Pensjonsguiden

Det er mange faktorer som påvirker pensjonen din – alt fra folketrygden og hva arbeidsgiver har spart, til ulike andre ordninger som kan gjelde i ditt tilfelle. Dessuten bør du kanskje spare noe selv? Her er en oversikt.

Slik fungerer norsk pensjon

I 2011 kom pensjonsreformen med blant annet nye regler for opptjening av pensjon. De nye reglene fikk virkning for alle som er født i 1963 eller senere. De som er født i årene 1954-1962 tjener opp alderspensjon delvis etter gamle regler, og delvis etter nye regler.

Det er mange ting hver enkelt må ta stilling til hva gjelder pensjon. For å sikre at du får den økonomien du ønsker i alderdommen er det viktig å være bevisst og ha interesse for egen pensjon.

Slik er pensjonen bygget opp

Pensjon er pengene du skal leve av når du slutter å jobbe. Så lenge du jobber, sparer både staten og arbeidsgiveren for deg. I tillegg bør du spare selv for å sikre at du får nok utbetalt til å kunne opprettholde ønsket levestandard som pensjonist.

Pensjonen din kan komme fra fire steder:

• • Folketrygden
  • AFP (avtalefestet pensjon)
  • Tjenestepensjonen
  • Egen sparing

Faktorer som spiller inn på pensjonsoppsparingen:

• Om du jobber i offentlig eller privat sektor
• Hvor mye du tjener
• Hvilken pensjonsordning arbeidsgiver har valgt
• Når du velger å pensjonere deg

Folketrygdens grunnbeløp

Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning, som blant annet skal gi økonomisk stønad til pensjonister – alderspensjon.

Er født i 1963 eller senere, tjener du opp hele alderspensjonen etter de nye reglene som kom med pensjonsreformen i 2011. Etter disse reglene tjener du opp alderspensjon av all arbeidsinntekt opp til 7,1 G, som utgjør cirka 790 000 kroner i 2022.

Alderspensjon regulering

Hvert år blir det satt inn 18,1 prosent av inntekten din på en konto hos NAV, kalt din pensjonsbeholding.  Disse pengene er altså øremerket alderspensjon til deg. Opptjening til alderspensjon hos NAV kan skje fra du fyller 13 til du fyller 75 år.

Vær oppmerksom på at alderspensjon reguleres ut fra forventet gjenstående levealder for ulike årskull.

Dersom levealderen i befolkningen øker mellom årskull, så vil delingstallene og forholdstallene føre til at den årlige pensjonen reduseres noe fra kull til kull. Dette som følge av at yngre årskull kan regne med flere år som pensjonist. I bunn og grunn innebærer det at hver enkelt får mindre pensjon fra folketrygden.

Full oversikt over din egen opptjening i folketrygden finner du ved innlogging til din profil på nav.no.

Hvor mye er minstepensjon?

Minstepensjon/garantipensjon er den minste alderspensjonsytelse man kan forvente å få utbetalt fra folketrygden.

Minstepensjonen avhenger av flere faktorer, blant annet:

• Din trygdetid
• Din sivilstatus
• Din samboer/ektefelles inntekt og pensjon
• Om din samboer/ektefelle mottar pensjonsytelser eller trygd
• Om du forsørger en ektefelle over 60 år

Elementene i din pensjon.

AFP i offentlig sektor

Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor er et påslag til alderspensjonen i folketrygden.

Hvor mye du får i AFP kommer blant annet an på:

• Hvor mange år du har jobbet
• Stillingsprosenten
• Lønnen din

Vær også oppmerksom på at AFP-utregningen er ulik ut fra alder.

AFP i offentlig sektor når du er 62 – 65 år

AFP beregnes som en alderspensjon fra folketrygden, og utgjør forenklet sett omtrent det samme som en alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. Forskjellen er at AFP ikke levealderjusteres.

Her er noen flere punkter verdt å merke seg:

• All pensjonsgivende inntekt i folketrygden blir lagt til grunn for beregningen
• Du får et AFP-tillegg på inntil 20 400 kroner per år
• Går du av med AFP før fylte 65 år får du godskrevet framtidige pensjonspoeng i folketrygden til og med det året du fyller 66 år. Dette kalles ofte for folketrygdberegnet AFP.

AFP i offentlig sektor etter fylte 65 år

Er du over 65 år, er det to alternative beregningsmåter for AFP:
1. AFP beregnet som en folketrygdberegnet AFP
2. AFP beregnet som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor.

Merk: Har du rett til begge, får du den høyeste.

I de fleste tilfeller utgjør AFP beregnet som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen 66 prosent av sluttlønnen ved full opptjening. Full opptjening er til sammen 30 års medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger. Har du mindre enn 30 års medlemstid blir pensjonen forholdsmessig redusert.

Ved uttak av AFP i offentlig sektor vil pensjonen i de fleste tilfeller bli redusert hvis du har arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Da det er forskjellige regler gjeldende for statlig og kommunal sektor, bør du kontakte tjenestepensjonsordningen for å høre nærmere hvilke regler som gjelder for deg.

Vær oppmerksom på at reglene over gjelder for de som er født i 1962 eller tidligere. For offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere vil det snart komme nye regler.

AFP i privat sektor

I privat sektor har AFP-ordningen en litt annerledes oppbygging. Ordningen er en livsvarig ytelse, og kommer i tillegg til alderspensjon og tjenestepensjon. AFP i privat sektor gjelder fra du fyller 62 år, dersom følgende forutsetninger er innfridd:

• At du i syv av de siste ni årene, før du fyller 62 år, har vært ansatt i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP
• At du tar ut minst 20 prosent av alderspensjon fra folketrygden i tillegg

Du kan også ta ut AFP i privat sektor samtidig som du jobber helt eller delvis.

Merk at du må søke om å ta ut AFP mens du fortsatt er i arbeid. Søker du for sent, mister du retten til AFP.

Tjenestepensjon – arbeidsgivers sparing

Det finnes ulike typer sparing for arbeidsgivere, som alle går inn under samlebegrepet tjenestepensjon. Her er en oversikt over hva du bør være oppmerksom på:

Innskuddspensjon

Dette er den vanligste pensjonstypen, der arbeidsgiver setter inn en prosentandel av lønnen din hvert år.

• Kan tidligst tas ut fra fylte 62 år.
• Er ikke livsvarig, og betales vanligvis ut over 10-15 år.
• Årlig innskudd skal minst utgjøre to prosent av lønn opptil 12G.
• I dag kan arbeidsgiver velge å spare opptil syv prosent av lønn mellom 0-7,1G, og maksimalt 25,1 prosent av lønn mellom 7,1-12G.

Denne økningen i tillatte sparesatser gjør det mulig for arbeidsgiver å gi de ansatte en svært god pensjonsordning, men her vil man være avhengig av hvor god pensjonsavtale arbeidsgiver velger å gi sine ansatte.

All oppspart innskuddspensjon er i dag samlet på én konto, men du må selv velge hvordan du passer på pengene, og velge risikoprofil for pensjonssparingen din.

Du kan altså selv påvirke størrelsen på pensjonen ved å bestemme hvor og hvordan pengene skal plasseres. Velger du en høy risikoprofil, vil du kunne få en høyere avkastning. Merk at en høy risikoprofil også  medfører større risiko for at du i perioder kan oppleve negativ avkastning. Valget du tar vil altså kunne få mye å si for din fremtidige pensjon.

Ytelsespensjon

Denne pensjonssparingen skiller seg fra innskuddspensjon ved at du får en prosentandel av lønnen din fra du blir pensjonist og livet ut. Prosentandelen ligger vanligvis mellom 60 og 66 prosent av lønnen din, inkludert pensjonen du får fra folketrygden. Det som er viktig å vite om ytelsespensjon er at du må ha 30 år i ordningen for å få full opptjening. Har du færre år enn 30 år, vil pensjonen bli beregnet forholdsmessig.

Hva skjer med pensjonen ved …

Sykemelding

Pensjonsopptjeningen fortsetter som vanlig, ettersom sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og uføretrygd likestilles med arbeidsinntekt når det gjelder pensjonsopptjening.

Jobb-bytte

Følg med! Arbeidsgivere opererer med en rekke ulike avtaler, som kan påvirke opptjeningen din. Sett deg inn i hva arbeidsgiver tilbyr av pensjonsavtale, forhandle og rådfør deg med eksempelvis fagforeningen din om du lurer på noe.

Ønske om å gå av tidligere

Sjekk om du har AFP-ordning, og hvilke regler som gjelder. Uten AFP kan du ta ut pensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år, dersom du har tilstrekkelig opptjening. Du velger selv hvor mye av folketrygden du ønsker å ta ut, men vær bevisst på at utbetalingene beregnes ut fra hva du totalt har tjent i yrkesaktive år. Det betyr at jo tidligere du slutter å jobbe, jo mindre får du i alderspensjon.

Ønske om å jobbe lengre
Med alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil uten at pensjonen fra folketrygden blir redusert på grunn av inntekten. Utover dette er det individuelle avtaler med arbeidsgiver som gjelder.

Dødsfall – hvem arver pensjonen?

Hvis du eller noen nær deg dør før alderspensjon fra Folketrygden er utbetalt, går oppspart beløp til staten og fellesskapet. Har du innskuddspensjon fra arbeidsgiver, vil resterende midler derimot overføres til arvinger. Med ytelsespensjon er det heller ingen arv som overføres.