Likestilling i arbeidslivet – dette gjenstår, og slik kan du bidra

På 1880-tallet kjempet Cecilie Thoresen for å få lov til å ta artium, og ble den første kvinnelige studenten i Norge. Hun studerte realfag ved Universitetet i Oslo. 140 år senere er andelen kvinner som tar høyere utdanning i Norge vesentlig høyere enn menn (ca. 40 prosent mot 30 prosent).

Likevel jobber fremdeles 85 prosent av yrkesaktive nordmenn i kjønnsdelte yrker, det vil si yrker der det er mindre enn 40 prosent av enten kvinner eller menn. Jo høyere opp i næringslivet, jo større kjønnsdeling – kun 14 prosent av topplederne i Norges største selskaper er kvinner.

– Selv om det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt, er det i endring. Det skyldes særlig at kvinner har gått inn på menns områder, spesielt innen høyere utdanning – og de yrkene som følger av det, sier forsker Mari Teigen, som leder CORE – Senter for likestillingsforskning.

Likestillingsutvikling må tenke kjønn relasjonelt, ikke bare kvinner.

Kvinneandelen har særlig økt i tidligere mannsdominerte utdanninger som juss, medisin og økonomi og administrasjon.

Lederne markerer kvinnedagen 8. mars med et spennende frokostmøte på Kulturhuset i Oslo. Temaet i år er Ungt kvinnelig lederskap, og du kan være med enten fysisk eller digitalt. Les mer og meld deg på her. 

Kjønn og lønn

I 1913 var Norge første selvstendige land i verden hvor kvinner fikk alminnelig stemmerett. De nordiske landene har lange tradisjoner for en aktiv likestillingspolitikk og sterke velferdsstater. Det såkalte likestillingsparadokset peker på at de nordiske landene har høy kvinnelig sysselsetting og høy grad av likestilling – men samtidig også de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene. En sannsynlig årsak er at jo flere kvinner som deltar i arbeidslivet, jo større blir kjønnsdelingen.

– Det har vært viktig politikkutvikling i Norge som har fremmet likestilling med vekt på velferdsstatspolitikken. Her har barnehageutbygging og foreldrepermisjonen vært veldig viktig, sier Teigen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde kvinner 47 prosent av arbeidsstyrken i Norge i 2020. Kvinnenes månedslønn utgjorde knapt 88 prosent av mennenes, en økning fra 60 prosent i 1960.

I tillegg til lønnsgapet er det flere indikatorer på at det norske arbeidslivet fremdeles har et stykke å gå før det kan kalles likestilt.

For å nå opp til en lederstilling kreves det at du klatrer i karrierestigen tidlig, noe som ofte skal skje samtidig som man stifter familie.

Likestilling i arbeidslivet – dagens status:

• 35 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid, mot bare 15 prosent menn.
• 92 prosent av sykepleiere er kvinner.
• 80 prosent av styrerepresentanter i aksjeselskap er menn.
• 86 prosent av topplederne i Norges største selskaper er menn.
• 39,8 prosent av kvinnene og 30,8 prosent av mennene har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.
• 73 prosent av dem som fullfører profesjonsstudier er kvinner.
• 86 prosent av norske minstepensjonister er kvinner.

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret for første gang i 1915, men den offisielle feiringen kom først i gang etter andre verdenskrig.

– Jeg synes kvinnedagen er viktig, men som en dag vi markerer kjønnslikestillingsutfordringer, også dem som særlig gjelder menn. Jeg tror at likestillingsutvikling må tenke kjønn relasjonelt, ikke bare kvinner, sier Teigen.

Kvinner i toppstillinger

Alle arbeidsgivere i Norge har en lovbestemt plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig med likestilling og mot diskriminering. Dette kalles aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP).

– Det mest aktuelle som skjer nå er skjerping av ARP, som er regulert gjennom likestilling- og diskrimineringslovgivningen. Dette er viktig, fordi det er et område det har vært for lite oppmerksomhet rundt. Det har vært lite tydelig hvordan dette skal jobbes med og hva som er forventningene, sier Teigen.

Lønnsgapet i Norge henger klart sammen med lønnsforhandlingssystemet og den såkalte frontfagsmodellen.

ARP-arbeidet kan vise seg å bli viktig for å sikre lik lønn for likt arbeid.

– Samtidig er det slik at lønnsgapet i Norge henger klart sammen med lønnsforhandlingssystemet og den såkalte frontfagsmodellen. Likevel kan ARP bidra til å avdekke ulik belønning knyttet til kjønn, sier hun.

Frontfagsmodellen betyr at konkurranseutsatt industri forhandler først og danner en norm for påfølgende tariffoppgjør.

Hvilke sektorer og bransjer som er mest og minst likestilt er ikke så lett å svare på.

– Skoen kan trykke på ulike måter ulike steder. Men toppen av næringslivet sliter med å få fram kvinner, sier Teigen.

Alle ledere har plikt til å bidra til økt likestilling på arbeidsplassen.

Dette kan du gjøre: 

• Holdninger: Begynn med deg selv – ditt engasjement må være ektefølt.
• Forankring: Likestilling er ledelsens ansvar.
• Kultur: Fine programmer hjelper ikke uten langsiktige og konkrete tiltak.
• Gode rekrutteringsprosesser: Tenk bredt og utradisjonelt, og sats på mangfold.
• Familievennlig: Tilrettelegg arbeidsoppgaver for gravide og småbarnsforeldre.
• Mål: Lag gode målsettinger for likestilling og evaluer utviklingen.

Meld deg på Ledernes frokostseminar den 8.mars.

Aktiv rekrutteringspolitikk

Finanssektoren blir gjerne trukket frem som et eksempel på en mannsdominert bransje. Selv om nesten halvparten av ansatte i finansnæringen er kvinner (47 prosent i 2020), jobber flertallet i stillinger med lavere utdanningskrav, mens menn er i klart overtall i lederstillinger.

Ledersjiktet i det norske næringslivet er generelt mannsdominert.

– For å nå opp til en lederstilling kreves det at du klatrer i karrierestigen tidlig, noe som ofte skal skje samtidig som man stifter familie. Dette bidrar til at menn oftere kvalifiserer seg til lederstillinger enn kvinner, siden menns karriereløp i hovedsak påvirkes i langt mindre grad av foreldrepermisjoner og småbarnsperioden, sier Teigen.

Aktiv rekrutteringspolitikk er nøkkelen til å få flere kvinner i topplederstillinger, svarte både kvinnelige og mannlige toppledere i Norges 200 største selskaper i en spørreundersøkelse utført av CORE i 2018. Å øke kvinners bevissthet om karriereutvikling og interne mentorordninger er også tiltak norske toppledere har tro på. Dette er i tråd med internasjonal forskning.

Tiltak som krav til rapportering, kjønnskvotering, kvinnerettede programmer og fortrinnsrett for kvinner fikk mindre oppslutning.

Milepæler i norsk kvinnehistorie:

1839: «Svagelige kvinder over 40 aar, som ikke kunde ernære sig på anden maade» får adgang til å bli håndverksmestere.

1842: Handelsrett blir gitt til alle uforsørgede kvinner.

1866: Kvinner får samme rett til å drive håndverk som menn.

1882: Cecilie Thoresen er første kvinne som tar artium, og blir den første kvinnelige student.

1913: Kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.

1936: Kvinner får rett til fri fra arbeid seks uker før og seks uker etter fødsel, og kan kreve å få sitt arbeid tilbake etter fødselspermisjonen.

1961: LO og N.A.F (Norsk Arbeidsgiverforening) vedtar en rammeavtale for gjennomføring av likelønn.

1978: Lov om selvbestemt abort og lov om likestilling mellom kjønnene vedtas.

1979: Likestillingsombudet blir opprettet, som det første i verden.

1988: § 21 i Likestillingsloven skjerpes, slik at det i offentlige utvalg mv. skal være minst 40 prosent av hvert kjønn.

2002: Endringer i likestillingsloven vedtas. Blant annet får arbeidsgivere
og arbeidslivets organisasjoner plikt til å sette i verk tiltak for å fremme likestilling.

Kilder:

Institutt for samfunnsforskning

CORE – Senter for likestillingsforskning

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Statistisk sentralbyrå