Permitteringer, nye arbeidsmåter og usikkerhet. Da koronakrisen traff oss i midten av mars, ble arbeidshverdagen til både ledere og medarbeidere snudd på hodet. Tross at arbeidslivet fortsatt er preget av pandemien, har krisen også gitt oss verdifull lærdom.
– Jobben min består av en del reising. Det ble det en total stopp på den 12. mars da vi som sitter på kontoret i Stavanger måtte gå over til hjemmekontor. Lokasjonen i Midt-Norge må ha drift og fysiske ansatte på jobb, og det å drive avstandsledelse var uvant.
– Den viktigste lærdommen er hvor viktig det er å treffe de ansatte på lokasjonene våre. Uansett hvor mye du forsøker å digitalisere og bruke verktøyene som finnes, mener jeg at fysisk tilstedeværelse er en stor faktor for å lede noen skikkelig.
– Heldigvis fant jeg tidlig en god måte å lede på, ved å ha kontinuerlige møter på Teams – som oftest flere ganger om dagen for å sikre at alle fikk med seg endringer. Jeg begynte også å skrive nyhetsbrev til alle ansatte på et tidlig stadium. I krevende tider med usikkerhet er det mye som må kommuniseres for at de ansatte skal føle seg trygge og ivaretatt. Det er viktig å være tilgjengelig.
– Å forholde seg til mange endringer på kort tid. Spesielt i fasen da vi sakte skulle gjenåpne lokasjonene våre.
– Jeg tror mye av den måten som det drives på nå vil videreføres. Det er lurt å ikke bruke dette som en unnskyldning for å ha lite kontakt med medarbeiderne dine. I stedet bør man se det som en mulighet til nye former for kontakt. Vis at firmaet bryr seg om de ansatte gjennom hyppige oppdateringer via nyhetsbrev eller e-post.
– I løpet av denne perioden har det blitt veldig tydelig for meg hvor viktig ledelse er, siden den blir så synlig. Hos oss har det vært behov for en tydelig ledelse fra start. Hvordan ledelsen kommuniserte var viktig, samtidig som det var viktig å vise tillit til de ansatte.
– Koronakrisen har vist hvor viktig kommunikasjon er, og hvordan en leder kan tilpasse seg situasjonen og ta i bruk forskjellige typer ledelse.
Aarrestad sier at det har vært mange former for ledelse som har gjort seg gjeldende under koronakrisen:
– I begynnelsen var det krisehåndtering, og som bedrift hadde vi gode prosesser og rutiner på plass. Vi vet hvor viktig det er å gå ut med informasjon for å trygge ansatte. Endringsledelse blir også viktig, både med tanke på omstrukturering internt, i tillegg til permitteringer.
– Så har det selvfølgelig også vært fjernledelse, kanskje spesielt for mellomlederne. Når mange er på hjemmekontor, har det vært viktig å følge opp alle ansatte og være til stede som leder.
Aarrestad tror også at ledelsens håndtering av situasjonen kan spille inn på om de ansatte blir værende i jobben eller ikke.
– Mange vil nok reflektere over dette, spesielt med tanke på fravær fra jobb, utstrakt bruk av hjemmekontor og permitteringer. Gjensidig tillit er viktig, og ledere må investere tid i sine ansatte slik at de får med alle når situasjonen er over.
– I vår bransje, som er prosjektavhengig, blir det fort mye usikkerhet når det ikke er prosjekter. I privat sektor er det også større usikkerhet enn i offentlig sektor, og det betyr at det er en reell fare for at flere går over til det offentlige. Det er utfordrende.
– Det er viktig å være tidlig ute og håndtere de situasjonene som skulle oppstå. Kommunikasjon og involvering av ledelsen og tillitsvalgte er viktig på et tidlig stadium. Permitterte ansatte må følges ekstra opp, og det må kommuniseres at ledelsen ønsker, og har planer, for at de skal komme tilbake i jobb.
– Det har vært hektisk med mye endringer, sykdom, karantene, og reduserte eller kansellerte flyavganger. Ettersom vi har mange piloter og teknikere som bor utenfor Norge, og i tillegg sender personell til forskjellige baser, har dette skapt en del ekstra koordinering
– Det er viktig at lederne kommuniserer godt – både om hva som er bra og hva som kan forbedres. Hurtigruten er et klassisk eksempel på dårlig ledelse – vær heller åpen og ærlig. Legg opp til Skype- og Teams-møter, det hjelper å se andre, selv om det er digitalt.
– Det er vanskelig å være synlig når man har hjemmekontor. Kommunikasjon via e-post og lignende blir desto viktigere. Man mister også innspill man vanligvis ville fått ved å snakke med kollegaer i lunsjen eller ved kaffemaskinen. Da blir det et lite hull i informasjonsnettverket og det stiller større krav til ledere å formidle informasjon videre.
– Ukentlige nyhetsbrev er viktig for å holde de ansatte informert om hva som skjer. Det er bedre med for mye informasjon enn for lite. I tillegg er det viktig å legge til rette for hjemmekontor for de som har mulighet for det, spesielt for de som er risikogrupper.
– Jeg tror også det er viktig å være tydelig; oppfordre til at alle må stå på litt ekstra. Det blir mange ringvirkninger av redusert bemanning.