En passiv leder kan gjøre stor skade

At ledere som kjefter og smeller, eller har et ekstremt kontrollbehov, virker destruktivt på arbeidsmiljøet er velkjent. Passive ledere kan faktisk være vel så farlige. De forstår ikke at de trengs i hverdagen, at medarbeiderne har behov for nærvær og engasjement. De kan selvfølgelig også være ute av stand til å fylle lederjobben.

Det er vel og bra å delegere, men det betyr ikke at du som leder kan melde deg helt ut. Da framstår du som at du ikke bryr deg, og du går glipp av hva som rører seg blant medarbeiderne. En passiv leder unnlater å ta tak i problemer, skyr konflikter, er lite engasjert i forholdet til medarbeiderne, men kan være faglig dyktig og godt likt ellers.

Mest destruktivt

-Når det dreier seg om aktivt, destruktivt lederskap, blir lederen ofte en ytre fiende. Da trenger ikke lederens oppførsel ha så stor effekt, dersom det er godt samhold i medarbeidergruppen. Når det destruktive lederskapet er passivt, blir lederen utydelig, og det blir uklart hvem som har ansvaret for hva. Medarbeiderne kan bli uenige, og uformelle ledere kan dukke opp. Det er det vanskeligere å beskytte seg mot, sier Marie Fors Brandebo til chef.se. Hun er forsker og har gitt ut boka Destruktivt ledarskap (Studentlitteratur 2018) sammen med Sofia Nilsson og Gerry Larsson.

Passivt lederskap kan altså føre til at gruppesamhold blir ødelagt, og det kan skje spesielt fort i krisesituasjoner som dårlige tider, eller når organisasjonen egentlig trenger å beskytte seg mot trusler utenfra. Det kan for eksempel handle om at det ikke er mulig å få nødvendig støtte hos en leder som ikke involverer seg i medarbeidernes hverdag.

Brandebo oppfordrer til å ta det opp med lederen om man opplever passivt lederskap. Det er slett ikke sikkert at vedkommende er klar over hvor destruktivt atferden virker på miljøet. Hun kan for eksempel tenke at hun har så flinke og selvstendige medarbeidere, og at hun derfor kan bruke tiden sin på andre oppgaver enn å følge opp dem hun har medarbeideransvar for.

Arbeidsplasser med mye mobbing preges gjerne av rollekonflikter i kombinasjon med dårlig ledelse.

Ståle Einarsen

del

Fører til mobbing

En annen fare ved passivt lederskap er at det fører til mobbing. La det skure-lederen oppdager ikke problemene og tar ikke grep.

-Mobbing er i stor grad et ledelses- og organiseringsspørsmål, sier professor og mobbeforsker Ståle Einarsen, knyttet til Det psykologiske fakultet ved UiB.

Han bekrefter at passive ledere over tid får ansatte som mistrives, i enda sterkere grad enn aktivt destruktive ledere.

-Arbeidsplasser med mye mobbing preges gjerne av rollekonflikter i kombinasjon med dårlig ledelse, forteller han.

Einarsen mener at det å ha ryddighet og orden i det rent organisatoriske på jobben, er det som best kan forhindre mobbing og trakassering. Og det er viktig fordi et godt arbeidsmiljø har mye å si for helse og livskvalitet.

Nyttig verktøy

Einarsen og hans forskningsgruppe driver praksis- og virkelighetsnære studier, og har hatt prosjekter sammen med flere store bedrifter i Bergen og i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Gruppen er ikke minst kjent for spørreskjemaet Negative Acts Questionnaire (NAQ), som er det mest brukte måleinstrumentet for mobbing i arbeidslivet over hele verden. Verktøyet er gratis å bruke, men til gjengjeld må man gi fra seg resultatene til en global database, som gjør at man kan sammenlikne resultater fra hele verden.

Kilder: chef.se og uib.no