Arendalsuka 2022: Følg med på debattene våre

Onsdag 17. august: “Norge som energinasjon”

Til debatt stilte ordstyrer Erik Wold, forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen, adm. dir. i Energi Norge, Knut Kroepelien, leder av Energi- og miljøkomiteen, Marianne Sivertsen Næss (Ap), medlem av Stortingets Energi- og miljøkomite, Nikolai Astrup (H), direktør energi- og miljøavdelingen Norsk Industri, Ole Børge Yttredal, bærekraftsdirektør i Equinor, Hilde Røed, og fagsjef i Tankesmien Agenda, Andreas Christiansen Halse.

Leder for energi og konsesjon i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Inga Nordberg, startet med å gå gjennom fakta om energisituasjonen i Norge. Hun gikk gjennom NVEs langsiktige kraftanalyse, hvordan direktoratet ser på kraftbalansens betydning for kraftprisen, utviklingen i effektbalansen i Norge, og virkningene av kraftproduksjon på omgivelsene.

Elektrifisering og ny kraftkrevende industri står for en markant økning i landets kraftforbruk. Selv om man tar høyde for strømsparing og energieffektivisering, så ser NVE at veksten i energiforbruk dobles de neste 20 årene i forhold til de foregående 20 årene.

Energisystemet er inne i en enorm omstilling, ifølge Nordberg. Samtidig som vi øker produksjonen for å imøtekomme forbruksveksten skal fossile energikilder byttes ut med fornybare kilder, og sistnevnte er uregulerbare og væravhengige. Dette vil igjen gi oss nye behov for fleksibilitetsløsninger. NVE vet at det blir vekst, men usikkerhetsmomentene dreier seg om hvor stor vekst det blir og hvor fort den kommer.

Andreas Halse fikk første ordet i debatten, og påpekte at NVEs nylige rapport hjelper til med å avkrefte en av de største mytene i energidebatten, nemlig at det ikke har noe å si for kraftbalansen om Norge produserer 10 eller 2000 terrawatttimer. Halse kommenterer at vindkraftsatsningen allerede har gått på en tøff start med noen kontroversielle prosjekter, men at trykket må komme nedenfra denne gangen. Kommunene bør se mulighetene for å tiltrekke seg industri og arbeidsplasser, og industrien bør likeledes se mulighetene i kommunene.

Knut Kroepelien åpnet med å nevne at dagens ekstreme strømpriser i Sør-Norge er helt uakseptable og en høyst uønsket situasjon. Kroepelien gikk videre med å si at forholdet mellom gass og fornybar energi er komplementerende, og at investeringene i fornybar energi vil skyte fart fremover. Når det gjelder miljø, så minnet Kroepelien publikum på at det finnes et utslippstak for alle landene i Europa. Taket minsker med 2,4 prosent i året, og står fast. Norge skal gjøre “den grønne kaken” større, fra 140 TWh til 180 TWh i året, og det innebærer økt elektrifisering og fornybar energi.

Ole Børge Yttredal påpekte at dagens situasjon er at behovet for gass er akutt i Europa, og at det produseres så mye som mulig. I Norge er det viktig med rikelig tilgang til energi for å øke konkurransekraften til norsk industri. Yttredal kommenterte at i bunn og grunn er Norge i en spesiell situasjon der man skal omfordele superprofitten fra det offentlige.

Marianne Sivertsen Næss (Ap) og Nikolai Astrup (H) var enig i de store hovedlinjene i energipolitikken. Næss mener at et bredt politisk flertall for det grønne skiftet er viktig for å gi den forutsigbarheten som trengs for at investeringene skal bli gjort. Havvind og vind på land er de mest effektive måtene å få fornybar energi på plass, og sammen med insentiver for kommuners inntekter av kraftproduksjonen og med økt innflytelse på hvordan systemet skal fungere, så kan det bli mer gehør for denne utviklingen. Det produseres for lite strøm, og strømnettet må bygges ut ytterligere slik at det tilpasses både forbruk og produksjon.

Nikolai Astrup  at alle fossile energikilder har fått en renessanse, i og med at verden mangler energi, og at norsk gass blir en spesielt viktig ressurs fremover. Han advarer om at selv om de grønne aksjene har falt og at de fossile selskapene går godt på kort sikt, så må man ikke miste fokus på langsiktigheten. Det er viktig å se for seg hvor resten av verden vil være om 15 og 30 år, sa Astrup, og trenden er klar; fremtiden er avhengig av bærekraftige tiltak.

Det er utslippene som teller og det er de som må ned, forteller Hilde Røed. Hun fremhever at det er viktig å tenke langsiktig om utslippene våre, og at det ikke bare er fossil energi som gir utslipp. Det er et nyansert regnestykke der totalen av både karbonfangst og -lagring samt utslipp fra mange andre energikilder som regnes sammen.

Mandag 15. august: “Er dagens arbeidstakere fritt vilt?”

Panelet bestod av fasilitator og moderator Erik Wold, nestleder i Lederne, Liv Spjeld By, direktør arbeidsliv og tariff, Nina Melsom, stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde, medlem av Arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet, Trine Lise Sundnes, og daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Nestleder i Lederne, Liv Spjeld By, ga en bred introduksjon til debatten ved å referere til Ledernes historie. By forklarte at helt siden Lederne ble grunnlagt, for mer enn 110 år siden, har medlemmene levd med endringer i arbeidslivet, endrede krav, forventninger og betingelser.

By spurte retorisk om hva Ledernes medlemmer er opptatt av. Svaret var at medlemmene blant annet er opptatt av arbeids- og reisetid, fleksitids- og hjemmekontorordninger, og bortfall av ulike kompensasjonsordninger. At de er opptatt av endrede krav, i en mer hektisk og sammensatt hverdag, der alt virker å gå veldig fort. I tillegg nevnte hun at medlemmene er opptatt av tillit og mangel på tillit, og riktig avlønning.

Nestlederen ønsket med dagens debatt at panelet skulle ta temperaturen på det norske arbeidslivet og spurte om følgende: Hvordan fungerer arbeidstidsbestemmelser, hjemmekontor og fleksible arbeidsformer og -tider for dagens arbeidstakere? Står belastning, tilgjengelighet og innsats i forhold til regelverk, avtaler og belønning?

Trine Lise Sundnes (Ap) var først ut, og forklarte at det er annerledes å være arbeidsgiver har endret seg betraktelig i løpet av de siste ti årene. Hun påpekte at det er helt andre krav til oppfølging av de ansatte og de enkelte individene. På spørsmålet om arbeidstakerne er fritt vilt, så stilte hun seg uenig, men poengterte likevel at arbeidstakersiden og venstresiden i politikken hele tiden blir utfordret av en høyreside som snakker heller om fleksibilitet på arbeidsgivers bekostning enn på enkeltindividets.

Sundnes forklarte videre at mulighetene som arbeidstakere nå har til å jobbe mer fleksibelt må demmes opp for ved å sikre et økt arbeidstakervern. På den andre siden nevnte hun at dette temaet også handler om arbeidsledelse, og at det ikke er slik at de ansatte kan gjøre hva de vil på en arbeidsplass. En balanse er viktig, mener Sundnes, som vil at arbeidsmiljøloven skal fortsette å være en solid vernelov.

Heidi Nordby Lunde (H) fulgte opp på temaet, og hevder at slike debatter ofte havner i grøfta fordi innfallsvinklene til debatten er to ulike tolkninger av forholdene i arbeidslivet der begge kan være sanne. Lunde gikk i mot Sundnes’ påstand om at høyresiden argumenterer for arbeidsgivers side når det kommer til fleksibilitet i arbeidslivet med å si at de er på arbeidstakernes side når det åpnes opp for midlertidige ansettelser og innleie.

Nina Melsom (NHO) påpekte at det er et stort antall bransjer i det norske næringslivet, og at det er viktig å se at hver av dem har ulike behov. Dersom dette skal oppnås, i følge Melsom, så må partene regulere behovene gjennom tariff- og bransjeavtaler. Det er slik bedriftene finner de løsningene som passer sin bedrift eller bransje best. Melsom fastslår viktigheten av en høy organisasjonsgrad i arbeidslivet, noe som i sin tur er viktig for lønnsdannelsesmodellen. Arbeidsmiljøloven gjelder hele arbeidslivet, men hun mener at løsninger som passer for de ulike bransjene er viktig, og underbygger det organiserte arbeidslivet. Videre var Melsom veldig opptatt av at arbeidstakerne er bedriftenes viktigste ressurs, og at faste ansettelser er i all hovedsak den beste løsningen.

Even Bolstad (HR Norge) gikk inn i debatten med å være kritisk til en “elendighetsbeskrivelse” av tilstandene i det norske arbeidslivet. Bolstad skrøt av tilstandene, og mente at alle generelt burde heie på den utviklingen som skjer i dagens Norge. Det er ingen som vil tilbake til de forholdene vi hadde for ti, femten eller tredve år siden, poengterte Bolstad. Han mente at vi i Norge har et fantastisk utgangspunkt, der arbeidslivet når til topps på de aller fleste målinger, og at det er meget sjeldent at partene, både mellom høyre- og venstresiden og arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, kan ha en balansert samtale om disse temaene. Bolstad poengterte videre at den beste måten vi kan imøtegå fremtidens utfordringer i arbeidslivet på er å sørge for tre ting; autonomi, mening og mestring. Arbeidstakernes press på arbeidsgivere om å tilby stadig mer av disse tre faktorene er bare positivt, ifølge Bolstad.

Nestleder Liv Spjeld By oppsummerte debatten og takket alle paneldeltakerne for en solid innsats.