Vet du hva som skjer med deg om du alltid er pålogget?

Du blir vekket av vekkeklokka på mobilen. Etter at du har slått den av, ser du at det har kommet inn både Snapchatvarsler, mailvarsler og Facebookvarsler. Kanskje du også har fått et nyhetsvarsel fra en av avisene du følger, om hva som har skjedd i verden mens du sov. Du bare må sjekke noe av det før du kommer deg ut av senga. Under frokosten leser du videre, og det du ikke rekker før du løper ut av døra leser du på bussturen til jobb. Da får du også sjekket de siste mailene som har tikket inn, og kanskje også svart på noen av dem. Selv om du ikke har startet på jobb ennå.

Du er på jobb i åtte timer, sitter kanskje foran en pc-skjerm store deler av dagen, og følger med på hva som tikker inn på mobilen. Man skynder deg i barnehagen for å hente barna, rekker samtidig å svare på en telefonsamtale og en mail fra en kollega. Du bare må lese en artikkel du kom på under middagen – og når barna er i seng, kan du endelig koble av og surfe på nettbrettet i sofaen – samtidig som du ser på favorittserien på TV.

Ødelegger søvnen

Kjenner du deg igjen? I så fall er du nok ikke alene, skal vi tro psykologspesialist Bente Arntzen. Hun har bred erfaring og kompetanse innen avhengighetsproblematikk, og mener digitaliseringen er med på å utfordre hjernen vår. Vi er «på» hele tiden. Kanskje uten at vi tenker over det. Men hva gjør det egentlig med oss?

Det blå lyset som er i både nettbrettene, mobiltelefonene og TVen er med på å forstyrre søvnen vår.

Bente Arntzen, psykologspesialist

del

– La oss sammenligne det med noe helt annet. Du har som mål å bli en bedre jogger. Derfor trener du, men du vet også godt at du er avhengig av restitusjon og hvile for å bli bedre. Om ikke kollapser du. Det samme gjelder stress. Du må finne balansen mellom stress og hvile, hvis ikke blir du utbrent. Både psykisk og fysisk er det mange prosesser som er bygget opp slik i kroppen. Du må ha en balansegang, og det gjelder også for hjernen. Mye av det som skjer på datamaskinene og mobiltelefonene er veldig hjernestimulerende, og om du ikke lar hjernen få hvile kan du fort oppleve angst, uro og få konsentrasjonsvansker, sier hun.

Så selv om du synes det er avslappende å surfe på mobilen eller nettbrettet når du kommer hjem fra jobb, kan det fort bli for mye for hjernen – om du ikke lar den få hvile i blant.

– Vi er vant til å tenke på hjernen som en datamaskin – vi lagrer ting i hukommelsen og minne. Men hjernen vår er faktisk ikke en datamaskin. Tar vi ikke hensyn til det, så vil det kunne føre til overstimulering av hjernen, noe som kan påvirke både hukommelse, evne til refleksjon og psyken. I tillegg er det blå lyset som er i både nettbrettene, mobiltelefonene og TVen med på å forstyrre søvnen vår, sier Berntzen.

Dårlig konsentrasjon 

Det går jo fort å lese og svare på en mail fra sofaen. Det er jo ikke så farlig om noen ringer og lurer på noe jobbrelatert i ferien, eller om du tar fem minutter og svarer på en henvendelse en gang i blant, tenker du kanskje. Men er du tilgjengelig og «på» hele tiden, kan det føre til overstimulering av hjernen. Dette kan medføre at du blir dårligere til å konsentrere deg og du kan få stressymptomer som indre uro og angst.

Skremmende eksperiment 

Hun forteller om et forskningsforsøk hvor en gruppe mennesker fikk presentert en liste med ord de skulle huske. Dagen etter har de ikke problemer med å huske hele ordlisten. Så blir de presentert for en ny ordliste, og rett etter de har lært seg den, så får de enda en ny ordliste de skal huske. Dagen etter husket folk lite fra den første ordlisten. Da de derimot fikk to timers pause mellom den første og den andre ordlisten, hadde ingen problemer med å huske den første listen de fikk presentert.

Arntzen mener eksempelet er et resultat av at når informasjon skal overføres til langtidshukommelsen, må det bygges nye forbindelser mellom nerveceller. Dette er en biologisk prosess, der molekyler skal bygges sammen. Det kan ta opp til en time før den nye forbindelsen er bygget ferdig og informasjonen er festet i hukommelsen. Forstyrrelser i denne byggetiden kan føre til at informasjonen ikke lagres. Sammenliknet med lynraske datamaskiner, der informasjonen blir lagret med et tastetrykk, så er biologiske prosesser som hukommelse og refleksjon langsomme.

Før så klarte folk stort sett å sitte i 45 minutter i strekk å jobbe, mens nå distraherer vi oss selv etter 7 til 8 minutter.

Bente Arntzen, psykologspesialist

del

Forstyrrer hukommelsen

– Er vi pålogget hele tiden, oversvømmes hjernen med informasjon som den ikke får tid til å bearbeide. Hjernen rekker ikke å bygge hukommelsessporene ferdig før ny informasjon er på vei inn. Dette kan forstyrre både hukommelse, vurderingsevne og evne til refleksjon, sier hun, og legger til at det også går utover evnen til å ha empati og medfølelse.

– Jo mer distrahert du er, desto dårligere er du på å føle empati og medfølelse. Overstimulering kan føre til angst og uro, og rett og slett forstyrre relasjonene våre til andre mennesker, sier hun.

Selv om hun på ingen måte mener å si at digitaliseringen som skjer rundt oss bare er farlig, mener hun det er viktig at både arbeidsgiver og folk flest er bevisst på hvor viktig det er med restitusjon og hvile for hjernen.

– Før så klarte folk stort sett å sitte i 45 minutter i strekk å jobbe, mens nå distraherer vi oss selv etter 7 til 8 minutter. Da klarer vi ikke mer. Vi må hente oss vann, sjekke mobilen eller gjøre noe annet. Og det er jo kjedelig og lite effektivt i arbeidslivet, sier Arntzen.

Forbilder i verden

Den nye loven som ble innført i Frankrike fra 1. januar 2017 er et eksempel på at det tas grep for at digitaliseringen ikke skal gå ut over folks privatliv. Det må legges til rette for et skille mellom jobb og fritid. De franske arbeidsmiljøbestemmelsene gir de ansatte rett til å være frakoblet etter kontortid, som et forsøk på å få bukt med «always on»-arbeidskulturen.

Den nye loven krever at virksomheter over 50 ansatte setter i verk tiltak som regulerer bruken av jobbmail, smarttelefon eller andre digitale enheter utenom arbeidstid. Dermed kan ingen få sparken fordi de har vært utilgjengelig for arbeidsgiver på e-post eller telefon etter arbeidstid. Frankrike er dermed det første landet i verden som sikrer «retten til å være frakoblet» i et arbeidsmarked som blir mer og mer digitalisert.

I en artikkel i Dagsavisen kommer det fram at franske bedrifter ser på flere mulige løsninger for å tilpasse seg den nye loven. Blant annet vil en fransk bedrift forby ansatte å svare på e-post mellom klokken 18.30 og klokken 07, men tillater de ansatte å være pålogget e-post. Den franske mobilgiganten Orange foreslår å innføre automatiske varslinger for e-post etter jobb, med beskjeden: «Vil du virkelig sende denne mailen?».

Sletter e-post i ferien

Også Tyskland er et av landene som ser på muligheter for hvordan de kan få et tydeligere skille mellom arbeids og fritid. Volkswagen har stengt servere for e-post for tusen ansatte med smarttelefon mellom klokken 18.15 og 07, samt i helgene. Og om du sender en mail til en ansatt i den tyske bilprodusenten Daimler i ferien, vil du kanskje bli litt overrasket over autosvaret.

Da får du nemlig beskjed om at personen er på ferie og ikke kan lese mail, og at mailen vil bli slettet. Hvis det ikke det er noen der, så får du beskjed om å sende mailen på nytt etter ferien. Selskapet forteller at de nesten utelukkende har fått positiv respons på tiltaket. Det at flere har respondert med å si at de skulle ønske de kunne gjøre det samme på sin arbeidsplass.

Husk å dagdrømme

Statistikk fra levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå viser at 47 prosent av norske ledere både leser og svarer på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstid hver dag. 21 prosent svarer at det ofte eller alltid er krav på jobb som forstyrrer hjemmeliv og familieliv. IKT-rådgivere, sivilingeniører og ansatte i undervisningsyrker er de som oftest svarer at de tar med seg jobben hjem.

– Hvis vi skal ha et godt liv, må vi huske å koble av. Og hvis vi skal tenke at vi skal være produktive på jobb, bør vi både sove og være uthvilt, sier psykologspesialist Arntzen.

Hun blir ikke overrasket om det kommer lignende regler som i Frankrike til Norge.

– Det er så usunt for oss ikke å ha et klart skille mellom jobb og fritid. Vi trenger rett og slett ferie, oppfordrer hun.

Og det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Pausene trenger ikke vare lenge, men de må være der. Folk som er rammet av uro og stress har ofte nærmest mistet evnen til å slappe av, sier Arntzen. Hun oppfordrer derfor alle til å lære seg avslapningsøvelser, som også vil lære hjernen å slappe av.

– Da man tok buss eller tog i «gamle dager» satt man ofte og så ut av vinduet, og det tok ikke lang tid før tankene begynte å vandre. Vi må bli flinkere til å dagdrømme igjen. Det gjør man ikke ved å se inn i en mobil eller dataskjerm, sier Arntzen.