Gjennom barnekonvensjonens artikkel 3 har vi plikt til å vurdere og se alle barns beste: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende grunnsyn»,.
Barn med varierte behov og jevnaldringsutfordringer har et klart behov for nære deltakende voksne som kan legge særlig vekt på å støtte deres utvikling.
«Det er positive virkninger både på kort og langt sigt på børns kognitive og sociale udvikling knyttet til kvaliteter i dagtilbudene» (Nielsen 2009, 2013, Huntsman, 2008)
Når vi nå ser at barn får en begrenset rett til oppfølging hvordan kan da Sandefjord kommune allikevel mene at de handler i tråd med barnekonvensjonen?
Lone W. Thomsen
Det er fokusert mye de siste årene på at bemanning og bemanningsressurser er avgjørende viktig. Det er også grunnen til at vi etter mange år med nedskalering av ressursene i barnehagene, har fått en bemannings norm.
«Barnets udvikling har en særligt sensitiv periode frem til 18-24 måneders alderen- det såkaldte window of opportunity» (Ringmose, Charlotte, fremtidens krav til psykologer, 2018)
Det er nå 20 år siden jeg først begynte å engasjere meg i barndom og barnehage, og siden den gang har all forskning forsterket prinsippet om tidlig innsats.
Nå ved starten av et nytt barnehageår, har alle barnehager i Sandefjord kommune mistet sin mulighet til forsterket innsats overfor nye barn som begynner i barnehagen. Det samme gjelder barn som allerede går i barnehagen og ikke har fått tilstrekkelig vurdering av sine behov. For et barn på tre år kan rask mulighet for gode tiltak og støtte være det barnet trenger for å få utnyttet sitt utviklingspotensial. Hvis vi må utsette tiltak på grunn av manglende ressurser, kan barn raskt komme til å tape viktige måneder med nødvendig oppfølging.
Området «barn med særskilte behov» er en differensiert gruppe med mange varierende tegn, atferd, lekeferdighet og omsorgsbehov. I en stadig mer vitenskapsorientert verden med barn som fokusfelt, åpnes det opp for at vi også må se bak diagnoser og bokstaver (ADHD, Autisme, Asperberger m.m). Det for å se om det finnes andre grunner til feks «hyperaktivitet» flight and fight-response, manglende språkutvikling og andre utfordringer.
Dette er barn som trenger støttende og nære voksne, kompetente vurderinger og kan trenge spesialpedagogisk oppfølging, men ikke behandles likt. For å oppnå det trengs nok ansatte, tid, kompetanse og personell som er gode til traumebevisst omsorg og forutsigbarhet.
Når vi nå ser at barn får en begrenset rett til oppfølging hvordan kan da Sandefjord kommune allikevel mene at de handler i tråd med barnekonvensjonen?
Barnehagens grunnbemanning skal jobbe for å forsøke å levendegjøre lovgivers intensjon som ligger til grunn i barnehageloven, og i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Vi skal også forholde oss til lov om barnevern, kommunale planer og satsningsområder. Et barnehagetilbud består av, turer i skogen, vi skal jobbe for en god overgang til skole, standard for tilvenning, vi skal leke ute, leke inne, ha pedagogiske prosjekter og aktiviteter som krever planlegging, forberedelse, gjennomføring og evaluering, i tillegg til pedagogisk dokumentasjon av alt vi gjør.
Vi skal gjøre dem trygge i vannet, trygge før skolestart, trygge i relasjoner, veilede og gi fellesrammer for samspill.
Man skal stelle, sørge for et variert og godt kosthold og helse, erfaringer med ulike kulturer, markere 17. mai, jul, påske og plastre skrubbsår.
Vi skal jobbe faglig strukturert og systematisk. Man skal lede og motivere personalet til å være gode rollemodeller på tross av motvind. Når nabokommuner på politisk nivå går inn for full bemanning hele åpningstiden i sin kommune samtidig som vi står utenfor og mister ressurser er det vanskelig å være en god leder og motivator. Istedenfor blir ledere i barnehagene brannslukkere som kjemper så hardt at de slukker sitt eget lys.
Vi skal gjøre dem trygge i vannet, trygge før skolestart, trygge i relasjoner, veilede og gi fellesrammer for samspill.
Lone W. Thomsen
I 20 år har jeg brent for «bransjen». Jeg lovet meg selv den gang at kommer dagen hvor jeg går hjem med lyset slukket så er tiden min over. Nå er det farlig nær og jeg vet at mange ildsjeler er på samme sted.
I tillegg til pedagogrollen er jeg også mamma som har et barn som faller midt imellom, som med litt hjelp kunne hatt et annet utgangspunkt. Som heldigvis går i en barnehage som kjemper og gjør virkelig alt de makter på lik linje med alle jeg kjenner som jobber i barnehager!
Så oppfordringen fra meg er; tenk stort, tenk fremtid, tenk muligheter!
Vær med å lede vår framtid framover og ikke bakover.
Foreldre og yrkesprofesjoner som jobber for barn og familier, reis dere opp og bli med på kampen! #tidliginnsats