På grunnlag av flere alvorlige hendelser, ber Petroleumstilsynet (Ptil) de ansvarlige operatørene om å prioritere arbeidet med sikkerhet, fordi de ser både sterke og svake signaler på et sviktende sikkerhetsarbeid som gjør tilsynet urolige.
Administrerende direktør i Ptil, Anne Myhrvold, fastslår på Ptil´s egne nettsider at situasjonen er bekymringsverdig.
Per 30. september 2020 var det varslet om mer enn 50 alvorlige hendelser. Dette er en fordobling av antallet sammenlignet med fjoråret, men en firedobling i forhold til 2018.
– Vi har ikke kvalitetssikret de rapporterte hendelsene i 2020 i forhold til klassifisering av alvorlighetsgrad, men vi vil understreke at bildet er så tydelig at vi må rope varsko. Vi ønsker å sende et klart signal til selskapene. Topplederne må prioritere sikkerhetsarbeidet slik at vi unngår ulykker og alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten, varsler Anne Myhrvold i Ptil.
Myhrvold peker videre på at det er operatørselskapene som har ansvaret for sikkerheten ute på plattformene og anleggene som de driver, og det er de som eier risikoen.
Et annet perspektiv på utviklingen, er antallet granskninger som Ptil har igangsatt i 2020.
– Vi har igangsatt elleve granskninger, og det er et historisk høyt antall når vi vet at Ptil gransker de mest alvorlige og viktigste hendelsene. Vi gjennomfører granskningene for å sikre oss et mest mulig oppdatert bilde av sikkerhetssituasjonen i næringen, men operatørene skal selv kjenne til sikkhetsutfordringene i sin egen portefølje, sier direktør i Ptil, Anne Myhrvold.
Ptil erfarer at Indikasjonene fra de eksisterende granskningene er at korona-pandemien påvirker sikkerheten negativt gjennom endringer i vedlikehold, utsatt vedlikehold, økende etterslep, etc.
Mer info i Ptil´s artikkel finner du her.
Forbundsleder Audun Ingvartsen sier at situasjonen som Ptil beskriver er svært urovekkende, men han er egentlig ikke forbauset på bakgrunn av tidligere bekymringsmeldinger blant medlemmer og tillitsvalgte i Lederne.
– De elleve granskningene kan tolkes som at det sviktende sikkerhetsarbeidet har bredt seg i hele bransjen med seks selskap involvert, og det er alvorlig nok. Men det er selvsagt også alvorlig når Equinor som operatør alene er involvert i seks av de granskede hendelsene. Vi må spørre om hvordan operatørene har sviktet i sitt sikkerhetsarbeid, et arbeid som normalt skal skape trygge rammer for arbeidstakere og selskap, sier Audun Ingvartsen.
Terje Herland, en av Ledernes tillitsvalgte i Equinor med lang erfaring forteller om et bredt spekter av årsaker som kan ha påvirket den negative sikkerhetsutviklingen.
– Det er for tiden et generasjonsskifte på gang. Korona-situasjonen påvirker og forsinker den viktige opplæringen og erfaringsdelingen som trengs hos mange unge, ferske medarbeidere som kommer ut på plattformene og anleggene. Mangel på utfyllende kompetanse gir høyere sikkerhetsrisiko, og gammel kompetanse forvitrer, fastslår Terje Herland.
Flere forhold knyttet til personalressurser og bemanning kan være en del av forklaringen på et øket antall negative hendelser.
Herland opplever at bemanningen over tid er redusert til et minimum. Tidligere var det sikkerhetsledere på alle plattformene som arbeidet proaktivt med HMS. Hovedverneombud var fristilt og kunne fokusere 100 prosent på HMS, mens det nå er en tilleggsoppgave som det nesten er umulig å kombinere med en egen, ordinær stilling. HMS-arbeidet er nå overført til «alle» ansatte, og en overarbeidet førstelinje-leder skal påse at HMS-nivået utvikles og forbedres.
Styringsforskriften om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheter behandler bemanning i § 14.
– Styringsforskriften angir tydelig at tilstrekkelig bemanning og kompetanse må være tilstede i virksomheten. En mer robust grunnbemanning og bedre tilrettelagte forhold for verneombud og tillitsvalgte ville bidratt til et høyere fokus på sikkerhetsarbeidet. Arbeidsgiverne må nå reversere nedbemanningen på noen av våre anlegg, når vi ser den negative sikkerhetsutviklingen, konkluderer tillitsvalgt for Lederne i Equinor, Terje Herland.