Endring av lønn i lys av styringsretten

Styringsretten gir arbeidsgiver rett til å lede og organisere virksomheten, men når det kommer til lønn, er det ikke helt rett frem. I denne artikkelen får du svar på hva styringsretten betyr for lønnsfastsettelse og justeringer – og hvordan det kan påvirke deg.

Denne teksten er en av fire artikler på Ledernes temaside om arbeidsgivers styringsrett. Her finner du alle Ledernes artikler om temaet: Klikk her

Kan arbeidsgiver sette meg ned i lønn ved hjelp av styringsretten?

Arbeidsgivers styringsrett gir en generell adgang til å treffe beslutninger som angår arbeidstakernes arbeidsforhold, men denne retten er ikke ubegrenset. Når det gjelder lønn, er styringsretten begrenset av flere faktorer, blant annet arbeidsavtalen, tariffavtaler og arbeidsmiljøloven.

Lønn er en sentral del av arbeidsavtalen, og avtalen er juridisk bindende for begge parter. Arbeidsgiver kan derfor ikke ensidig endre lønnen til en ansatt uten samtykke, med mindre det foreligger klare hjemler for dette. En ensidig lønnsreduksjon fra arbeidsgiver vil som hovedregel ligge utenfor styringsretten, og kan være ulovlig.

I noen tilfeller kan arbeidsgiver ha rett til å endre lønnsnivået som en del av større organisatoriske endringer, som ved omorganisering eller nedbemanning. Dette må imidlertid skje innenfor rammene av loven og avtaleverket, typisk i form av en endringsoppsigelse. Arbeidsgiver må kunne dokumentere saklig grunn for endringen, og arbeidstakerens rettigheter må ivaretas.

Arbeidsgiver har derimot frihet til å øke lønnen til ansatte, da dette ikke innebærer en negativ endring for arbeidstakeren. En lønnsøkning kan være et resultat av forhandlinger, prestasjoner eller endringer i ansvarsområder.

Lønnstillegg og bonusordninger

Når det gjelder lønnstillegg og bonusordninger, er det viktig å skille mellom ordninger som er direkte regulert i avtale, f. eks arbeidsavtale eller tariffavtale, og ordninger som er en del av arbeidsgivers administrative ordninger. Denne forskjellen har stor betydning for i hvilken grad arbeidsgiver kan endre eller fjerne ordningen ensidig.

Dersom lønnstillegg eller bonusordninger er spesifikt regulert i arbeidsavtalen, utgjør de i utgangspunktet en del av de individuelt avtalte vilkårene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette betyr at arbeidsgiver ikke kan endre eller fjerne slike ordninger uten samtykke fra arbeidstaker, med mindre det foreligger en saklig grunn og endringen gjennomføres som en endringsoppsigelse. Når slike ordninger er avtalt, har arbeidstaker en sterkere beskyttelse mot endringer, og arbeidsgiver må forholde seg til avtalen som en juridisk forpliktelse.

Lønnstillegg og bonusordninger som ikke er regulert i arbeidsavtalen, men som er innført som en del av arbeidsgivers interne retningslinjer eller administrative ordninger, gir arbeidsgiver større fleksibilitet. Slike ordninger faller normalt inn under arbeidsgivers styringsrett, og arbeidsgiver kan i utgangspunktet endre, tilpasse eller fjerne dem ensidig, så lenge det skjer på en saklig og forsvarlig måte.

Selv om arbeidsgiver har styringsrett over slike ordninger, må endringer eller fjerning av ordningen kommuniseres tydelig til de ansatte, og arbeidsgiver må unngå å handle vilkårlig eller diskriminerende.

Har jeg krav på årlig lønnsjustering?

Lønnsjusteringer er en naturlig del av arbeidsforholdet. For ledere og ansatte med betrodde stillinger, som ofte har høy grad av ansvar og innflytelse over egen arbeidshverdag, er det viktig å forstå hvordan styringsretten påvirker prosessen.

Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelser om lønn annet enn at det skal utbetales et vederlag for arbeidet som utføres. Hva som er et fornuftig og rimelig vederlag derimot, er overlatt til partene å finne ut av. Lønn er derfor i utgangspunktet et forhandlingsspørsmål mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og det er ikke nødvendigvis alltid så lett. De fleste tariffavtaler har likevel bestemmelser om lønn, lønnssamtale og lønnsforhandlinger. Dette legger noen føringer som partene må følge når lønn skal fastsettes. Dersom det ikke er en tariffavtale på arbeidsplassen, kan det også følge av virksomhetens interne retningslinjer eller arbeidsavtalen.

For ansatte som er omfattet av en tariffavtale, vil lønnsforhandlingene ofte skje gjennom tillitsvalgte og fagforeninger. Tillitsvalgte representerer en gruppe med ansatte og forhandler med arbeidsgiver på vegne av disse. Denne kollektive forhandlingsretten er med på å begrense arbeidsgiver sin styringsrett, da selve forhandlingene gjerne er regulert i avtalen.

På arbeidsplasser uten tariffavtale, og for ansatte som ikke har en tillitsvalgt, vil lønnsjusteringen normalt være en ensidig beslutning fra arbeidsgiver, basert på bedriftens interne retningslinjer og vurderinger. Således er det i stor grad opp til arbeidsgiver om det skal gis en lønnsjustering og i så fall hvor mye, men arbeidsgiver må fremdeles utøve styringsretten på en saklig måte. Det er viktig at du setter deg inn i hvilke kriterier du blir vurdert etter og hvordan du kan levere på disse.

Her finner du Ledernes beste tips til lønn og lønnsforhandlinger: Lønn og lønnsforhandlinger | Lederne

Her kan du lese mer:

• Arbeidsgivers styringsrett
• Endring av arbeidssted
• Endring av arbeidsoppgaver