Mater familias

Lenge før vi kommer inn døra hos Siv Jensen, har den finske lapphunden Karma varslet besøket. Vel innenfor venter en blid hundemamma, snart på vei til påskefjellet. Sivs nye liv er travelt på den gode måten.

Tekst
Anne Wennberg
Foto
Fartein Rudjord
Dato

Nevøen Eik på seks år har akkurat reist etter å ha bodd hos henne noen dager. De to har en helt spesiell relasjon. Siv har stilt opp mye for søsteren Nina etter at hun ble enke for noen år siden.

– Vi elsker hverandre Eik og jeg, slår Siv fast. Siv Jensen gikk av som daglig leder i Flyte ved årsskiftet, høyst frivillig, og har fått frigjort tid til andre ting. På frilansbasis er hun fortsatt politisk rådgiver for organisasjonen som ble til på initiativ fra Redningsselskapet og Hans Herman Horns stiftelse, for å drive mer systematisk arbeid med å forebygge drukning.

–Jeg vil gjerne at Flyte skal lykkes! Vi har klart å få på plass en nullvisjon, vedtatt av politikerne, men foreløpig følger det ikke noe penger med vedtaket. Det er et langt lerret å bleke.

Jeg elsker å lage mat! Fylle kjøkkenbenken med gode råvarer… Selv i de mest stressende periodene gjorde jeg det.

Menn som drukner

Sivs engasjement er fortsatt stort og lett gjenkjennelig. I 2023 druknet 74 menn og fem kvinner. 15 av dem var barn og unge under 25 år. Menn over 60 er overrepresentert i statistikken:

– Menn glemmer at de blir eldre og får dårligere balanse, at det er vanskelig å svømme med støvler. Kvinner er bedre forberedt, mer forsiktige, mens mange menn vil ikke høre på råd. I tillegg er Norge dårligst i Norden på svømmeopplæring. Vi trenger flere basseng. Jeg vil ikke skremme folk, man skal kose seg med vann, men…

Siv har enda et viktig budskap:

– Folk drukner ikke som på film! De drukner stille, mens de bruker energien på å forsøke å overleve. Det gjelder altså å ha øynene med seg. Og om du skulle oppdage en som sliter i vannet, gjør som rådgiveren sier: Ring først nødnummeret, kast ut redningsbøye om mulig, og hopp uti selv bare om du er en god svømmer.

Angrer ikke

Det er litt rart å komme hjem til denne dama som i så mange år var den bestemte og litt hissige lederen av Fremskrittspartiet, og som nok overrasket mange utenfor det politiske miljøet med å bli et ansvarlig regjeringsmedlem med orden på Norges finanser. Når hun sitter ved spisebordet og svarer åpent på alt vi spør om, er det ikke mye igjen av Sinna-Siv. Men hun er like tydelig, og hun vet hva hun vil – og ikke vil.

– Jeg har ikke angret på årene i politikken, men jeg gikk lei. Følte at jeg snudde bunken. Man blir ikke en god leder da. Jeg har ikke angret en dag på at jeg sluttet. Det er godt å slippe det stresset. Som finansminister og partileder har du aldri fri. Det var godt å få adrenalinnivået ned, ha fri i helgene.

Siv mater hunden sin, Karma.
Hunden Karma synes mamma er i overkant opptatt av gjestene sine denne dagen, og sørger for å holde seg tett på hele tiden, for da vanker det litt kos innimellom.

Bedre balanse

Siv Jensen er glad i tempo, det positive stresset har hun alltid likt, og hun har fortsatt nok å gjøre.

– Negativt stress er noe annet. Da er min terapi å gå lange turer, lytte til skogen, gå og gå og gå. Det er min beste stressmestring, og da lader jeg batteriene. Det er viktig å klare å legge jobben bort selv om det er mye å gjøre. Ingen kan være på topp hele døgnet, uke etter uke. Og min erfaring er at gode ideer som dukker opp når tankene surrer om natten, ikke er så veldig gode når dagslyset kommer.

Nå er livet atskillig mer balansert, og hun kan konsentrerer seg om å øse av det hun har lært, som rådgiver for andre.

– Jeg forstår meg jo godt på politiske prosesser, og kan hjelpe næringslivet med å oppnå kontakt med politikere. Jeg kan også mye om kriseledelse. I styrejobber er styrken min at jeg evner å se helheten, ha overblikket. Og norsk økonomi kjenner jeg jo godt, sier hun og smiler.

Posisjon og opposisjon

Etter mange år i toppolitikken tar altså Siv med seg mye erfaring videre – og gode minner. Hun har opplevd samholdet blant politikerne, det vi ikke ser på TV når vi følger en debatt og det oppleves som om de bare krangler og ønsker å sverte hverandre. Hun bedyrer at norske politikere som hovedregel er veldig greie og respekterer hverandre.

– Å skille sak og person var vanskeligst som ung. Norske politikere er bra folk. Etter en tøff TV debatt kan man godt ta en øl sammen. Og det er rett og slett mye medmenneskelighet og omsorg på tvers av partigrensene, forteller Siv.

Men hvordan var det egentlig å komme i posisjon? Frp var jo lenge i opposisjon, og det virket som om de trivdes godt med det.

– For meg personlig var det en stor befrielse å komme i posisjon. Jeg var alltid en realpolitiker. Da får du det ikke alltid som du vil, men jeg ville heller skynde meg langsomt. Det er lurt. Jeg var veldig stolt da vi kunne ta steget inn i regjering. Den reisen ville jeg ikke vært foruten. Men alle i partiet tenkte jo ikke på samme måten, bekrefter hun.

Team og fellesskap

Lang ledererfaring og mye jobbing i ulike team har lært Siv Jensen mye om hva som skal til for å få folk til å jobbe godt sammen.

– Mangfold er viktig. Å sette sammen ulik kompetanse og erfaring, kjønn og folk i forskjellig alder. Det gir trivsel, og får ut det beste i den enkelte. Som leder bør man erkjenne egne svakheter, og søke kompetanse hos andre. Og det er viktig med tydelige mål.

Hun mener også at gode fellesskap betyr mye:

– Tempoet er høyt mange steder, og det trengs sosiale soner der man kan drikke kaffe og slå av en prat. Felles arrangementer er bra, ikke minst nå etter pandemien.

Min terapi er å gå lange turer, lytte til skogen, gå og gå og gå.

Ulik kompetanse

Siv Jensen er også opptatt av at kompetanse ikke bare er noe man får med seg gjennom utdanning. Hun vil ha rom for flere i arbeidsmarkedet:

– I dag stilles det høye krav til formalkompetanse, men det gjør deg ikke nødvendigvis så flink med folk. Sosial kompetanse og streetsmartness er et eksempel på det. Kun faglærte etterspørres selv der det ikke er helt nødvendig. Vi må ha rom for flere i arbeidslivet, ufaglærte trengs også. Og høyere utdanning er ikke for alle.

Hunden Karma synes mamma er i overkant opptatt av gjestene sine denne dagen, og sørger for å holde seg tett på hele tiden, for da vanker det litt kos innimellom. Hun er vant til oppmerksomhet og fine turer med Siv. Men det er ikke bare turer som gir avkobling for matmor i en travel hverdag.

– Jeg elsker å lage mat! Fylle kjøkkenbenken med gode råvarer… Selv i de mest stressende periodene gjorde jeg det. Jeg liker også bare å være, ikke alltid måtte gjøre noe. Og venner og familie er viktig for meg. Vi er en veldig tett familie, og jeg er mye sammen med søsteren min, Nina, og Eik. Jeg er sosial, men også glad i mitt eget selskap.

Sterke kvinner

Så hvordan tror hun lillesøster Nina ville ha beskrevet henne?

– Hun ville nok sagt snill, omsorgsfull og litt irriterende glad i å planlegge. Jeg liker å ha kontroll, innrømmer Siv, og legger til: – Når jeg passer både Eik og jobben min, takker jeg min evne til å planlegge.

Familiekjære Siv forsøker ikke å skjule hvor mye de nærmeste betyr for henne, og at hun er stolt av dem.

– Mitt største forbilde er moren min. Jeg synes hun er den tøffeste på to bein, og vi er mye sammen. Jeg er også veldig stolt av Betzy Kjelsberg, oldemoren min, og jeg føler meg som en i rekken av sterke kvinner. Hun var politiker og kvinnesaksforkjemper. Klart jeg er stolt av det! Vi har mye å takke den generasjonen av kvinner for. Jeg har aldri følt kjønnet mitt som et hinder, avslutter Siv Jensen.

 

Publisert i Ledertips