– Lederne (Eqaf) var der da jeg trengte de som mest

Vi skrur tiden tilbake til 2013.

Den sprudlende kokken Grete Helland går løs på sin første og spennende arbeidsdag i Equinor. Helland har akkurat blitt ansatt for å lage mat til de ansatte på plattformen.

Selv om det er krevende å jobbe på plattform, går de første årene fint. Hun trives i jobben.

Men så begynner kroppen til Helland å krangle.

– Jeg ville jobbe
Skader i rygg, operasjoner i beina og slitasjer i kneet gjør det stadig mer krevende å jobbe som kokk på plattform. Hun blir sykemeldt.

– Legene snakket på dette tidspunktet om uføretrygd, men det var jeg i mot. Jeg ville jobbe, sier Helland.

Som medarbeider på plattform kreves helsesertifikat og sikkerhetskurs som må fornyes jevnlig. Helland innså at det ble vanskelig å komme tilbake i jobb på plattform igjen.

Hun prøvde å jobbe på land i en periode. Men ryggen spilte ikke på lag.

– Kokkeyrket er spesielt. Du står og går hele tiden. Du tilpasser deg hverdagen til andre som skal ha måltider til faste tidspunkter. I tillegg krever yrket 100% tilstedeværelse. Det er vanskelig å være kokk på Teams, sier Helland.

Meldte seg inn i Lederne
I 2017 tok hun et valg og meldte seg inn i Lederne.

– Jeg visste ikke at vi kokker kunne være medlemmer, men da jeg fikk vite det – var jeg ikke i tvil, sier Helland og forklarer:

– Lederne ble snakket om som et forbund som var der 100% for medlemmene. Det virket veldig trygt og godt. Det viste seg å stemme. Lederne var der da jeg trengte de som mest.

Under prosessen med Equinor fikk Helland tett oppfølging av de tillitsvalgte i Equinoransattes forening (Eqaf) – en gruppe tilknyttet Lederne.

Skissere mulighetene og sikre kravene
– Per Helge Ødegård fulgte meg opp gjennom hele prosessen og var med på dialogmøtene. Terje Herland informerte om reglene og rettighetene rundt inndragelse av helsesertifikat. Jeg følte på en enorm trygghet med et sterkt forbund i ryggen. Når du går igjennom en slik prosess er det mange tanker som går rundt i hodet. At noen var der for å ivareta mine interesser på veien, var veldig viktig, skryter Helland.

Da hun fikk klarsignal til å søke uføretrygd gikk det kun 10 dager før søknaden var innvilget.

– Det sier nok noe om hvor ryddig denne prosessen var, sier Per Helge Ødegård, tillitsvalgt i Eqaf. Han er glad for å se at foreningen spiller en viktig rolle når medlemmene trenger hjelp.

– Slike saker er ofte krevende for hovedpersonen. Vi opplever at de synes det er godt å ha noen med på laget når store avgjørelser skal tas for fremtiden. Da sørger vi for å skissere mulighetene og sikre at de får det de har krav på, sier Ødegård.

Savner jobben og kollegaene
At det å søke om uføretrygd er en beslutning som krever sitt, kan Helland bekrefte.

– Det var en stor avgjørelse for meg å ta, men det var ingen vei utenom. Nå styrer jeg hverdagene selv og gjør det kroppen tillater. Da legger jeg meg og hviler når jeg vil og er i aktivitet når kroppen synes det er greit, sier Helland.

Men i bytte for en mer skånsom hverdag har hun mistet noe hun hadde stor glede av.

– Jeg savner jobben og arbeidskollegaene mine, avslutter Helland.