • Ble utviklet som klinisk metode fra 1979 av den amerikanske medisinprofessoren Jon Kabat-Zinn. Han definerte mindfulness som «en systematisk trening og foredling av oppmerksomhet og bevissthet, medfølelse og visdom».

 

Praktiske øvelser

  • Ha åpne luker i kalenderen til egentid.
  • Sørg for å være helt avlogget.
  • La tankene strømme, uten å forsøke å stoppe dem.
  • Forsøk å legge merke til tankene dine, forhold deg til dem og vurder hva du kan la gå.
  • Etter hvert som du trener på mindfulness vil du oppdage at du kan påvirke tankestrømmen slik at tempoet reduseres.
  • Da blir du mer observant, oppmerksom, skjerpet og klar for å takle oppgavene som venter.

 

Bruk gjerne en app!

Det finns flere mindfulness-apper som er smarte å bruke for en kjapp time out i løpt av dagen. Både Mindfulness-appen NOR og iMindfulness finnes tilgjengelig på norsk for iPhone og Android-telefoner.

Publisert i Ledertips, Ukens sak