Høye energipriser og økt politisk trykk

2022 har gitt energipriser som har skapt utfordringer for de aller fleste. For energikrevende bransjer og virksomheter som aluminiumsprodusenter har utfordringene tidvis gitt svært alvorlige konsekvenser. Enkelte virksomheter har kuttet produksjon for å begrense tap eller valgt å videreselge energi innkjøpt relativt rimelig gjennom langsiktige kontrakter, heller enn å produsere aluminium

Ny kunnskap

For Lederens medlemmer og arbeidsgivere har den nasjonale og internasjonale markedssituasjonen koplet med norsk kostnadsnivå, skapt mye usikkerhet og behov for å forstå og tilpasse seg en helt ny markedsutvikling ved hjelp av analyse, kontakt med myndigheter og gjennom debatt.

Lederne fikk i forkant av Arendalsuka 2022 siste utkast til rapporten “Energinasjonen Norge”. Innholdet i denne og flere andre rapporter og analyser ble først debattert med sentrale aktører under Lederens Energidebatt under Arendalsuka, før rapporten ble offisielt lansert under Aluminiumsutvalgets Energikonferanse i Porsgrunn 13. september.

Begge disse anledningene tydeliggjorde kompleksiteten og viktigheten av å finne gode og bærekraftige løsninger på en energikrise som på kort sikt skaper utfordringer for næringer, privatpersoner og ikke minst politisk, både innenlands og internasjonalt.

Aluminiumsutvalget i Brussel

20-23. september reiste Aluminiumsutvalget til Brussel for å møte og lære av norske og internasjonale aktører som jobber med rammevilkårene for Norge og norske virksomheter i og utenfor EU.
Utvalget møtte representanter fra NHO, LO, Sintef, Fleischman Hillard, Alcoa, Hydro, Norsk Industri, og Alf Ole Ask, journalist i Energi & Miljø, som følger europeisk håndtering av energikrisen tett. Han jobbet tidligere for Aftenposten og DN. De fleste representantens beskrivelse av nå-situasjonen i september 2022 er dyster, med en forvitring av verdikjeden for aluminiumsproduksjon fordi energiproduksjon blir prioritert husholdninger og institusjoner, heller enn industri.

Samarbeid eller splittelse?

Også mange av de andre aktørene tegnet et negativt bilde der Norge fort kan ende i rollen som krigsprofitør, og hvor den norske delegasjonen ikke lever opp til de ulike norske aktørenes forventninger.
Fleischman Hillard, som er et europeisk politisk rådgivingsselskap, tegnet opp to mulige, fremtidige scenarier for samarbeidet innad i EU. Trykket og utfordringene den pågående krisen skaper kan enten styrke samarbeidet gjennom det de kaller «union», eller det mer dystopiske scenariet kalt «fragmentation». Så langt kan det se ut som EU har endt opp med å samarbeide om felles løsninger, og stått imot politikk og hendelser som kunne ha splittet medlemslandene.

Viktigheten av å videreføre det grønne skiftet virker å ligge fast, og kanskje er det sant at endring til det bedre ofte skjer gjennom kriser. Allikevel er ikke aluminiumsbransjen friskmeldt og veldig mange politiske spørsmål og utfordringer knyttet til energisektoren gjenstår å besvare. I Norge samarbeider Hydro, Alcoa og Speira om en ringvirkningsanalyse som flere av Lederens medlemmer spent venter på. Den kan gi oss noen svar om bransjens utsikter i tiden fremover.

Status for Aluminiumsbransjen?

Vi har spurt Ole Løfsnes som er nordisk energidirektør i Alcoa om hvordan han ser på situasjonen og tiden fremover for bransjen.

Hva er situasjonen for norsk aluminiumsproduksjon for øyeblikket?

– Fortsatt ikke god. Den fryktede energiknapphetskrisen vinteren 2022/23 kommer heldigvis trolig ikke til å bli en realitet, mye på grunn av været, men strømprisen er nivå som ikke er forenlig med konkurransedyktig drift. I tillegg har andre drivkrefter, som fallende aluminiumspris og høye råvarekostnader gjort vondt verre. Som om ikke det var nok mistet vi mye av vårt energipolitiske fortrinn, stabile og forutsigbare rammebetingelser, da forslag til statsbudsjett ble presentert og vedtatt med innhugg i CO2-kompensasjon og skatteskjerpelser for vindkraft. Utviklingen i EU er et lyspunkt. Kontinentet står fortsatt samlet mot Russland og forent om fornuftig ny energipolitikk.

Er situasjonen vesentlig endret nå sammenlignet med inntrykkene du gjorde deg etter Brusselturen i september? Hva er status i Brussel? Hvordan jobbes det der?

– Ja, til det bedre. Europa er fortsatt samlet, både i energipolitikken, forsvarspolitikken og næringspolitikken. En hasteinnført energipolitikk som fremmer både mer fornybarutbygging og forsyningssikkerhet (gasstilgang) ser ut til å virke. EU har også motstått fristelsen til å kludre med energimarkedene. EU som politisk organ har fått til ufattelig mye på kort tid, riktignok med EU-Parlamentet parkert på sidelinjen. Parlamentet har imidlertid fått viljen sin i klimapolitikken, som har humpet og gått gjennom energikrisen, der flere elementer går i industriens disfavør. Den norske regjeringen har ikke vært involvert i selve politikkutformingen, men har fremstått som en trygg fremtidig gassleverandør.

Hvilken rolle kan et utvalg av tillitsvalgte fra de viktigste aktørene i bransjen bidra med?

– Påvirkningsevnen på europeiske beslutningstakere er forsvinnende liten, og neppe av betydning. Det norske miljøet i Brussel, derimot, er lite, og kommunikasjonen på tvers er relativt god. Mases det på LO-kontoret sprer det seg videre til delegasjonen. Neste utfordring er å få aktivert delegasjonen.

Hva er og blir de største utfordringene for bransjen i tiden/årene som kommer? Putin. Og muligheten for ytterligere uforutsigbare endringer i norsk energipolitikk.

Hva betyr IRA (Inflation reduction act) for markedssituasjon og for produsentene, og hvor går EU i denne saken? Hvor står Norge?

– Foreløpig har jeg ikke peiling. Men som ansatt i et internasjonalt selskap som driver forretning i mange land misliker jeg at verden går i en stadig mer proteksjonistisk retning – da blir alt dyrere og etterspørselen etter våre produkter kan bli lavere. Det kan likevel komme noe godt ut av IRA. EU kommer antageligvis til å tilpasse seg ved å bli en enda sterkere pådriver for klimaomlegging i europeisk industri, og der har vi mye vi kan bidra med. Norge kommer helt sikkert til å tilpasse seg EU.

Hva vil ringvirkningsanalysen de ulike produsentene samarbeider om å utvikle fortelle oss?

– Hvordan vi bidrar til lokalsamfunnene vi tilhører. Og hvor viktig det er med mer kraftproduksjon.

Hvilken rolle og betydning/mulighet har produksjon av grønt aluminium pt?

– Betydningen i dag er begrenset, men ikke null. Kundene våre betaler litt ekstra for grønne produkter. Men de betaler ikke nok til at vi kan investere i klimaomlegging for egen regning uten å gå konkurs. Jeg tipper allikevel at utviklingen bare går én vei, grønne produkter blir mer og mer verdt på markedet. Men for å skaffe dem trengs investeringsstøtte, hvis ikke fortsetter vi som før inntil det ikke går lenger.