Bristow i bedre vær

Olje- og gassbransjens tøffe tider har naturlig nok gått hardt utover dets tjenesteleverandører. Bristow, tidligere Norsk Helikopter, opplever nå endelig et økonomisk pusterom, etter fire år med samlede tapstall på omtrent 360 millioner kroner.

Oljeselskapenes reduserte behov for helikoptertjenester har ført til at bedriften har måttet gjennomføre innstramminger. Nå ser det imidlertid ut til at bunnen endelig er nådd, og at positive tall gjør seg gjeldende igjen. Selv om nedturen gikk fort, kan oppturen ta lengre tid enn forventet. Men de ansatte i Bristow er vant med å jobbe mer i dårlige tider.

I Bristows lokaler på Sola blir vi møtt av hovedtillitsvalgt Furat Gebory, og Arne Jacobsen, nestleder for Lederne i Bristow. De forteller at av de 402 ansatte er hele 38 av dem aktive medlemmer. Allerede i resepsjonen sitter det et medlem, og på vei gjennom helikopterhangaren hilses det på flere andre.

Fellesskapsfølelsen

På vei inn i delelageret møter vi på et trekløver, blant annet med det ferske medlemmet Magne Aarrestad (55). Her mottas det varer, kontroll av sertifikater, og forsendelser av deler til alle avdelingene i Bristow i Norge, men også internasjonalt. Det kommer frem at den gode fellesskapsfølelsen er en viktig del av medlemskapet, og særlig i stormfulle tider for bransjen i sin helhet. Sikkerheten er viktig, og da skal det ikke stå på om kontingenten er betalt eller ikke. Så er det inn med magene, fellesbildet blir tatt, og deretter tar vi fatt på helikopterverkstedet.

Oppe i kontorlokalene hilser vi på flere av Lederne-medlemmer, og stemningen er god. Men en ting går igjen blant de mange medlemmene vi snakker med i løpet av dagen. Det har med den økte arbeidsmengden og omstruktureringen å gjøre. Oppsigelsene og at lønnsnivået er på stedet hvil.

– Lønnen vår har stått stille i mange år, så vi føler at vi ikke har blitt hørt. Lønnsforskjellene innad er altfor store, forklarer de fleste av dem jeg møter.

Medlemmene forklarer at i forhold til to andre, store medlemsgrupper i Bristow, er Lederne-medlemmene i klart mindretall. Dette har hatt innvirkning på deres lønnsoppgjør og særavtalene som eksisterer i dag. Lederne-medlemmene opplever ulikhet mellom sammenlignbare stillinger i selskapet. Det utenlandske eierskapets fordelingsprinsipper har bidratt til å forfordele de organisasjonene med høyest antall medlemmer, og forskjellene bare øker, ifølge medlemmene. Vi blir fortalt at disse to organisasjonene har ”all makt”.

– Vi utgjør ingen stor kostnadspost uansett, og forskjellene har oppstått gjennom mange år med utelatte lønnsoppgjør. Mange opplever at betingelsene ikke har endret seg, og blitt verre siden 2012, sier ett av medlemmene.

Signeringen av uenighetsprotokollen med NHO Luftfart, på vegne av Bristow, kan her gi medlemmene et sårt etterlengtet grunnlag for videre arbeid henimot likelønn for medlemmene i Bristow.

Tøffe tider

Daglig leder Heidi Wulff Heimark har styrt Bristow gjennom nedgangstidene, og innrømmer at det har vært en utfordrende periode. Selskapet har slanket kostnadene på pensjon, effektiviseringsavtaler og nedbemanning med ti årsverk.

– Oljeprisnedgangen har tvunget oss til en livsstilsendring som er helt nødvendig for å kunne være konkurransedyktige i et tøft marked og være bæredyktig i årene fremover, sier Heimark.

Heimark sier at oljebransjen er en spesielt sensitiv bransje, både eksternt og internt. Ifølge henne har det blitt spilt med åpne kort, og gjennom omstruktureringene har hun strebet etter å ikke ha hemmeligheter når det gjelder de ansatte.

– Vi er helt nødt til å vise måtehold for å få hjulene til å gå rundt. Tallene går riktig vei, men vi må sikre oss mot plutselige forandringer i markedet. Vi hadde ifjor en omsetning på 1,9 milliarder med et magert overskudd. Dette er en klar sårbarhet i forhold til kostnadsnivået selskapet har, forklarer hun.

Etter å ha snudd hver stein for å begrense de røde tallene, opplever Bristow nå et marginalt overskudd før skatt på 28 millioner kroner. Tidligere i år har selskapet gjort langtidsavtaler med blant andre Statoil, Engie og Shell som er verdt milliarder, og som bidrar til forutsigbarhet samt å trygge arbeidsplassene

– Det er lett å tenke at man kan føle seg sikre etter å ha vunnet store kontrakter. Det kan man til en viss grad, men kontraktene er tildelt på helt andre betingelser i år, og hvor det er påkrevd mer måtehold i årene fremover, sier Heimark.