Psykologiske arbeidsfaktorer handler om hvordan vi opplever jobbsituasjonen og innholdet i arbeidet. Sosiale arbeidsfaktorer handler om det mellommenneskelige samspillet på jobb. Psykososialt arbeidsmiljø er en samlebetegnelse for disse to aspektene. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forsker på psykososialt arbeidsmiljø. De identifiserer positive og negative faktorer som påvirker arbeidsmiljø, helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet.
– Kunnskapen kan bidra til å synliggjøre hvilke konkrete faktorer det er viktig å inkludere når virksomheter skal kartlegge sitt arbeidsmiljø, forklarer forsker Håkon Johannessen i STAMI.
Det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for lidelser som psykiske plager og muskel- og skjelettsmerter. Dette er årsak til 60 prosent av langtidsfraværet i Norge. En betydelig andel av dette fraværet kan ifølge STAMIs forskning knyttes til psykososiale risikofaktorer.
I et arbeidsmiljø finnes det både risikofaktorer og beskyttende faktorer. De beskyttende faktorene bidrar til å dempe den negative virkningen risikofaktorer kan ha på helse, trivsel og arbeidsevne.
Virksomheter bør sørge for å fremme psykososiale faktorer som vi vet har gunstige virkninger på ansattes helse og arbeidsevne.
Håkon Johannessen, forsker i STAMI
– For eksempel tåler man høye krav i arbeidet bedre hvis man samtidig har stor grad av selvbestemmelse i arbeidssituasjonen. Endringer på jobb tåles bedre dersom man opplever sin nærmeste leder som inkluderende, støttende og rettferdig, sier Johannessen.
Les også om hvordan overtid påvirker oss.
Muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon, positive utfordringer, støtte fra nærmeste leder og et godt sosialt klima påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet positivt.
– Gevinsten ved å jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet vurderes som betydelig. Virksomheter bør fremme psykososiale faktorer som vi vet har gunstige virkninger på ansattes helse og arbeidsevne, poengterer Johannessen.
Det siste året har myndighetene oppfordret alle som har mulighet til å jobbe fra hjemmekontor for å begrense koronasmitte. Selv om det foreløpig ikke finnes empirisk forskning på hvilken effekt det har på det psykososiale arbeidsmiljøet, er det forsket på fjernarbeid før pandemien.
– Å flytte arbeidet hjem kan blant annet få konsekvenser for selvbestemmelse og rolleklarhet. Derfor er det viktig at ledere følger tett opp hver enkelt ansatt for å kunne avdekke mulige negative virkninger av hjemmekontor, sier Johannessen.
Få tips til å gjøre hjemmekontoret bedre!
Uklare rolleforventninger, usikkerhet rundt hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres og hvordan de skal utføres kan føre til flere stressrelaterte helseplager.
– Arbeidstiden kan også oppleves som udefinert når man jobber hjemmefra. Skillet mellom arbeidsliv og privatliv blir mer utydelig, og noen opplever en forventing om at de også er tilgjengelig på kveldstid, sier han.
Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet, og økt bruk av hjemmekontor sparer virksomheten for kostnader.
Håkon Johannessen, forsker i STAMI
Pandemien er en unntakstilstand, men Johannessen tror at den vil føre til en del varige endringer for arbeidsforholdene i mange virksomheter.
– Det er grunn til å tro at fjernarbeid, i hvert fall noen dager i uka, blir mer utbredt. Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet, og økt bruk av hjemmekontor sparer virksomheten for kostnader. Vi i STAMI er veldig interessert i å følge den utviklingen, og se hva slags konsekvenser økt bruk av hjemmekontor får for det psykososiale arbeidsmiljøet, forteller Håkon Johannessen.
Kilde: STAMI – Hva er psykososialt arbeidsmiljø?