Lederne om innreiseforbudet: – Myndighetene bør finne en ordning for lønnskompensasjon til utenlandske arbeidstakere

Innreiseforbudet skaper en del utfordringer for utenlandske ansatte som jobber i Norge. Dersom de ikke har folkeregistrert adresse i Norge og heller ikke faller inn under unntaket for kritiske samfunnsfunksjoner, vil de ikke kunne reise inn i landet.

– Lederne ser behovet for en klargjøring av arbeidstakernes rettigheter. Dagens situasjon skaper mye usikkerhet og uforutsigbarhet for alle parter, men er særlig dramatisk for arbeidstakere som blir stående uten inntekt, sier Ingvartsen i en kommentar.

– Vi avventer nærmere avklaringer rundt dette, men oppfordrer myndighetene til å finne en løsning for utenlandske arbeidstakere som blir rammet av stengte grenser, fortsetter han.

Svært snevre unntak
Unntaket for kritiske samfunnsfunksjoner gjelder kun utlendinger hvis innreise er strengt nødvendig. Unntaket må ses i sammenheng med formålet med innreiserestriksjonene og helsemyndighetenes vurdering av behovet for en kraftig reduksjon i antall innreiser. Unntaket fra innreiserestriksjonene praktiseres derfor strengt, og begrenses til et minimum ut fra det som er nødvendig for å sikre kontinuiteten i kritiske samfunnsfunksjoner. Dette er ment å være et svært snevert unntak. At en sektor er ført opp på listen over kritiske samfunnsfunksjoner, betyr ikke at alle ansatte i den aktuelle sektoren er unntatt fra innreiserestriksjonene.

Det å opprettholde virksomhet og sysselsetting på norsk sokkel anses som en viktig samfunnsfunksjon, men det er kun noen få nøkkelstillinger og driftskritiske personellgrupper som faller inn under unntaket for kritisk samfunnspersonell.

Dette gjelder:

• Kontrollromspersonell knyttet til gassverdikjeden
• Kritisk driftspersonell knyttet til gassverdikjeden
• Kritisk bemanning offshore for å opprettholde olje- og gassproduksjon

Ettersom dette er en svært snever unntaksregel, er det mange som vil falle utenfor denne og dermed også stå uten arbeid. Spørsmålet blir da hva disse arbeidstakerne har krav på av ytelser.

Noen spørsmål og svar:

Kan arbeidsgiver permittere på grunn av stengte grenser?
Bedriften må ha saklig grunn til å permittere ansatte. Kravet om saklig grunn knytter seg til forhold i virksomheten, for eksempel midlertidig bortfall av arbeid. Stengte grenser som medfører at enkelte ansatte ikke kommer seg inn i landet, gir i seg selv ikke grunnlag for å permittere disse.

Det kan imidlertid tenkes at innreiseforbudet indirekte vil kunne medføre at arbeidsgiver får et grunnlag for å permittere arbeidstakere i virksomheten. Det må uansett gjøres en konkret vurdering i hver enkelt bedrift. Det kan derfor tenkes situasjoner hvor ansatte vil kunne permitteres, eksempelvis hvor produksjonen stopper opp fordi nøkkelpersoner i bedriften ikke kommer seg på jobb.

Ved eventuell permittering må arbeidsgiver følge de alminnelige reglene om utvalgskrets og utvelgelseskriterier. Det er derfor ingen automatikk i at utenlandske arbeidstakere som rammes av innreiseforbudet vil omfattes av en eventuell permittering i den aktuelle virksomheten.

Har arbeidstaker rett på lønn fra arbeidsgiver eller sykepenger når vedkommende ikke kommer seg på jobb på grunn av innreiseforbud?
Dersom arbeidstakeren ikke kan stille på arbeid og levere arbeidsytelsen, og fjernarbeid ikke er mulig, har vedkommende ikke krav på lønn.

Dagens regler gir heller ikke arbeidstaker rett til sykepenger i disse tilfellene. Arbeidstakers rett til sykepenger forutsetter bl.a. arbeidsuførhet.

Smitte eller antatt smitte av koronavirus kan gi rett til sykepenger. Det samme gjelder pålegg om myndighetspålagt karantene.

Hva med retten til dagpenger?
Dagpenger forutsetter at arbeidstaker er arbeidsledig eller permittert. Som utgangspunkt vil utenlandske arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb som følge av stengte grenser derfor heller ikke ha rett til dagpenger.

Den som er utestengt fra arbeid vil imidlertid også være uten arbeid. Det har kommet signaler fra Arbeids- og sosialdepartementet om at en slik situasjon vil kunne omfattes av dagpengereglene. De utfordringene som oppstår både for bedriftene og den enkelte arbeidstaker diskuteres nå mellom partene i arbeidslivet.