Mange kvinnelige ledere henger fortsatt etter i lønn

I år gjennomføres Norsk Ledelsesbarometer for tiende gang. Nesten hvert fjerde medlem har svart på undersøkelsen, og den viser derfor noen tydelige tendenser.

– Lønnsanalysene bygger i stor grad på spørsmålet «Hva var din faktiske brutto årslønn i 2016?». Vi måler med andre ord den faktiske årsinntekten, til forskjell fra den avtalte årslønna. Da får vi med ekstrainntekter, bonuser og andre lønnstillegg, som for eksempel sokkelkompensasjon i Nordsjøen, forklarer forsker Eivind Falkum fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han har vært prosjektleder for Norsk Ledelsesbarometer 2017 og hatt hovedansvaret for rapporten om lønn. Den erfarne forskeren bekrefter at Lederne-medlemmenes årsinntekt i 2016 ser ut til å ta seg opp etter en nedgang i 2014 og 2015.

– Nedgangen i 2014 skyldtes først og fremst at aktivitetsnivået i olje og gass gikk betydelig ned. Dermed forsvant overtid og prestasjonsbaserte tillegg i stor grad. Dette er på vei opp igjen i 2016, slår Falkum fast.

Når vi tar hensyn til alle kontrollvariablene tjener kvinnene fortsatt 100 000 kroner mindre i 2016 enn det mennene gjør.

Eivind Falkum

del

Diskriminering av kvinner 

Det viktigste funnet i årets ledelsesbarometer kom imidlertid i sammenlikningen av årsinntektene for menn og kvinner.

– Kvinnelige medlemmer hos Lederne tjente betydelig mindre enn de
mannlige. Vi kontrollerte forskjellene for en rekke forhold, og fant
ut at noen av ulikhetene skyldes at menn jobber mer overtid enn kvinner. Kvinnene har høyere utdanning enn de mannlige medlemmene, og det bidrar til å redusere forskjellene
noe, forklarer Falkum.

Etter å ha kontrollert for 11 ulike forhold, som bransje, alder, bonuslønn og bedriftenes størrelse, klarte man likevel ikke å forklare mer enn 36 prosent av forskjellene mellom mannlige og
kvinnelige medlemmers årsinntekt.

– Når vi tar hensyn til alle kontrollvariablene tjener kvinnene fortsatt
100 000 kroner mindre i 2016 enn det mennene gjør. Vi mener dette indikerer en diskriminering av kvinner ved lønnsfastsettelsen
for ledere, sier Falkum.

Bransjen bestemmer

Den høyeste lønningen i hele ledelsesbarometeret er mer enn seks ganger høyere enn den laveste, og forskjellene øker noe fra 2015.

– Forskjellen i årsinntekt er større for medlemmene enn vi forventer for arbeidstakere generelt. Det følger at dette er en medlemsundersøkelse blant Lederne. En del av de spurte er toppledere som drar makslønnen oppover. Men Lederne rekrutterer også en god del av sine medlemmer i bransjer med lavere lønn, som barnehage og attføringsvirksomheter. Det gir lave minimumslønner, forklarer Falkum.

Innen olje og gass finner man mange medlemmer med høye årsinntekter. Dette er også forhold som bidrar til at forskjellene blir store.

– Vi følger med på utviklingen, og ser en svak tendens til at forskjellene øker. Men vi trenger data over flere år for å kunne si noe sikkert om en trend, legger Falkum til.

Det er to faktorer som i stor grad avgjør lønnsforskjellene, og det er bransje og virksomhetens størrelse. Det betyr med andre ord mer hvor du jobber enn hvilken type lederstilling du har.

– De aller største virksomhetene lønner bedre enn de mellomstore og
små. Denne sammenhengen er blitt sterkere i 2017 enn den var året før.

Myter om olje og gass

I årets ledelsesbarometer er det for første gang regnet på utviklingen i reallønn, målt i kroner for alle årene fra 2011 til 2017. Resultatet viste at reallønna til ansatte i olje og gass kun hadde økt med 3,5 prosent fra 2011 til 2016, mens den vokste med hele 8,6 prosent for Lederne under ett. Det vil si mer enn det dobbelte i den samme perioden.

– Når vi trekker fra alle de avtalefestede tilleggene for skiftarbeid, ubehag, og lignende er ikke fastlønna til folk i Nordsjøen så mye høyere enn en del andre bransjer det er rimelig å sammenligne med. Med de labre markedene i olje og gass er det antakelig vanskelig å forhandle fram store lønnsøkninger i bransjen, mener Falkum.

Myten om ansatte i oljesektoren som lønnsvinnere slår altså sprekker. Likevel har olje og gass fortsatt en snittlønn som er 30 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen til alle Lederne-medlemmer sett under ett.

Gode på Høyteknologi

I Norge har vi en sammenpresset lønnsmasse. Ufaglærte arbeidstakere har høyere lønn i Norge enn i andre land. Ifølge Falkum er dette med på å gjøre det ulønnsomt å investere i lavkostproduksjon.

– Høyt utdannet arbeidskraft er billigere hos oss enn i mange andre land, og det gjør det lønnsomt å investere i avanserte virksomheter som krever høy kompetanse, sammenliknet med andre land. Dette gjør at lønnsforskjellene er mindre i Norge enn mange andre land, forklarer han.

Omstillingsevnen til norske bedrifter blir også bedre som en følge av dette.

– Norske bedrifter blir gode på høyteknologi og får sterk konkurransekraft på disse områdene, presiserer Falkum.

Ledernes årslønn var 124 prosent av årslønn per årsverk i Norge både i 2013 og 2014. I 2015 steg dette tallet til 130 prosent. I fjor utgjorde medlemmenes gjennomsnittslønn 127 prosent av norsk årslønn. Også Ledernes forbundsleder reagerer på funnene i årets undersøkelse.

– Her er det åpenbart en vei å gå. Jeg tror likelønnsarbeidet lider under at det er blitt vanligere med individuelle lønnsforhandlinger. Fortsatt er mange toppledere og arbeidsgivere menn, og det er nok mange som bevisst eller ubevisst belønner de som ligner på seg selv, sier Audun Ingvartsen.

Det er imidlertid forskjellene innad blant medlemmene som har gitt de største overraskelsene. Eller kanskje ikke det kom så overraskende på alle? Uansett bekrefter tallene at det fortsatt er behov for å følge med på lønnsforskjellene og at Norsk Ledelsesbarometer har en viktig oppgave også i fremtiden.