Sulitjelmas gruver

Det skulle ta tretti år før Nils Persson kom inn i bildet, 1887, og da ble det igangsatt gruvedrift. Utbyggingene av gruvedriften ble så store at gruveselskapet tidlig på 1900-tallet var landets største bergverk og nest største industribedrift.

– Innen den tid var det bygd jernbane helt fra Finneid ved Fauske og opp til Sulitjelma for å effektivisere transporten av kobbermalmen uten å måtte omlaste den fra båt, hest og slede, forteller Harry Evjen, pensjonist og tidligere overstiger ved anlegget.

Både hans far og bestefar hadde stillinger knyttet til driften. Harry Evjen var den siste avdelingslederen i avdeling Sulitjelma, som var en av Ledernes eldste avdelinger, stiftet i 1910, og feiret sitt 100 års jubileum før den inngikk i avdeling Indre Salten og Sulitjelma fra 2011 til 2012.

– Her fantes alle deler av et fungerende samfunn med lokale veier, arbeider- og funksjonærboliger, telegraf, sykehus, post, skole, bakeri og butikker i Sulitjelma. Dette var imidlertid ikke bygd av myndighetene, men av bedriften Sulitjelma gruver (AS?) og samfunnet ble i sin helhet eiet og drevet av bedriften, en såkalt «Company Town», forklarer Evjen videre.

Han peker på at det i begynnelsen var ganske tøffe arbeidsmiljø- og samfunnsforhold.

Egne brakker for «lauskaran»

Driften var spredt på flere gruver i området, både nede ved Langvatnet i 130 meters høyde hvor det meste av hovedbebyggelsen ligger, men også oppe på fjellnivå på 500-600 meters høyde. Både i Jakobsbakken litt sør for Sulitjelma sentrum og i Hankenlia, i fjellsida på nordsiden, ble det bygd egne overnattingshus med fasiliteter for hushold for de som var der i sine arbeidsperioder.

– Det ble et liv som lignet på små bygdesamfunn i de lokale gruveområdene, men folket trakk jo også ned i sentrum i et samfunn med rundt 3000 innbyggere på et tidspunkt, forteller en engasjert Harry Evjen, som etter nedleggelsen av gruvedriften også var museumsbestyrer i Sulitjelma.

Han forteller om egne brakker for «lauskaran», som gjerne lå et stykke fra familiehusene fordi det ofte ble litt fest og bråk der. Tidlig ble det mye uro knyttet til arbeidernes manglende rettigheter, og det ble etablert fagforeninger. Arbeiderne etablerte sin forening i 1907, mens formennene etablerte sin lokale forening i 1910, en av de tidligste lokale avdelingene i Ledernes 110-årige historie. Den første streiken ble avholdt i 1911, og i 1918 ble militære styrker og politi satt inn for å rydde i en konflikt omkring en militærnekter i Sulitjelma.

Bedre vilkår

Imidlertid fikk de etter hvert åtte timers arbeidsdag, arbeiderboligene ble forbedret, det ble bygget forsamlingshus, og kulturlivet blomstret. Samtidig ble det avholdt opplæring og kurs for arbeidsløs ungdom.

– Driften i Sulitjelma hadde stort behov for kraft, så vannkraftutbygging kom såpass tidlig i området at Sulitjelma var tidlig ute med bruk av elektrisk kraft blant annet til lys inne og ute, ja nesten like tidlig som Hammerfest. I nyere tid stod gruveselskapet for det meste av bokostnadene i form av billig ved, strøm og festeavgift for egen bolig og for hyttetomt, forteller Evjen ut i fra egne erfaringer.

Staten overtok eierskapet til gruveselskapet i nyere tid, men i 1991 ble driften avviklet. Allerede i 1972 ble det bygget vei til Sulitjelma langs den gamle jernbanelinja og jernbanen ble lagt ned.

Populært reisemål

En del mennesker er fast bosatt i Sulitjelma, også yrkesaktive som pendler blant annet til Fauske, under en times kjøring unna, men mange har hus eller hytter i området til feriebruk.

I dag drives det blant annet et destinasjonsselskap nettopp oppe på Jakobsbakken spesielt for vinterturisme. Årlig arrangeres et skiløp kalt «Kobberrennet» med ca. 1200 deltakere, også fra de norske topputøverne i langrenn.

Topputøverne i norsk langrenn har for øvrig sine årlige oppstartsamlinger der, og de bor i de hundre år gamle og fredede husene som Jakobsbakken Mountain Resort disponerer. Mange av disse husene ble kjøpt opp fra steder rundt i hele Nord-Norge, revet og bygget opp igjen i Sulitjelma.

Her har man også tilbud om hunde- og snøscooter-kjøring, og ulike natur- og væropplevelser som magiske solnedganger, nordlys, snøstorm, og selvfølgelig store, lokale matopplevelser med råvarer fra nærområdet. Et omfattende turløypenett i fjellområdet og inn i Sverige gir gode aktivitetsmuligheter året rundt.