Sikkerhet under lupen: – Vi må tørre å ta diskusjonene

Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i konflikt- og fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.
Foto: Stig Brøndbo.

Lederne har arrangert en rekke debatter under årets Arendaluka. 17. august var temaet kriseledelse. Gunhild Hoogensen Gjørv stilte opp i debatt sammen med DSB-direktør Elisabeth Aarsæther, assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen.

– Det høye nivået av tillit mellom myndigheter og befolkningen i Norge er en viktig årsak til at koronahåndteringen har vært preget av dugnadsånd. Vi kan ikke ta denne tilliten for gitt, sier Hoogensen Gjørv. Hun er professor i konflikt- og fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

– Selv om vi på mange måter var forberedt på en større krise, ble vi fullstendig overrasket da koronapandemien traff Norge i fjor. Vi har vært gjennom flere pandemier tidligere, både svineinfluensa, Hongkong-syken og ikke minst spanskesyken. Dette burde vi ha tatt lærdom av – på bilder fra 1918 ser vi eksempelvis at folk brukte munnbind, sier hun.

Hard og myk sikkerhet

Når vi snakker om sikkerhet, ligger fokuset ofte på såkalt hard sikkerhet – altså våpen.

– Alle andre aspekter rundt sikkerhet havner på andreplass. Faktorer som helse, miljø og teknologi, gjerne kalt myk sikkerhet, blir plassert ved «barnebordet», mens de voksne diskuterer hard sikkerhet. Koronapandemien har vist at også disse aspektene burde fått en mer sentral plass ved voksenbordet. Dette har vært debattert innenfor sikkerhetsstudier i lang tid, sier Gjørv.

Koronapandemien har vist at faktorer som helse, miljø og teknologi, gjerne kalt myk sikkerhet, burde fått mer fokus. Dette har vært debattert innenfor sikkerhetsstudier i lang tid.

En kombinasjon av utfordringer innen helse, miljø og teknologi kan potensielt føre til enorme kriser. – Den siste rapporten fra FNs klimapanel bekrefter nok en gang hvilke klimautfordringer kloden står ovenfor. Økende temperaturer kan også forverre situasjonen når det gjelder pandemier, fordi smeltende is kan føre til at flere virus blir utløst.

­– Kombinert med desinformasjon på digitale plattformer kan dette bidra til at krisene får et enda større omfang, poengterer hun. Desinformasjon rundt koronapandemien har florert på nettet, og bekrefter Gjørvs poeng.

– Vi er nødt til å ta tak i disse tingene, og diskutere hvordan det kan håndteres. Det kan ikke bare gjøres ovenfra og ned med strenge styresett, regler og restriksjoner, understreker hun.

Økende motstand

Selv om Norge ble tatt på senga av koronapandemien i fjor, støttet befolkningen opp om myndighetens tiltak.

– Den sterke tilliten i samfunnet har utviklet seg gjennom lang tid både i Norge og Norden for øvrig – det handler om politisk kultur. Andre kulturer, som for eksempel USA, er mindre egnet til å bygge tillit mellom befolkning og myndigheter. Der ligger fokuset mer på hard sikkerhet som makt og våpen. Tillit er en mykere tilnærming til sikkerhet, sier Gjørv.

Selv drastiske tiltak som lock down fikk stor oppslutning i Norge i starten av pandemien.

– Over tid har vi begynt å se en viss motstand mot myndighetenes tiltak også her i landet, for eksempel mot ulike tiltak forskjellige steder i landet. Søringkarantene og skjevfordeling av vaksiner er bare to eksempler på dette. Dette er noe vi må diskutere hvordan vi skal håndtere ved neste krise. Vi kan ikke ta tilliten for gitt, for vi ser allerede at dette er i endring, sier hun.

Når krisen først har rammet, er det for sent å begynne å bygge tillit i samfunnet.

Vi er nødt til å diskutere hvordan nye sikkerhetsproblemstillinger påvirker hver enkelt, kommunene og nasjonen som helhet.

– Det må gjøres lang tid i forveien. Hvordan kan vi forebygge mot at desinformasjon sprer seg på nettet? Eller at eksterne aktører bruker desinformasjon for å destabilisere et samfunn? Vi er nødt til å diskutere hvordan nye sikkerhetsproblemstillinger påvirker hver enkelt, kommunene og nasjonen som helhet, mener Gjørv.

Viktige diskusjoner

Bedre informasjonsfordeling og diskusjonsrom spiller en avgjørende rolle når det gjelder å forebygge krisehåndtering i et sikkerhetsperspektiv.

– Her har universitetene et ansvar. Ikke bare når det gjelder å holde kurs, men også når det gjelder å ta initiativ til debatt blant befolkningen i miljøet de ligger i. Universitetene kan bidra med å stille de vanskelige spørsmålene på en trygg måte. Vi må kunne diskutere temaer som religion, vaksiner, innvandring og rasisme – slike diskusjoner har en tendens til å stoppe opp her i landet, sier Gjørv. Hun trekker frem 10-årsmarkeringen av 22. juli som et eksempel.

– Når det gjelder å snakke om hva som lå bak terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya stopper debatten fort opp. Hvis slike debatter stilner glemmer vi den viktige rollen vi som innbyggere spiller, sier hun.

Selv om samfunnets ledere har et overordnet ansvar for å håndtere kriser, er det mye befolkningen kan bidra med. – Det er viktig at vi også er forberedt. Vi kan ikke bare forvente at kriser er noe staten tar seg av. Dette må vi diskutere i fellesskap, slik at vi vet at vi kan stole på hverandre i en krisesituasjon.

Les om Ledernes medlemsfordeler her

Meld deg inn i Lederne