Før du varsler, bør du være sikker på at det du varsler om faktisk er et “kritikkverdig forhold”. Selv om det gjelder forbud mot gjengjeldelse, kan du ikke være trygg på at din varsling ikke vil få negative konsekvenser for deg. Anonym varsling garanterer heller ikke at identiteten din forblir skjult gjennom hele prosessen. Det er viktig at du ikke har urealistiske forventninger til hva et varsel kan føre til. Ikke forvent deg en quick-fix.
Det er viktig at du som leder eller betrodd medarbeider er ditt ansvar og rolle bevisst. Ofte er det høye forventninger til hvordan du håndterer utfordringer og relasjoner på jobb. Før du varsler bør du reflektere over om du kan løse problemet på en annen måte. Vær ærlig med deg selv om hvilken rolle du har i arbeidsmiljøproblemet og om det er noe du kan gjøre annerledes. Dette vil fort bli et tema om du varsler.
Hvis du velger å varsle, må du være forberedt på at prosessen kan ta lang tid og at utfallet er svært usikkert. Det er ikke sikkert at utfallet blir slik du ønsker. Du må også være forberedt på å bli intervjuet av eksterne granskere.
Lederne kan hjelpe deg med å vurdere om varsling er et egnet virkemiddel i din sak. Ta gjerne kontakt med oss for råd og veiledning.
Både faste, midlertidige og innleide arbeidstakere kan varsle. Det betyr at du må være ansatt eller innleid i virksomheten der de kritikkverdige forholdene har funnet sted.
Du kan varsle dersom det foreligger kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Kritikkverdige forhold er de som bryter med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Eksempler på slike forhold inkluderer:
Rene faglige og politiske uttalelser vil normalt falle utenfor lovens varslingsbestemmelser. Det samme gjelder uenigheter om arbeidsgivers prioriteringer eller strategi.
Merk at uttalelser som kun gjelder ditt eget arbeidsforhold ikke regnes som varsling, med mindre forholdet også omfattes av definisjonen «kritikkverdig forhold». Uttalelser knyttet til arbeidsavtalen, misnøye med lønn, arbeidsmengde, fordeling av oppgaver, dårlig personkjemi osv. vil derfor normalt ikke regnes som varsling.
Påstander om et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø er noe som ofte trekkes frem i varslingssaker. Lovens krav er at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet, som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Det finnes ingen eksakt definisjon på hva som gjør et arbeidsmiljø uforsvarlig, og regelen er ment å angi en minimumsstandard for arbeidsmiljøet.
Virksomheten må være innrettet slik at arbeidstakerne er sikret mot ulykker og helseskader så langt det praktisk lar seg gjennomføre. Du kan imidlertid ikke forvente at arbeidsmiljøet skal være 100 % perfekt.
Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Trakassering omfatter handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Det anses ikke som trakassering dersom to omtrent like «sterke» personer kommer i konflikt, eller når det dreier seg om en enkeltstående konfliktepisode. Enkelthendelser kan unntaksvis innebære trakassering, men det skal da mer til.
Det er ofte lurt å gå tjenestevei først, det vil si å melde fra om eventuelle kritikkverdige forhold til nærmeste leder. Varslingsreglene er ment som en sikkerhetsventil dersom denne metoden ikke fører frem.
Hvis du er i konflikt med en kollega, kan det være nyttig å forsøke å løse konflikten på lavest mulig nivå ved å ta direkte kontakt med vedkommende. Hvis dette ikke fører frem, kan du be nærmeste leder om hjelp til å håndtere konflikten.
Husk at saker som omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet sjelden kan løses uten innsats fra de involverte partene. Hvis du opplever en konfliktsituasjon på jobb, bør du være forberedt på å selv ta del i prosessen for å håndtere konflikten. Et varsel vil ikke nødvendigvis bety at arbeidsgiver umiddelbart løser problemet ditt. Tvert imot kan et varsel øke konfliktnivået og gjøre det vanskeligere å finne en måte å samarbeide på fremover.
Det gjelder ingen formkrav for å varsle, og du kan varsle både muntlig og skriftlig.
Du kan alltid varsle internt:
Som arbeidstaker kan du også varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet.
Du kan imidlertid kun varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom:
Alle virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, er pålagt å utarbeide rutiner for intern varsling. Det kan være lurt å sette seg inn i disse rutinene og følge fremgangsmåten som er beskrevet der.
Alle virksomheter med minst fem ansatte er pålagt å utarbeide rutiner for intern varsling. Disse rutinene skal utvikles i samarbeid med ansatte og deres tillitsvalgte, og være lett tilgjengelige for alle ansatte. Hvis du er usikker på hvor du finner varslingsrutinen, kan du kontakte verneombudet, tillitsvalgte, HR-avdelingen eller din leder.
Mindre virksomheter med færre enn fem ansatte har ofte ikke utarbeidet en varslingsrutine. Det er heller ikke uvanlig at større virksomheter mangler en slik rutine, til tross for at de er pålagt å ha det. Dette kan gjøre det vanskelig for deg som ansatt å vite hvem du skal varsle til og hvordan den videre varslingsprosessen vil foregå.
Du kan selv velge hvilken representant for arbeidsgiver du ønsker å varsle til. Når du varsler, kan du be arbeidsgiver om informasjon om den videre prosessen. Vær forberedt på at små virksomheter ikke alltid har kunnskap eller erfaring med varsling, og de vil ofte måtte innhente kunnskap og lære underveis.
Du kan velge om du vil varsle med fullt navn eller anonymt. Det er også mulig å varsle gjennom en tillitsvalgt. Vær imidlertid forberedt på at anonym varsling kan gjøre det vanskeligere for arbeidsgiver å følge opp varselet, da de ikke kan innhente ytterligere informasjon fra deg.
Videre bør du være klar over at identiteten din kan bli avslørt senere i prosessen, for eksempel på grunn av opplysninger i saken. Det er altså ingen garanti for at du vil forbli anonym gjennom hele prosessen.
Den tillitsvalgte kan vise deg hvor du finner varslingsrutinen og gi deg informasjon om hvordan varslingssaker håndteres i virksomheten. De kan også informere deg om alternativer til varsling og hjelpe deg med å få et bredere perspektiv på saken din. Det er viktig å merke seg at den tillitsvalgte ikke har som oppgave å løse saken for deg. Vær også oppmerksom på at den tillitsvalgte kan være tillitsvalgt for den andre parten i en eventuell arbeidsmiljøsak.
Dersom du ikke har en tillitsvalgt på arbeidsplassen, kan du kontakte Lederne for rådgivning.