Interessen for positiv ledelse har økt de siste årene, både blant forskere og utøvende ledere. Det har utviklet seg nye begreper og måleinstrumenter for autentisk, etisk og tjenende lederskap, og amerikanske forskere har publisert noen interessante funn i Journal of Management. BI-professor Bård Kuvaas referer til studien i en artikkel fra september.
Siden 80-tallet har transformasjonsledelse vært den dominerende formen for positiv ledelse. Betegnelsen referer til ledernes evne til å få medarbeiderne til å yte utover det som kan forventes, gjennom de fire i-er: idealisert innflytelse, inspirerende motivasjon, intellektuell stimulering og individuelle hensyn. En rekke studier viser enkelt sagt at transformasjonsledelse virker, men den har blitt kritisert for å overse de etiske og moralske sidene ved lederskap.
Tjenende lederskap egner seg ikke for svake ledere. Det er en form som krever naturlig autoritet hos en leder.
Tom Georg Olsen
Amerikanske forskere har nylig publisert en statistisk oversiktsanalyse der de sammenlikner de nye formene med transformasjonsledelse, og i hvilken grad disse kan bidra til ledereffektivitet utover det transformasjonsledelse gjør.
Analysen viser at autentisk og etisk lederskap er positivt relatert til ledereffektivitet, men at de i liten grad kan forklare variasjon i ledereffektivitet utover det transformasjonsledelse kan.
Tjenende lederskap derimot, viser en økt ledereffektivitet utover transformasjonsledelse. Dette betyr at tjenende lederskap er bedre egnet til å forklare medarbeidernes ytelse, engasjement, jobbtilfredshet, lojalitet, tillit og hvor god relasjon de har til lederen sin, enn det transformasjonsledelse er.
Hvis du som leder ønsker å få det beste ut av medarbeiderne dine, bør du altså vise dem at du setter deres behov foran dine egne.
Begrepet tjenende lederskap som ledelsesfilosofi ble lansert av Robert Greenleaf allerede i begynnelsen av 1970-tallet. Leder for IT-selskapet Miles, Tom Georg Olsen, kaller seg i dag konserntjener, og har lenge hatt stor tro på filosofien. Han understreker at dette ikke er en selvutslettende lederstil:
-Tjenende lederskap egner seg ikke for svake ledere. Det er en form som krever naturlig autoritet hos en leder. Ledelsesfilosofien har vokst frem etter som flere og flere arbeidstakere er høyt utdannede mennesker, som først og fremst trenger tilrettelegging for å få gjort en best mulig jobb.
Therese E. Sverdrup, viserektor for innovasjon og utvikling ved Norges Handelshøyskole, har forsket på forholdene hos Miles, og uttalte følgende til forskning.no i 2014.
-Bedriften er selvsagt opptatt av bunnlinjen, men det de først og fremst jobber for, er å skape en god arbeidsplass for sine medarbeidere. Her prioriterer ledelsen først og fremst de ansatte og deres utvikling. Ønsket om å tjene sine ansatte kommer før de store målene. Dette ser vi blir praktisert i bedriften, og i intervjuene med oss rapporterer de ansatte at dette stemmer, sier Sverdrup.
Kilder:
Bård Kuvaas, professor ved institutt for ledelse og organisasjon på BI