Hva er det med Norge og sykefravær?

Å sammenlikne sykefraværsstatistikk mellom ulike land er ingen enkel øvelse, fordi fraværsordningene er forskjellige og datagrunnlaget varierer. I april innhentet faktisk.no ferske sykefraværstall fra Eurostat og OECD. Formålet var å undersøke om det er belegg for påstanden om at Norge har verdens høyeste sykefravær. Konklusjonen var at det er det.

– Fraværsreglene er veldig ulike fra land til land. I USA finnes det for eksempel en ekstremvariant i deler av privat sektor hvor ansatte har en fraværskvote de kan velge å bruke på sykefravær eller ferie. Dermed blir sykefraværet i prinsippet null. Men selv om reglene er ulike kommer vi ikke unna at vi har et høyt sykefravær i Norge, sier psykolog Arnstein Mykletun. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, professor ved Universitetet i Tromsø og forskningsleder i Kompetansesenter for arbeid og psykisk helse. Han ledet en ekspertgruppe som i 2010 ga regjeringen råd om reduksjon i sykefravær. Rådene dannet grunnlaget for den nye IA-avtalen.

– Det finnes ikke noe entydig svar på hvorfor sykefraværet er så høyt i Norge. Det er komplekst, med flere delforklaringer, sier han.

Legemeldt fravær høyest

Det er lett å tenke seg at det er det egenmeldte fraværet som er høyt. Det vil si  at folk er borte i tre dager selv om de er friske etter to, eller melder seg syk en mandag fordi de er trøtte etter helga. Ifølge SSBs tall for 2. kvartal 2018 var imidlertid det egenmeldte fraværet på 0,92 prosent, mens det legemeldte var på 5,30 prosent. Det skulle indikere at «skulk» er en mindre del av problemet enn mange kanskje tror?

-Hvor mye skulk som forekommer forkledd som sykefravær varierer helt sikkert mye mellom virksomheter, bransjer og sektorer. Jeg kjenner ikke til noen studier som dokumenterer hvorvidt skulk er vanligst ved egenmeldt eller sykmeldt fravær, sier Mykletun.

Ekstraordinært

I Norge får sykmeldte full lønn i ett år. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene, og deretter overtar staten. I Sverige har sykmeldte først en karensdag uten lønn, og får deretter dekket 80 prosent av lønna.

– I Sverige er det ingen begrensninger på hvor lenge man kan være sykmeldt, mens i Norge går man over på arbeidsavklaringspenger etter ett år. Likevel har Sverige bare omtrent halvparten av det norske sykefraværet, sier Mykletun.

En sjenerøs sykelønnsordning forklarer ikke alene hvorfor 130 000 nordmenn i gjennomsnitt er sykmeldt hver dag.

– Min subjektive vurdering er at mange overvurderer sykelønnsordningen som forklaring på det høye sykefraværet. Hvis vi hadde en egenandel av sykelønna på 20 prosent som i Sverige, ville ikke sykefraværet blitt redusert med mer enn om lag 20 prosent. Sykefraværet i Norge ville fortsatt vært ekstraordinært høyt internasjonalt sett, sier han.

Mykletun mener at den viktigste forklaringen på det høye sykefraværet i Norge er kulturell.

– Det er jo subjektivt hva jeg vektlegger av forskning her, og andre forskere vil vektlegge andre faktorer. Men ut fra min vurdering er det i Norge til en viss grad akseptert å sykmelde seg av andre årsaker enn sykdom. Når politikere som Trond Giske eller Mazyar Keshvari kommer i hardt, vær forventer alle at det kommer beskjed om at vedkommende er sykmeldt. Sykmeldingen har da flere funksjoner, blant annet at den som står under press får en «timeout», sier han.

Min subjektive vurdering er at mange overvurderer sykelønnsordningen som forklaring på det høye sykefraværet.

Arnstein Mykletun

del

Kulturell aksept

Selv om de færreste av oss havner i tilsvarende situasjoner finnes det en kulturell aksept for å sykmelde seg når livet butter.

– Har du en konflikt på jobben, huset får en lekkasje, moren din blir syk eller du skal skille deg – det er godt dokumentert at det er alminnelig med en romslig tolkning av sykefraværsreglene når du står i stormen.  Går du til legen og sier at du er sliten og har vondt i hodet fordi det er mye å stå i med så får du en sykmelding, sier Mykletun.

Han understreker at det ikke handler om dårlig arbeidsmoral eller dårlige holdninger.

– Organisasjonskultur er noe man er blind for når man er en del av den, mens holdninger er personlige. I Norge er det langt på vei akseptert å ta seg en «timeout» fordi man er sliten eller står i en vanskelig livssituasjon, og det er jo i utgangspunktet en gunstig velferdsordning. Når man ser hvor store kostnader som er knyttet til sykefravær, har OECD likevel et poeng når de sier at milliardene Norge bruker mer enn Sverige på sykefravær heller burde vært tilgjengelige i statsbudsjettet. Da kunne de vært brukt på velferdsområder som skole, helse og eldre. Det finnes altså et sykefraværsinstitutt i Norge som til en viss grad er positivt for velferden, men som har enorme økonomiske konsekvenser, understreker han.

Forsker Harald Dahle Olsen ved Institutt for samfunnsforskning skriver i en fersk artikkel at en arbeidstakers sykefravær kan påvirkes hvis en kollega skifter fastlege. Da er det ikke sykdom som smitter, men sosial atferd.

–Jeg er enig – dette handler både om sosialpsykologi og organisasjonskultur, sier Mykletun.

Kvinner lider – menn dør

Norske kvinner er mye mer sykmeldt enn menn. Det gjelder også når man tar høyde for fravær knyttet til svangerskap og fødsel, og for kjønnssegregering på arbeidsmarkedet.

– I Norge har vi en høyere andel kvinner i arbeidsstyrken enn de fleste andre land. I Tyskland er til sammenligning bare rundt halvparten av kvinnene yrkesaktive, og der har faktisk menn høyere sykefravær enn kvinner. Det er altså ikke noe særnorsk fenomen at det er en sammenheng mellom høy yrkesdeltakelse og høyt sykefravær. For meg er det et mysterium hvorfor sykefraværet er høyere blant kvinner enn menn i Norge og i land vi ofte sammenligner oss med. Jeg tror forklaringen også her kan være kulturell: Det er mer akseptert blant kvinner å være sykmeldt enn blant menn, sier han.

Norske menn har mye lavere levealder enn kvinner, og høyere risiko for hjerte- karsykdom og kreft mens de fortsatt er i yrkesaktiv alder.

– Kvinner lider, menn dør. Det er gode studier som viser at helseplager som ikke er dødelige, som muskel- og skjelettplager eller lettere psykiske lidelser, er de vanligste diagnosene. Dødelige sykdommer er mye sjeldnere årsak til sykefravær, sier Mykletun.

En av de mest mest lovende forklaringene på at kvinner er mer sykmeldt enn menn handler om at kvinner oftere går til legen.

– Hvis man går til legen med litt uforklarlige symptomer er mange leger tilbøyelige til å ville hjelpe med en sykmelding. Men dette er kun en hypotese – ingen har klart å gi et entydig svar på kjønnsforskjellen i sykefravær, sier han.

Strenge og rettferdige ledere

Fafo-forsker Lise Lien har skrevet flere rapporter om sykefravær, blant annet på sykehjem og i renholdsbedrifter. Hennes funn tyder på at ledere som har kunnskap og personlige lederegenskaper bidrar til å redusere sykefraværet. Strenge og rettferdige ledere som skaper tillit og trygghet fungerer best.

– Vi er nok blant de beste i verden når det gjelder arbeidsmiljø. Det har vært hovedfokus for IA-arbeidet i mange år, og kan umulig være årsaken til at vi har verdens høyeste sykefravær. Norske arbeidstakere er også vant til høy grad av medbestemmelse over egen arbeidshverdag. Jeg har blitt fortalt at arbeidskraft som kommer fra Øst-Europa til Norge for å jobbe i industrien eller i bygg- og anlegg synes det er uvant at de får så mye autonomi, sier Arnstein Mykletun.

Topper statistikken i OECD

• Ifølge OECD hadde nordmenn i gjennomsnitt 14,8 dager med selvrapportert fravær fra jobb grunnet sykdom i 2017. Svenskene var til sammenligning borte 11,7 dager.
• Statistikk fra 2016 viser at andelen av arbeidsstyrken som var sykmeldt i 2016 var 6,3 prosent i Norge, 3,8 prosent i Sverige og 3,6 prosent i Danmark.
• Sesong- og influensajustert sykefravær (lege- og egenmeldt) var i 2. kvartal 2018 på 6,2 prosent i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en svak nedgang fra foregående kvartal. 4,78 prosent menn og 7,89 prosent kvinner var sykmeldt i løpet av perioden.
• Den norske sykelønnsordningen som gir full lønn fra første sykedag ble innført i 1978. Norge har de høyeste kostnadene knyttet til sykefravær av alle OECD-landene.
• Ifølge Virke koster sykefraværet det norske samfunnet 69,6 milliarder kroner per år Det er 42,6 milliarder kroner i offentlige utgifter og 27 milliarder kroner i bedrifters utgifter, basert på gjennomsnittsinntekt.
• IA-avtalen trådte i kraft fra 2. kvartal 2001. En av de viktigste målsettingene for avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Nedgangen fra 2001 til 2018 har ifølge SSB vært på 13,3 prosent.