Beredskap og krisehåndtering: – Nye kriser vil komme

Under årets Arendaluka arrangerte Lederne debatt om kriseledelse. I panelet satt Elisabeth Aarsæther, beredskapsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, professor Gunhild Hoogensen Gjørv og forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen.

DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet og være en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. DSB skal også sørge for god beredskap og effektiv krise- og ulykkeshåndtering. Elisabeth Aarsæther kom inn som øverste leder i en organisasjon med 700 ansatte på hjemmekontor, midt i en nasjonal krisesituasjon.

– «Stakkars deg» var en kommentar jeg fikk ofte, men jeg vil heller si «heldige meg»! Snakk om å bli kastet rett ut i virkeligheten som beredskapsdirektør, sier hun. DSB jobber kontinuerlig for å forebygge at kriser skal skje her i landet.

– Som individer tenker vi nok ikke over hva som skal til for at samfunnshjulene går som smurt. Ta høstens stortingsvalg for eksempel, det ville vært en nasjonal krise av en annen type enn pandemien hvis innbyggerne ikke kunne stole på valgsystemet vårt.

Møtes på tvers

Fellesnevneren for en vellykket håndtering av nasjonale kriser er en høy grad av tillit mellom befolkning og myndigheter.

– Det er den viktigste kapitalen, som vi må forvalte godt. Selv om det foregår til dels tøffe diskusjoner også her i landet, så vil vi i bunn og grunn hverandre godt. Dette har blitt enda mer synlig i løpet av det siste halvannet året, sier Aarsæther.

På 1990-tallet jobbet hun som informasjonsansvarlig hos Sysselmannen på Svalbard. Da et russisk fly styrtet i Operafjellet på Svalbard i 1996 mistet alle de 141 menneskene ombord livet.

– Alle de omkomne og pårørende kom fra Russland og Ukraina, land som har en helt annen tradisjon for krisehåndtering enn Norge. Da fikk vi smake på hvordan det er å drive kriseledelse i kulturer hvor tilliten mellom myndigheter og befolkning fremstår annerledes enn hos oss, forteller hun.

I Norge håndteres kriser innenfor den sektoren som er berørt. Derfor var koronakrisen i begynnelsen helsesektorens ansvar. Da landet stengte ned ble krisen sektorovergripende. Det øverste ansvaret ble overført til Justis- og beredskapsdepartementet, som DSB er underlagt.

– DSB har i mange år arrangert samvirkekonferanser hvor man møtes og diskuterer på tvers av sektorer. I løpet av pandemien har vi virkelig fått se hvor nyttig dette er. Jeg er stolt av at DSB har bidratt til å legge et slikt grunnlag, sier Aarsæther.

Nye former for krisehåndtering

En pandemi er en stor utfordring for statsforvaltere og beredskapsledere i kommunene. Måten krisen håndteres på har mye å si for innbyggerne, økonomien og eget omdømme.

– Gjennom hele krisen har statsforvaltere og ledere i spesielt hardt rammede kommuner hatt digitale møter direkte med både statsråder og toppledere i forvaltningen.

– Det er imponerende hvor tilgjengelige justis-og beredskapsminister Monica Mæland og helseminister Bent Høie har vært. Og ikke minst hvordan de har lyttet til innspillene fra dem som må håndtere krisen ute i fylker og kommuner, fastslår Aarsæther.

Hun er overbevist om at dette er erfaringer som vil endre måten kriseledelse utføres på.

Avstanden mellom politisk toppledelse og utøvende ledelse i kommunene har blitt kortere i løpet av koronakrisen. Vi vil bidra til tettere kontakt og til å avmystifisere krisehåndteringen også i fortsettelsen.

– Avstanden mellom politisk toppledelse og utøvende ledelse i kommunene har blitt kortere. Vi vil bidra til tettere kontakt og til å avmystifisere krisehåndteringen også i fortsettelsen, sier hun.

I Norge har det tradisjonelt gått et tydelig skille mellom fag og politikk. Under koronapandemien har Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet kommet med sine råd og anbefalinger, men det er politikerne som tar beslutningene.

Personlig beredskap

At kommuneledere har sittet rundt samme (digitale) bord som statsråder og hatt en åpen dialog under pandemien, er en viktig erfaring å ta med videre.

– Alle ønsker vi å få anerkjennelse for innsatsen vår, selv om vi er ledere og er forventet å kunne stå i mye. Jeg er 56 år gammel og ikke redd for å si at jeg trenger å bli sett. Sånn tror jeg mange andre føler det også. Alle trenger ikke å være med på alt, men vi har erfart at det er mulig å korte ned avstander når det virkelig gjelder, sier Aarsæther.

– Alle ønsker å få anerkjennelse for innsatsen vår, selv om vi er ledere og er forventet å kunne stå i mye. Jeg er 56 år gammel og ikke redd for å si at jeg trenger å bli sett.

God beredskap er en forsikring mot fremtidige kriser.

– Mye forebygging kan skje i det daglige, og det kan vi bli bedre på. Det er viktig at kommunene har oversikt over hvilke kriser som kan oppstå og har beredskap. Det finnes selvsagt et regelverk for dette, men det handler også om en beredskapsbevissthet.

Også beredskapen hos befolkningen er viktig, og måles jevnlig av DSB.

– Til høsten kommer vi med en stor beredskapskampanje som handler om at du er forventet å ta vare på deg selv og din husstand i tre dager. Du bør for eksempel ha dunker med vann stående i boden, et lager med tørrvarer, batterier og en varmekilde. Tenk også gjennom hva du gjør hvis elektronisk kommunikasjon ikke fungerer, sier hun.

Hensikten er at færrest mulig belaster hjelpeapparatet i en akutt krise.

– Vi kan ikke bare regne med at myndighetene ordner opp, vi må bidra selv også.  Pandemien har vært en viktig øyeåpner for at vi kan rammes av nasjonale kriser. I en eller annen form vil det komme nye kriser etter denne, sier Elisabeth Aarsæther.

Les om Ledernes medlemsfordeler her

Meld deg inn i Lederne