Hvordan påvirkes du av fjernledelse?

Mer en ett år med påtvunget hjemmekontor. For en stor gruppe arbeidstakere har det endret måten mange bedrifter organiserer hverdagen på. Fjernledelse har blitt en realitet for mange ledere.  En forskergruppe ved SINTEF har studert dynamikken i team og mellom ledelse og ansatte i pandemiåret 2020. De fant at ledere som praktiserer såkalt tjenende lederskap taklet den nye hverdagen klart best. I den andre enden av skalaen er kontrollerende ledere med fokus på formelle prosesser seg.

Pål Molander, direktør i Stami

Foto: Thomas Kleiven

En undersøkelse utført av Fagforbundet blant 655 ledere i desember 2020 bekrefter funnene:

• 84 prosent svarte at tillitsbasert/motiverende ledelse var den lederstilen de vektla tyngst under koronakrisen.
• Bare fem prosent mente at kontrollerende ledelse var den viktigste lederstilen.

Det er ikke gitt at de varige endringene i arbeidslivet vil bli så store som mange nå gir uttrykk for når vi vender tilbake til normalen.

Pål Molander, direktør i STAMI

del

Ifølge SINTEF har hybridkontoret kommet for å bli. Erfaringene fra 2020 vil føre til økt bruk av kombinasjonen hjemmekontor og arbeidsplass på varig vis.

Les hvorfor agil ledelse funker! 

Av fri vilje

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gått systematisk gjennom internasjonal litteratur om effekten av fjernarbeid på arbeidsmiljø og helse. Siden det foreløpig finnes lite kvalitetssikret forskning fra 2020, er funnene stort sett hentet fra studier før pandemien.

– Det er viktig å huske på at koronakrisen er en unntakstilstand. Derfor er det som kjennetegnet fjernarbeid før pandemien mer relevant rent kunnskapsmessig. Det er ikke gitt at de varige endringene i arbeidslivet vil bli så store som mange nå gir uttrykk for når vi vender tilbake til normalen. Selvsagt tar vi med oss en del gode erfaringer. For eksempel har mange blitt dyttet over noen digitale terskler. Men mye av det som har preget arbeidet vårt i 2020 vil vi ikke fortsette med fullt ut, sier direktør Pål Molander i STAMI.

Før pandemien hadde halvparten av Norges arbeidstakere allerede mulighet til å jobbe fra hjemmekontor.

– Likevel var det ikke mange som benyttet seg av det i særlig stor grad. De ønsker å være en del av kultur og samhandling på arbeidsplassen, og da er det best å være til stede. Den klart viktigste faktoren er om bruk av hjemmekontor er frivillig eller pålagt. Under pandemien har mange jobbet fra tvunget hjemmekontor – det har altså ikke vært noen form for fleksibilitet, fortsetter han.

Tilknytning til arbeidsplassen

Et annet sentralt poeng er omfanget av fjernarbeid.

– I de fleste spørreundersøkelser underveis i pandemien er det svært få som svarer at de ønsker kun å jobbe hjemmefra når hverdagen normaliseres. Men mange, spesielt de som jobber i akademiske yrker, svarer at de ser for seg en kombinasjon, sier Molander.

Type jobb spiller også inn.

– Telefonselgere og saksbehandlere er eksempler på yrker som har mer kontakt med kunder og klienter enn de samhandler med kolleger. For dem kan tilknytningen til arbeidsplassen og kollegaer være svakere, poengterer han.

Kontorlandskap er heller ikke den beste løsningen for alle typer arbeid.

– Hvis du må sitte med øreklokker for å kunne konsentrere deg er kontorlandskap en ugunstig løsning. Tidligere forskning viser også at åpne landskap kommer dårlig ut når det gjelder smittevern. Det fører også til vesentlig høyere sykefravær og frafall, opplyser han.

Flere bedrifter bygger om sine kontorlandskap for å tilpasse seg den nye hverdagen etter pandemien.

– Mulighet for en dag eller to på hjemmekontor i uka og resten på jobb, tror jeg er en løsning mange selskaper vil ende med. Og som vil fungere godt –forutsatt at det er basert på frivillighet, sier Molander.

Grensene viskes ut

Fjernledelse er krevende, men i et arbeidsliv så tillitsbasert som det norske har dette tross alt fungert bra for mange ledere.

– Faren er imidlertid at for stor grad av autonomi og tillit kan føre til at lederen oppleves som helt borte. Dermed forsvinner følelsen av sosial støtte og det å bli sett både av leder og kolleger. Viktigheten av ledere som har kontakt med sine ansatte er godt dokumentert, understreker Molander.

Å finne en god balanse mellom å gi arbeidstakerne frihet og samtidig følge med uten å være kontrollerende kan være en utfordring når det kommer til fjernledelse.

Hyttekontor med innlagt skitur i lunsjen virker kanskje fristende, men prisen kan bli høy på lang sikt.

del

– Siden koronakrisen oppsto nærmest over natta var det få bedrifter som hadde etablert gode systemer for å følge opp arbeidstakerne på hjemmekontor. Hvis bruk av hjemmekontor fortsetter som nå, kan det tenkes at frihetsrommet for arbeidstakere reduseres. Det er naturlig at arbeidsgivere med tiden, når arbeidslivsdugnaden vi nå står i er over, vil forvente tilsvarende fleksibilitet i retur, sier Molander.

Hyttekontor med innlagt skitur i lunsjen virker kanskje fristende, men prisen kan bli høy på lang sikt.

– Det forutsetter jo at du i stedet jobber utover kvelden. Dermed vil grensene mellom arbeidsliv og privatliv viskes ut, og det forventes at du er tilgjengelig større deler av døgnet. Vi vet at et grenseløst arbeidsliv hvor du alltid er delvis på jobb er belastende og en viktig risikofaktor, sier han.