Derfor lønner det seg å ha god humor på jobben

Psykoanalytiker Sigmund Freud stilte spørsmål ved hvorfor menneskene, i motsetning til andre arter på jorden, har utviklet en sterk sans for humor. Fra et darwinistisk perspektiv har det med overlevelse å gjøre.

Jon Morten Melhus

Hvem:Driver selskapet Humor & Lønnsomhet, som trener ledere og medarbeidere i å skape mer begeistring på jobben.
Lederbakgrunn:Blant annet fra Den Norske Opera, Radio 1, «Mot i Brøstet», Stig og Stein Idélaboratorium AS og reklamebyråer.

– Sans for humor er en ferdighet som hjelper oss å mestre stress, frustrasjoner, ubehag og andre daglige problemer. Når livet blir krevende, vondt og vanskelig, kan vi bruke humor til å skape distanse. Tunnelsynet du får når du er stresset, åpnes opp med latter, forteller Jon Morten Melhus.

Han er blant Norges fremste rådgivere og foredragsholdere når det gjelder betydningen av begeistring og begeistringsledelse for å skape gode resultater i offentlige og private kunnskapsvirksomheter.

Humor øker prestasjonen

Sammen med Trond Haugen har han skrevet flere bøker, blant andre Latterlig Lønnsomt. I boken har de intervjuet ledere i organisasjoner som gjør det bra, og kom frem til at humor på arbeidsplassen er viktig på seks ulike måter.

– Humor øker evnen til å takle kriser, problemer og usikkerhet. Det handler ikke om at man skal fleipe bort det som er vanskelig, men se på det med et skråblikk, sier Melhus.

Forfatterne mener humor reduserer sykefraværet. Har du det morsomt og trives på jobb, øker sannsynligheten for at du går på jobben de dagene du føler deg litt redusert og egentlig kunne tenke deg å bli hjemme. Humor fungerer også som en smertelindring, fordi latter gir en mental hvile.

– God humor øker prestasjonsnivå og evnen til å ta til seg ny læring. Humor reduserer også turnover siden folk er lojale i en organisasjon hvor det er morsomt og hyggelig. Vi ser også at humor øker innovasjon og kreativitet, forteller Melhus.

Styrker organisasjonen

I Skandinavia har vi en forventing om at jobben skal engasjere og at man skal trives. Vi jobber ikke lenger av plikt, men av lyst, mener Melhus. I tillegg til at det skal være en avslappet holdning og høyt under taket, er humor en selvskreven del av denne forventningen.

– I dagens samfunn har vi et verdiskapingsverksted, der ting går på kryss og tvers både internt og eksternt. At vi bruker latter og humor som smøremiddel er veldig verdifullt. Humor innad i en organisasjon styrker også den eksterne profilen, sier Melhus.

Humor har en veldig lav formell status. På sommerfester og julebord er det humor, mens i hverdagen skal vi være så seriøse.

Jon Morten Melhus

del

Han opplever at folk snakker pent om en organisasjon som gjennomsyres av lekenhet.

– Jeg har aldri møtt noen som sier «i den forrige jobben min, der var det så morsomt at jeg sluttet», sier Melhus.

Humoristisk og profesjonell

Han synes det er mange sammenbitte tenner og mye alvor i norske bedrifter, og tilsvarende for lite humor.

– Humor har en veldig lav formell status. På sommerfester og julebord er det humor, mens i hverdagen skal vi være så seriøse, sier han og understreker at det er mulig å være profesjonell samtidig som man har humor.

– Er det nedbemanning og omorganisering, skal man ikke tulle med det. Man skal ha respekt for menneskene som jobber der. Men det er hvordan du har det i hverdagen, hvordan du takler den, som bestemmer hvordan du takler ting når det drar seg til og blir krevende. Selv begravelsesbyråer bruker humor, sier Melhus.

Ta vare på skøyerne

Han mener vi skiller mellom to former for humor; den sunne og den usunne.

– Den usunne er ironien, satiren, sarkasmen og parodien. Det er der vi ler av hverandre. Skal man bruke den, bør man kjenne hverandre godt og ha en god dose empati med på laget. Den sunne humoren er selvironien, galgenhumoren, komikken, hvor vi ler med hverandre, forteller Melhus.
Det er den siste typen han vil ha mer av.

– Som leder må man ha fokus på hvordan menneskene skal fungere. Jeg opplever at mange ledere slurver litt med lederskapsbiten. Det er så greit å bare gi ordre og beskjeder, uten at medarbeiderne blir involvert og engasjert, sier Melhus.

Det handler likevel ikke om at lederen må være stand up-komiker.

– Han eller hun må gi tydelige signaler på at det er OK med humor. Det lederen setter fokus på, det skjer. Lederen må signalisere at det er lov å ha det moro, og støtte tiltak for dette, ikke riste på hodet. Og så må man må ta veldig godt vare på de menneskene som er morsomme og som sprer glede – humørsprederne  gjør en svært viktig HR-jobb, avslutter Melhus.

Les også: Smil, så blir arbeidsdagen bedre

9 måter å bruke humor på jobben

• Bruk tid på å skape engasjement hos medarbeiderne. På mandagsmøtet for eksempel: Start med å vise et morsomt Youtube-klipp eller spill litt musikk når medarbeiderne kommer inn.
• Lag en quiz når økonomiske resultater skal presenteres, hvor kollegaene får gjette de ulike tallene i regnskapet. I stedet for å presentere det kjedelige excel-arket i en powerpointpresentasjon.
• Arranger «Ringe de vanskelige kundene-onsdag» og snakk om utfordringene i fellesskap etterpå – med en humoristisk tone.
• La alle medarbeiderne invitere til foreldremøte. Alle ansatte tar med foreldrene på jobben en ettermiddag, for å vise hva man holder på med og å skape forståelse og bånd til familiene. Sjefen håndhilser på alle i døren.
• Arranger «Gi komplimenter»-dagen. Alle skal gi fem komplimenter i løpet av dagen, også lederen.
• En varm sommerdag går sjefen rundt og deler ut is til hete kolleger.
• Lederne byr på seg selv og inviterer til frokost, med spennende eller viktig informasjon fra ledergruppen. Munter premie til dem som kommer først – og sist.
• Er det faglige temaer lederen ikke er så sterk på, bør han/hun ikke forsøke å skjule det bak selvhøytidelighet, men heller bruke selvironi, som skaper mer tillit og fellesskapsfølelse.
• Er det krevende tider og store utfordringer, forsøk å bruke galgenhumor fremfor å spre usikkerhet og angst. Myten om at medarbeiderne yter mer når de er engstelige for å miste jobben – er en myte.

Publisert første gang: 30. november 2016