Vet du hva som skjer med deg om du alltid er pålogget?

Du blir vekket av vekkeklokka på mobilen. Etter at du har slått den av, ser du at det har kommet inn både Snapchat-, mail- og Facebook-varsler. Kanskje du også har fått et nyhetsvarsel fra en av avisene du følger, om hva som har skjedd i verden mens du sov. Du bare må sjekke noe av det før du kommer deg ut av senga. Under frokosten leser du videre, og det du ikke rekker før du løper ut av døra leser du på bussturen til jobb. Da får du også sjekket de siste mailene som har tikket inn, og kanskje også svart på noen av dem. Selv om du ikke har startet på jobb ennå.

Du er på jobb i åtte timer, sitter kanskje foran en pc-skjerm store deler av dagen, og følger med på hva som tikker inn på mobilen. Man skynder deg i barnehagen for å hente barna, rekker samtidig å svare på en telefonsamtale og en mail fra en kollega. Du bare må lese en artikkel du kom på under middagen – og når barna er i seng, kan du endelig koble av og surfe på nettbrettet i sofaen – samtidig som du ser på favorittserien på TV.

Ødelegger søvnen

Kjenner du deg igjen? I så fall er du nok ikke alene, skal vi tro psykologspesialist Bente Arntzen. Hun har bred erfaring og kompetanse innen avhengighetsproblematikk, og mener digitaliseringen er med på å utfordre hjernen vår. Vi er «på» hele tiden. Kanskje uten at vi tenker over det. Men hva gjør det egentlig med oss?

Det blå lyset som er i både nettbrettene, mobiltelefonene og TVen er med på å forstyrre søvnen vår.

Bente Arntzen, psykologspesialist

del

– La oss sammenligne det med noe helt annet. Du har som mål å bli en bedre jogger. Derfor trener du, men du vet også godt at du er avhengig av restitusjon og hvile for å bli bedre. Om ikke kollapser du. Det samme gjelder stress. Du må finne balansen mellom stress og hvile, hvis ikke blir du utbrent. Både psykisk og fysisk er det mange prosesser som er bygget opp slik i kroppen. Du må ha en balansegang, og det gjelder også for hjernen. Mye av det som skjer på datamaskinene og mobiltelefonene er veldig hjernestimulerende, og om du ikke lar hjernen få hvile kan du fort oppleve angst, uro og få konsentrasjonsvansker, sier hun.

Så selv om du synes det er avslappende å surfe på mobilen eller nettbrettet når du kommer hjem fra jobb, kan det fort bli for mye for hjernen – om du ikke lar den få hvile i blant.

– Vi er vant til å tenke på hjernen som en datamaskin – vi lagrer ting i hukommelsen og minne. Men hjernen vår er faktisk ikke en datamaskin. Tar vi ikke hensyn til det, så vil det kunne føre til overstimulering av hjernen, noe som kan påvirke både hukommelse, evne til refleksjon og psyken. I tillegg er det blå lyset som er i både nettbrettene, mobiltelefonene og TVen med på å forstyrre søvnen vår, sier Berntzen.

Dårlig konsentrasjon 

Det går jo fort å lese og svare på en mail fra sofaen. Det er jo ikke så farlig om noen ringer og lurer på noe jobbrelatert i ferien, eller om du tar fem minutter og svarer på en henvendelse en gang iblant, tenker du kanskje. Men er du tilgjengelig og «på» hele tiden, kan det føre til overstimulering av hjernen. Dette kan medføre at du blir dårligere til å konsentrere deg og du kan få stressymptomer som indre uro og angst.

Skremmende eksperiment 

Hun forteller om et forskningsforsøk hvor en gruppe mennesker fikk presentert en liste med ord de skulle huske. Dagen etter har de ikke problemer med å huske hele ordlisten. Så blir de presentert for en ny ordliste, og rett etter de har lært seg den, så får de enda en ny ordliste de skal huske. Dagen etter husket folk lite fra den første ordlisten. Da de derimot fikk to timers pause mellom den første og den andre ordlisten, hadde ingen problemer med å huske den første listen de fikk presentert.

Arntzen mener eksempelet er et resultat av at når informasjon skal overføres til langtidshukommelsen, må det bygges nye forbindelser mellom nerveceller. Dette er en biologisk prosess, der molekyler skal bygges sammen. Det kan ta opptil en time før den nye forbindelsen er bygget ferdig og informasjonen er festet i hukommelsen. Forstyrrelser i denne byggetiden kan føre til at informasjonen ikke lagres. Sammenliknet med lynraske datamaskiner, som lagrer informasjon med et tastetrykk, fungerer biologiske prosesser som hukommelse og refleksjon langsomt.

Før så klarte folk stort sett å sitte i 45 minutter i strekk å jobbe, mens nå distraherer vi oss selv etter 7 til 8 minutter.

Bente Arntzen, psykologspesialist

del

Forstyrrer hukommelsen

– Er vi pålogget hele tiden, oversvømmes hjernen med informasjon som den ikke får tid til å bearbeide. Hjernen rekker ikke å bygge hukommelsessporene ferdig før ny informasjon er på vei inn. Dette kan forstyrre både hukommelse, vurderingsevne og evne til refleksjon, sier hun. Hun  legger til at det også går utover evnen til å ha empati og medfølelse.

– Jo mer distrahert du er, desto dårligere er du på å føle empati og medfølelse. Overstimulering kan føre til angst og uro, og rett og slett forstyrre relasjonene våre til andre mennesker, sier hun.

Selv om hun på ingen måte mener å si at digitaliseringen som skjer rundt oss bare er farlig, mener hun det er viktig at både arbeidsgiver og folk flest er bevisst på hvor viktig det er med restitusjon og hvile for hjernen.

– Før så klarte folk stort sett å sitte i 45 minutter i strekk å jobbe, mens nå distraherer vi oss selv etter 7 til 8 minutter. Da klarer vi ikke mer. Vi må hente oss vann, sjekke mobilen eller gjøre noe annet. Og det er jo kjedelig og lite effektivt i arbeidslivet, sier Arntzen.

Forbilder i verden

Frankrike innførte allerede i 2017 en lov med hensikt om å få bukt med «always on»-arbeidskulturen. Det er et godt eksempel på at det tas nasjonale grep for at digitaliseringen ikke skal gå ut over arbeidstakernes privatliv. De franske arbeidsmiljøbestemmelsene gir de ansatte rett til å være frakoblet etter kontortid. De legger til rette for at virksomheter skal skille mellom jobb og fritid.

Loven krever at virksomheter over 50 ansatte setter i verk tiltak som regulerer bruken av jobbmail, smarttelefon eller andre digitale enheter utenom arbeidstid. Dermed kan ingen få sparken fordi de har vært utilgjengelig for arbeidsgiver på e-post eller telefon etter arbeidstid. Frankrike blir dermed det første landet i verden som sikrer arbeidstakere «retten til å være frakoblet» i et arbeidsmarked som blir mer og mer digitalisert.

Husk å dagdrømme

Statistikk fra levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå fra 2022 viser at 23 prosent opplever at det forventes at man skal være tilgjengelig for jobbhendvendelser i fritiden. 31 prosent svarer at det ofte eller alltid er krav på jobb som forstyrrer hjemmeliv og familieliv. Lærere og ansatte i undervisningsyrker er de som oftest svarer at de tar med seg jobben hjem.

– Hvis vi skal ha et godt liv, må vi huske å koble av. Og hvis vi skal tenke at vi skal være produktive på jobb, bør vi både sove og være uthvilt, sier psykologspesialist Arntzen.

Hun blir ikke overrasket om det kommer lignende regler som i Frankrike til Norge.

– Det er så usunt for oss ikke å ha et klart skille mellom jobb og fritid. Vi trenger rett og slett ferie, oppfordrer hun.

Og det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Pausene trenger ikke vare lenge, men de må være der. Folk som er rammet av uro og stress har ofte nærmest mistet evnen til å slappe av, sier Arntzen. Hun oppfordrer derfor alle til å lære seg avslapningsøvelser, som også vil lære hjernen å slappe av.

– Da man tok buss eller tog i «gamle dager» satt man ofte og så ut av vinduet, og det tok ikke lang tid før tankene begynte å vandre. Vi må bli flinkere til å dagdrømme igjen. Det gjør man ikke ved å se inn i en mobil eller dataskjerm, sier Arntzen.

Artikkelen er første gang publisert 5. mai 2017