Kriseledelse. Hva kan vi ta lærdom av neste gang vi står ovenfor en helsetrussel?
LEDER I KRISETID

Når krisen inntreffer: Kriseledelse under pandemien

Nye kriser vil komme når pandemien er over, men lærdom gjør oss bedre rustet. Vi spurte Espen Rostrup Nakstad om hvilke erfaringer vi bør ta med oss neste gang vi opplever en nasjonal helsetrussel.

Tekst
Sissel Fantoft
Foto
Finn Oluf Nyquist, Helsedirektoratet.
Sist oppdatert

Årets «Arendalsuka» gikk av stabelen 16.til 20. august. Den 17. august stilte Espen Rostrup Nakstad opp i en debatt om kriseledelse arrangert av Lederne. Øvrige deltakere var DSB-direktør Elisabeth Aarsæther, professor Gunhild Hoogensen Gjørv og forbundsleder i Lederne, Audun Ingvartsen. Utgangspunktet for debatten var spørsmålet: «Er vi klare for neste krise?»

– Listen over potensielle trusler som kan ramme oss er veldig lang, derfor må man skjele til sannsynlighet og konsekvens når man vurderer hvilke som bør prioriteres.

– Beredskap kan i prinsippet aldri bli bra nok. Men vi kan ikke bruke alle ressursene på ting som kanskje vil skje i framtiden når vi samtidig har behov for ressurser til ting som skjer hver dag, sier Nakstad.

Vi bygger gode ledere!

Meld deg inn i Lederne her.

På helsesiden er multiresistente mikrober sannsynligvis den største trusselen, tror han. Mikrober er mikroskopiske organismer som omfatter blant annet bakterier, virus, encellede parasitter og visse sopparter og algetyper.

– Multiresistente mikrober er trolig en større trussel enn pandemier. Hvis du ikke kan behandle bakterielle infeksjoner, kan du ikke gjennomføre operasjoner eller kreftbehandling slik vi er vant til i dag.

– I verste fall kan deler av den moderne medisinen vi kjenner bli satt helt tilbake til mellomkrigstiden. Det vil i så fall få store konsekvenser, understreker han.

Én måned av gangen

Espen Rostrup Nakstad er utdannet jurist, har en doktorgrad i medisin og er spesialist i indremedisin og lungesykdommer. Siden 2013 har han ledet CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus. De har blant annet beredskap for behandling av biologiske smittestoffer.

Da ledelsen i Helsedirektoratet ble satt i karantene i mars 2020 ble han hentet inn i et 14 dagers vikariat som fungerende assisterende helsedirektør. Siden omfanget av krisen eskalerte ble han værende. I mai i år gikk han inn i et treårig engasjement i samme rolle.

– Jeg har blitt værende i Helsedirektoratet lenger enn planlagt fordi det har vært ekstremt mye å gjøre for direktoratet. Så får vi se hvor lenge det er behov for meg. Jeg konsentrerer meg egentlig bare om en måned av gangen i denne pandemien, det er mer enn nok, sier han.

Interessert i ledelse?

Meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Nasjonal frontfigur

I 2018 ga Nakstad ut boka «Beredskap, kriseledelse og praktisk skadestedsarbeid» sammen med Bjørn Bjelland. Lite ante han da at han et par år senere skulle bli selve frontfiguren for norske myndigheters håndtering av koronapandemien.

Med sitt sindige oppsyn, beroligende stemme og forståelige forklaringer har Nakstad blitt litt av en folkefavoritt. I 2020 ble han stemt frem som Årets navn i både VG og Dagbladet, og kåret til Årets Osloborger av Aftenposten.

I en spørreundersøkelse blant 232 norske journalister ble Nakstad løftet frem som den enkeltpersonen som har vært best på mediehåndtering under koronakrisen. Ulike fangrupper på Facebook har mer enn 57.000 medlemmer.

–  Min kommunikasjonsstrategi har vært enkel: Alle spørsmål fortjener et svar. Hvis mange nok i befolkningen forstår hvorfor og hvordan de kan bidra til krisehåndteringen, har vi kommet et langt skritt i riktig retning, sier han.

Hvilke erfaringer kan Nakstad dele etter å ha vært en sentral del av den nasjonale kriseledelsen siden pandemien traff Norge i mars 2020?

 

Bruk nok tid på å etablere en korrekt og felles situasjonsforståelse når en krise seiler opp. Alle som har innsikt i situasjonen må inviteres til bordet.

Espen Rostrup Nakstad

 

– Jeg tror mitt beste tips er å bruke nok tid på å etablere en korrekt og felles situasjonsforståelse når en krise seiler opp. For at den skal bli korrekt må alle som har innsikt i situasjonen inviteres til bordet. For at den skal bli felles må alle bekrefte med egne ord hvordan de oppfatter situasjonen.

– Det er noen ganger overraskende å se hvor forskjellig man ser på en krise, selv om man har fått den samme informasjonen, sier han.

Kriseledelse og lærdom

I april 2020 nedsatte regjeringen en uavhengig kommisjon som evaluerer myndighetens håndtering av koronapandemien. I rapporten fra april 2021 konkluderer koronakommisjonen at beredskapen i Norge før pandemien var for svak, men at myndighetenes håndtering samlet sett har vært god. At nye kriser vil ramme før eller siden er sikkert – hva har myndighetene lært av koronapandemien?

– Det er en allment akseptert erkjennelse i beredskapsmiljøer at den neste krisen aldri blir lik den forrige. Derfor er det viktig å ta lærdom av erfaringer som er relevante for et bredere spekter av kriser.

 

Det er viktig å ta lærdom av erfaringer som er relevante for et bredere spekter av kriser. Mange av utfordringene er stort sett de samme, for eksempel sviktende situasjonsforståelse, uklar rolle- og ansvarsfordeling samt koordinering mellom etater og ledelsesnivåer.

Espen Rostrup Nakstad

 

– Mange av utfordringene er stort sett de samme, som for eksempel sviktende situasjonsforståelse, uklar rolle- og ansvarsfordeling samt koordinering mellom etater og ledelsesnivåer, sier Nakstad.

Han er overbevist om at det viktigste vi kan gjøre for å forberede oss på neste krise er å gå gjennom scenarier på et så detaljert nivå at man klarer å se svakhetene, forstå dem og forbedre dem.

– Ingen enkeltpersoner kan gjøre det alene, men vi kan alle bidra til at læring og erfaringer fra pandemien speiles i beredskapsplaner og beredskapsarbeid i framtiden. Det vil alltid være mer enn nok å ta tak i, fastslår han.

Les om Ledernes medlemsfordeler her

Meld deg inn i Lederne

Publisert i Karriere, Ukens sak
Bli medlem
Kontingenter og rabatter

Kontingenter og rabatter

  • Yrkesaktive
  • Studenter/lærlinger
  • Pensjonister

Yrkesaktive

  • Ledernes kontingent er rimelig med et fast beløp per måned (ikke prosent av lønn som i en del andre organisasjoner).
  • I tillegg betaler du en mindre kontingent til avdelingen/bedriftsgruppen du blir tilmeldt (størrelsen på og bruken av denne kontingenten bestemmes av den enkelte avdeling/bedriftsgruppe).
  • Kontingenten, inkludert liv- og uføreforsikringen, er fradragsberettiget på selvangivelsen.
  • Medlemmer som ikke reserverer seg mot den tilknyttes en obligatorisk livs-, uføre- og kritisk sykdomsforsikring (se www.lederne.no/forsikring ).
  • Du som arbeider 50 prosent eller mindre har rett på halv kontingent.

Studenter og lærlinger

  • Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år). Studentmedlemskapet inneholder deltakelse på kurs rettet mot studenter og yngre medlemmer, en obligatorisk ulykkesforsikring, medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie samt deltakelse på Ledernes årskonferanse.
  • Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden. Lærlingmedlemskapet tilsvarer medlemskap for yrkesaktive medlemmer, med unntak av tilgang til støtte til etter- og videreutdanning.
  • Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer og bankavtalen.
  • Du tilbys ordinært medlemskap dersom du etter endt utdanning får en ledende eller betrodd stilling.

Pensjonister

  • Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).
  • Pensjonistmedlemskapet inneholder medlemsfordeler som rabatt på flybilletter, hotell og billeie, mulighet for leie av ferieleiligheter i Spania, privatjuridisk bistand, tilgang til privatforsikringer og begravelsesbidrag ihht. enhver tid gjeldende ordning.
  • Går du ut i tidligpensjon (f.eks. AFP), uføre- eller alderspensjon, er du fortsatt dekket av forsikringer og stønadsordninger. Du kan også benytte deg av alle våre frivillige medlemsforsikringer, bankavtalen og andre medlemsfordeler.
  • Medlemmer under 67 år betaler kvart kontingent (administrasjons- og forsikringskontingent for å opprettholde fulle rettigheter mtp stønader og forsikringsordninger i medlemskapet) frem til fylte 67 år.
  • Du som velger å jobbe etter fylte 67 år betaler full kontingent.
  • Medlemmer som går over i alle typer pensjon må melde fra om dette til Lederne.
Personlig informasjon
?
Innmelding
checked='checked'
Arbeidsgiver

OBS!

Som skjult medlem vil ikke din arbeidsgiver vite at du er medlem. Tariffavtale vil ikke bli opprettet, og du vil ikke være omfattet av AFP/sluttvederlagsordningen, såfremt det ikke er opprettet andre tariffavtaler på bedriften hvor dette inngår. Du knyttes heller ikke til en av våre lokalavdelinger. Du vil få bistand og råd, men dersom du har behov for bistand rettet mot din bedrift, vil ditt skjulte medlemskap bli opphevet.

Ble du rekruttert?
Tilleggsinformasjon

Takk for din søknad!

Medlemssøknaden er nå sendt til behandling hos saksbehandler i Lederne som vil gi deg nærmere beskjed. Tilbake til forsiden

Medlemskontingenten

Medlemskontingenten er på
495 kr/mnd. Kontingenten til din lokale avdeling/bedriftsgruppe kommer i tillegg. For informasjon om lokal kontingent, send epost til post@lederne.no

«Ledernepakken» (livs-, uføre-, kritisk sykdomforsikring) kommer i tillegg og koster 190 kr/mnd.
Nye medlemmer vil bli kontaktet av forsikringskontoret. Du kan be om et reservervasjonsskjema mot «Ledernepakken» ved å kontakte oss på: post@lederneforsikring.noeller post@lederne.noDenne forsikringen gjelder ikke for studenter.

Kontingent for studenter, lærlinger og pensjonister:
– Studenter betaler 5 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 300 pr. år).

– Lærlinger har gratis medlemskap i lærlingtiden.

– Pensjonister betaler fra fylte 67 år 10 prosent av full kontingent rundet opp til nærmeste tikrone (p.t. kr. 600 pr. år).

Les mer om kontingenter og rabatter for studenter, lærlinger og pensjonister.

Livs- og familieulykkesforsikring – inkludert i medlemskapet.

Kontingenten er fradragsberettigetmed inntil 3850 kr/år.