I FN-kommisjonens rapport Our Common Future (også kjent som Brundtland-rapporten), defineres bærekraftig utvikling som følger: “Bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».
Bærekraftig utvikling handler om mer enn bare miljø og klima, og er ofte relatert til begreper som «bedriftsansvar», «samfunnsansvar», «trippel bunnlinje» og «grønn». Det handler om hvordan vi samhandler med omgivelsene våre, både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Bærekraftig utvikling har tre dimensjoner: Sosiale forhold, økonomi og miljø og klima. Et viktig prinsipp for å kalle noen bærekraftig, er at du må ha positiv påvirkning på ett av disse elementene uten å ha negativ påvirkning på noen av de andre. Selv om du jobber mer med sosiale og økonomiske forhold enn miljø og klima, er det likevel bærekraftsarbeid.
Den sosiale delen er et vidt begrep som berører både fysiske og ikke-fysiske forhold. Det handler om å sikre at alle mennesker får mulighetene til anstendig liv. De sosiale forholdene sier noe om hvordan mennesker har det i et samfunn, og handler om bedriftens påvirkning på samfunnet, menneskene og lokalmiljøet. Det innebærer å skape et samfunn preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø. For en bedrift kan det eksempelvis være å skape gode og trygge arbeidsplasser, og å ivareta de ansattes, leverandørers og kunders helse og sikkerhet.
Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Det innebærer å styre bedriften på en god måte som sikrer vekst uten at det går på bekostning av fremtidig økonomisk utvikling.
Miljø og klima handler blant annet om å redusere klimautslippene. Det kan være alt fra omfattende tiltak som å redusere utslipp i produksjon, til mindre omfattende omlegginger, som alle kan gjøre: investere i tiltak som varmepumper og energibesparende vindusglass for bedriften, redusere reisevirksomhet, redusere papirforbruk og øke sorteringsgraden.
FNs bærekraftsmål (UN SDG) ble definert av FN i 2015 og er en forpliktelse til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. FNs bærekraftsmål er verdens plan for å skape en bærekraftig verden. En bærekraftig forvaltning av klodens miljø og klima er alles ansvar.
For at målene skal kunne nås er vi helt avhengige av næringslivet. Bærekraft i en virksomhet handler i bunn og grunn om å ta ansvar, eller samfunnsansvar. Næringslivet har en veldig viktig rolle hva gjelder å skape økonomisk vekst, arbeidsplasser og utvikling av samfunnet. Bedrifter har et ansvar for å skape et samfunn der både mennesker og natur trives og har det bra, og for hva vi etterlater oss til de som kommer etter.
Dette blir i stadig større grad også lovregulert. En av disse er åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I tillegg har vi blant annet lover mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking, og lover som beskytter menneskerettighetene.
Bedriftenes samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes, og hvordan bedriften påvirker mennesker, miljø og samfunn. Grønn vekst er økonomisk vekst som ikke går på bekostning av naturens tålegrenser. Det gir med andre ord økt verdiskaping med mindre samlet miljøbelastning.
Bærekraft er i stadig større grad sett på som en ny mulighet for å legge en lønnsom strategi. Å arbeide med samfunnsansvar innebærer å integrere samfunns- og miljømessige hensyn i strategi og daglig drift. En bærekraftig eller samfunnsansvarlig forretningsmodell handler også om hva bedriften ønsker å være. Bryr bedriften seg om hvordan den påvirker samfunnet rundt seg? Hva med kunder, ansatte, det lokale miljøet, klimaet og naturen? Vi ser også at kunder og samfunnet i stadig økende grad forventer mer ansvarlighet av næringslivet.
Det viktige er at dere jobber med det som er vesentlig for deres virksomhet. Dere må altså først identifisere de områdene der dere har størst påvirkning på mennesker, samfunn og miljø, enten direkte eller indirekte. Deretter må det lages strategier og retningslinjer for hva som skal gjelde i virksomheten. Identifiseres det faktorer som strider med retningslinjene må det igangsettes tiltak for disse.
Hva som er de riktige og viktigste bærekrafts tiltakene for akkurat din virksomhet avhenger av mange faktorer, blant annet bransje, størrelse, produkter eller tjenester, virksomhetsområde, antall ansatte, omsetning og egenkapital. For en virksomhet med store investeringer kan eksempelvis ansvarlige investeringer være svært viktig. For et produksjonsselskap vil produktets livssyklus være i fokus, og sirkulær økonomi og gjenbruk kan være essensielt. Hva skjer med produktet når det er «oppbrukt»; kan det gjenbrukes, gjenvinnes eller blir det til avfall? For et forsikringsselskap som leverer tjenester, vil eksempelvis skadeforebygging være et viktig samfunnsansvar.
Digitalisering og lagring av data skaper større klimaavtrykk enn mange er klar over. Det er derfor viktig å inkludere bærekraft i den digitale strategien, blant annet når nettsidene skal videreutvikles. En nettside som bruker lite ressurser er mer bærekraftig. Dette gjelder datamengde som følge av filstørrelser, men også brukervennlighet da en side det er lett å finne frem på medfører færre klikk og dermed mindre strøm. Her kan du sjekke karbonavtrykket på nettsiden til din bedrift
FN har utviklet et metodisk verktøy for å hjelpe bedrifter å komme i gang med bærekraftig strategi- og forretningsutvikling. Metodikken kalles «SDG Compass», og inkluderer alt fra guider til måleverktøy for rapportering på bærekraftsmålene.
Et annet verktøy som hjelper deg å gå både grundig og konkret til verks er «Grønn Vekst-trappen». Denne består av seks tiltakstrinn som systematiserer prosessen. En oversikt over denne finner du nederst i saken her: FNs klimamål fordrer handlekraftige ledere
Arbeidstakere kan gjøre flere enkle tiltak for å være mer bærekraftige i sin jobb, blant annet: